«Nå må vi ikke ødelegge den gode stemninga»

Pass på ikke å heve stemmen – her skal det drives politikk på Steinkjer-vis.

Foto: Leif Arne Holme

Det må som regel noen inn utenfra for å fortelle at keiseren ikke har noen klær på. Arild Pedersen (Ap) – som nylig flyttet til Steinkjer fra Verdal, hvor han har sittet som leder – gikk lørdag ut og hevdet at Senterpartiet forsøkte å tie i hjel enhver debatt.

– Det er bestandig hauet på fisken som råtner først, og så sprer det seg til resten. Hele organisasjonen får lide for berøringsangsten til ledelsen. Det verste er ikke å ta en dårlig beslutning, men å ikke ta en beslutning i det hele tatt, sa han i vårt intervju med ham.

Dette utspillet kom på bakgrunn av opplysningen fra økonomisjef Øystein Larsen om at Steinkjer kommune vil være på ROBEK-lista innen tre år, hvis ingen foretar seg noe. Debatten om skolestruktur ble utsatt til etter kommunevalget om 2,5 år, så hvordan man skal klare dette, har ingen svar på.

Dagen før Pedersens utspill ble det kjent at Per-Ole Austmo sa opp stillinga si som enhetsleder i kommunen, i protest mot det han kalte «tannløse politikere». At det har blitt gnisninger mellom politikere og administrasjon, er ikke så rart, med tanke på at ansvaret for den økonomiske situasjonen var blitt forsøkt skjøvet over på økonomisjefen og kommunedirektøren.

Også Arild Pedersens gruppeleder, May Britt Lagesen (Ap), mener at stemmene som ønsker å ta vanskelige debatter blir overkjørt av den politiske posisjonen, anført av Sp. – Man oppfattes som en kranglefant hvis man prøver å sette vanskelige saker på dagsorden, sa Lagesen til Steinkjer24 tirsdag.

I stedet for å ta skolestrukturdebatten, vedtok et enstemmig kommunestyre å i praksis legge debatten død i minst 2,5 år. Da man så kalte inn til strategisamling om den stadig økende trusselen for å havne på ROBEK-lista, forsøkte ordføreren å lukke krisemøtet for pressen.

Etter påtrykk fra Steinkjer24 ​og enkelte lokalpolitikere, og​ med påpekninger om at dette var lovstridig, ble det likevel åpnet. Tallene som kom frem i møtet var rystende.

– Vi har ikke nok penger. Jeg har vært med i politikken i 22 år og jeg har aldri hørt ordet ROBEK knyttet til Steinkjer. Det vil vi ikke, og da må vi ta ansvar. Ingen vil legge ned skoler. Vi må se på alle muligheter, deriblant hva som er godt nok – struktur, lengre ventelister, økt eiendomsskatt og gebyr. Kanskje blir det en blanding av alt dette, sa Gjertrud Holand (SV) under diskusjonen på strategisamlingen. «Av og til føler jeg at vi stikker hodet i sanden og håper det forsvinner», oppsummerte Holand.

Håvard Krogstad-Wiborg (Rødt) var heller ikke nådig. – Vi må ta debatten eller bevilge mer penger til skolen, sa han.

Alle protestene til tross – melodien fra posisjonen ser ut til å være den samme. «Jeg synes det er en veldig lite konstruktiv inngang», uttalte ordfører Anne Berit Lein, i respons på Arild Pedersens innlegg.

– Her har vi hatt en annen kultur for debatt om hvordan vi skal utvikle Steinkjer. Den tonen Pedersen tar har jeg ikke behov for å videreføre, og jeg ønsker å bidra til å utvikle Steinkjer på en annen måte enn den retoriske formen der, la Lein til.

Mønsteret er nærmest overtydelig: man ønsker rett og slett ikke at ting skal komme til overflaten. «En annen kultur for debatt», som Anne Berit Lein kaller det, vil i praksis si at man gravlegger hele diskusjonen. Sett utenfra kan det virke som om Steinkjer kommune aller helst ser at man blir enige på bakrommet om ikke å snakke om problemet.

Det minner mest av alt om orkesteret på Titanic, som ble beordret til å fortsette å spille, for at det ikke skulle oppstå panikk over at båten var i ferd med å synke.

De voksne i rommet, ser ut til å være økonomisjefen og dem som i størst grad blir påvirket av skolenedleggelsene – rektorene. Kari Tiltnes i Skolelederforbundet leverte en henvendelse til kommunen, hvor rektorene sammen ba om at Norconsults kontroversielle rapport måtte bli behandlet nærmere.

Anne Berit Lein skal ha for at hun er flink til å beholde den gode tonen. Problemet er bare at det i dette tilfellet ikke fører oss noe nærmere en løsning på den økonomiske krisa. Det finnes ingen populær måte å håndtere dette på. Den gode stemninga vil på et eller annet tidspunkt ryke uansett. Derfor er man pokka nødt til å ta et standpunkt, og helst litt kvikt.

Håndteringen får meg til å tenke på en lærer jeg hadde på barneskolen, som engasjert utbasunerte: «Alle vant!», hver gang det hadde vært konkurrert i et eller annet.

Hovedforskjellen ligger i at hvis Steinkjer havner på ROBEK-lista, så har alle derimot tapt.