Den er for tiden et stort engasjement rundt utviklingen av slakteriet på Steinkjer. Det bondeeide Nortura-anlegget er en av regionens største arbeidsplasser, og foredler råvare fra en innovativ og offensiv svinenæring. At vi nå står i en situasjon der vi risikerer å miste mye av den regionale verdiskapingen er dramatisk, en bekreftelse på at dagens utvikling går i feil retning for det norske landbruket.
Ingen må tro at dette fra landbrukets side er en ønsket utvikling.
Lignende kamper har de siste årene blitt utkjempet over store deler av landet. Det som en gang var en desentralisert industristruktur, er i dag i ferd med å bli samlet til få og store anlegg. Arbeidsplasser og foredling sentraliseres til befolkningstette områder langt fra primærprodusentene, en direkte motsatt utvikling av det som er målet til et samlet norsk landbruk. Optimal utnyttelse av ressursene der de ligger.
Det er ikke uten grunn at næringa de siste årene har ropt et alvorlig varsku for rammevilkårene til de norske landbrukssamvirkene. Det er ikke uten grunn at vi har løftet frem verdien av nettopp samvirkenes posisjon ved enhver anledning, og i alle jordbruksoppgjør. Det er ikke tomme ord og trusler når vi har påpekt at dramatisk sviktende markedsandeler for de bondeeide, norske samvirkebedriftene vil få store konsekvenser for framtidig norsk matproduksjon.
Regionrådet stiller seg bak kommunestyrevedtak: – Nortura kan ikke delvis flagge ut fra regionen
Dessverre har ikke flertallet lyttet til våre advarsler. Den offensive landbrukspolitikken har ligget i en mangeårig dvale, til fordel for en tro på at markedet løser alt. De siste års politikk er et bevis på at frislipp og forenkling ikke er veien til bedre resultater. Nå ser vi for alvor at politikk har konsekvenser.
Kan vi tenke oss at Nortura av økonomiske årsaker er presset til å ta beslutninger som får dramatiske konsekvenser for lokale arbeidsplasser, anleggsstruktur og produksjon?
Ikke fordi de mener det er riktig, men fordi de må?
Kan vi tenke oss at alternativet til Nortura er å kaste kortene, å gi opp?
Velge å konkurrere på samme vilkår som resten av kjøttbransjen?
Hva skjer da?
De bondeeide, norske samvirkebedriftenes funksjon er en avgjørende del av den norske landbruksmodellen. Uten disse er det umulig med matproduksjon i hele landet. Ingen annen aktør vil i fremtiden hente bøndenes produkter uansett hvor de er produsert. Dette er fordi de norske samvirkeforetakene har henteplikt, det er derfor vi fortsatt har bønder i hele landet. Dette er en del av samfunnskontrakten til det norske landbruket.
Knallhard beskjed fra kommunestyret: – Vi finner oss ikke i at Nortura vurderer å flytte skjæringa
Men alt dette betinger at de bondeeide samvirkeforetakene har økonomiske forutsetninger og muskler til å ivareta disse oppgavene. Og det handler om landbrukspolitikk.
Det er dette som er bakgrunnen for kampen som i disse dager kjempes på Steinkjer. Den aktive bonde står i en historisk krevende økonomisk situasjon. Hvordan kan man forlange at den samme bonden skal bruke penger på tilknyttede distriktsarbeidsplasser, når en ikke evner å betale for sin egen?
Situasjonen på Norturaanlegget på Steinkjer er et bevis på at økonomien til den norske bonden påvirker arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Nå kreves det politisk vilje til å snu den dramatiske utviklingen. Vi forventer en ny kurs fra den nye regjeringen. En satsing på landbruket er en satsing på distriktsarbeidsplasser, trygg mat og verdiskaping i hele landet.