MINNEORD: Det var med bunnløs sorg jeg mottok budskapet om at du hadde gått bort. Vi hadde nettopp hørt hvor godt du likte deg på ungdomsskolen. Det var utrolig trist at det skulle stoppe nå.
Du og jeg startet samtidig på Lø skole. Du som liten og nett førsteklassing og jeg som fersk rektor. Du var en godt likt elev av elevene i klassen og også av de andre elevene på Lø. Dere lekte sammen, og du frydet deg oppe i ufo-husken når de andre elevene i klassen fikk fart på den.
Du elsket fart enten det var i akebakken eller på snøskutertur. Du hadde meningers mot, noe du tydelig viste dersom de voksne ikke helt hadde tenkt det du hadde. Du hadde mye humor, og du var fantastisk glad i musikk.
Og det var stas da du kom innom kontoret mitt, og jeg fikk blåst liv i noen barnesanger jeg lærte for lenge siden. Du lyttet tålmodig til En elefant kom marsjerende og Nede på stasjonen. Du koste deg veldig når det var musikktreff i gymsalen. Ansiktet lyste opp mens du beveget deg til musikken.
Du likte å være der det foregikk. Jeg husker spesielt en gang vi hadde besøk av Magiske Daniel og du plutselig snudde deg mot meg der jeg satt. Du klatret opp i fanget mitt. For en tillitserklæring jeg følte det var. Dette representerte en annen slags magi for meg.
Høsten for litt over et år siden ble du ungdomsskoleelev. Det føltes rart at vi ikke møtte deg i gangene på Lø, men slik er det jo for alle. Etter barneskolen kommer ungdomsskolen, og etter det videregående. Og så skulle det ikke bli slik.
Nå skal vi passe på broren din og søstera di, Ellen, for vi vet at dette kommer til å bli utrolig vanskelig og trist for dem. Takk for alle gode minner du ga oss på Lø skole!
