Vi har kommet godt i gang, men hva skal vi gjøre for kvinners helse?

På tidlig 1800-tallet ble kvinnekroppen sett på som noe uutviklet, men i prinsippet samme slags kropp som den mannlige. I løpet av forrige århundre ble denne forståelsen erstattet av tokroppsmodellen; den sterke maskuline og den svake feminine kroppen – som var forskjellige på alle vis.

Av dette fulgte det at helse framsto som den mannlige kroppens normalstatus, mens kvinnekroppens kjennetegn var periodisitet, labilitet og konstitusjonell svakhet. Ved forrige århundre ble kvinnen rapportert som sykelig og svak, hun gikk oftere til lege og brukte mer medikamenter. Dette var også sterkt preget av klasseskiller. Arbeiderklassekvinnen ble fremstilt som sterk, kraftfull og seksuell, mens borgerkvinnen beskrives som svak, ømskinnet og aseksuell.

Vi skriver 8. mars 2022, og samfunnet har heldigvis kommet et godt stykke lengre enn dette. Men, fortsatt har vi store kunnskapshull når det kommer til kvinners helse. Både fysisk og psykisk.

Om jeg spør deg hva er tegnet på et hjerteinfarkt? Da vil du nok mest sannsynlig svare «brystsmerter som stråler ut i arma»? Men, gjelder det for alle? Er det symptomet hos både kvinner og menn? Om jeg spør deg om du har hørt om pcos? Pmdd? Lipødem? Kjenner du til disse diagnosene? Hvor mye forskning vies disse diagnosene? Dette er diagnoser som kun kvinner kan ha. Vi snakker om cyster på eggstokkene, hormonell ubalanse forut for menstruasjon, opphopning av fettceller som er veldig smertefullt.

Visste du at hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner? Visste du at kvinner kan ha andre symptomer enn menn? Altså andre enn de klassiske brystsmertetegnene. Kvinner kan få akutt innsettende magesmerter og eller ryggsmerter. Det kan være vagere symptomer som svette, kvalme, fornemmelse av å være uvel, følelse av å skulle besvime.

På forskning.no kan man lese en uttalelse fra professor Eva Gerdts at 20 prosent av hjerteinfarkt hos kvinner ikke skyldes en tett blodåre i de såkalte kransarteriene. For disse 20 prosent finnes det ingen behandling, for årsaken til hjerteinfarktet er ukjent. Disse får heller ikke noen medikamentell behandling i etterkant, som vi kjenner som for eksempel blodfortynnende og kolesterolsenkende. Og man kan ofte se at disse kvinnene hyppig kommer i rekontakt med helsetjenesten med nye brystsmerter.

Hjertemedisinene vi har på markedet er i hovedsak testet ut på menn og ifølge kjønnsforskning.no så er det dårlig diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer. Samt manglende kunnskap på hvordan hjertemedikamenter kan virke ulikt for menn og kvinner.

Ifølge professor Eva Gerdts finnes det bare 160 norske vitenskapelige artikler om hjerte- og karsykdom hos kvinner, til tross for at det er den vanligste dødsårsaken. Til sammenligning finnes det 89000 vitenskapelige publikasjoner fra norske institusjoner, om helse.

Hva sier dette oss? Hva vet vi egentlig om kvinners helse?

Det vi vet er at kvinner og menn er fysiologisk ulike, mens hovedfokuset i medisinsk forskning baseres på mannlig fysiologi. Det kan føre til at forskning som ikke tar hensyn til forskjellene mellom kvinner og menn, ikke nødvendigvis er like effektiv for kvinner.

Selv om vi er på full vei mot likestilling i Norge, er det fortsatt forskjeller mellom kvinner og menn. For i Norge er det omtrent like mange kvinner som menn som avlegger doktorgrad. Men vi har færre kvinnelige førsteamanuenser og professorer enn mannlige.

Ifølge data fra Unesco internasjonalt kan vi se at kun 33 prosent av forskere er kvinner, kvinner gis vanligvis mindre forskningsstipend enn mannlige kollegaer, kvinner utgjør bare 12 prosent av medlemsmassen til nasjonale vitenskapsakademier og kvinners arbeid er underrepresentert i forskningstidsskrifter.

Høyre i forrige regjering kom med seks løfter for kvinnehelse. Vi gikk inn for mer forskning og bedre reproduktiv helse. Bedre kreftbehandling som innebærer flere pakkeforløp for bedre kvinnehelse. Høyre ønsket en ny pårørende strategi, da flest kvinner tar omsorgsansvaret.

Det er også viktig for Høyre å løfte kvinners helse i vår bistandsvirksomhet, det være seg satsing på vaksinasjon, utdanning. Helse er bærebjelke for Norges internasjonale satsing. Disse seks løftene minnet ut i igangsettingen av en storstilt NOU om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Et slikt arbeid er ikke blitt gjort på over 20 år.

Vi må stille krav til at kvinnehelse er høyt oppe på agendaen i årene fremover. Kvinner har krav på like god behandling når de oppsøker helsetjenesten som menn. Kvinnesykdommer er et stort helseproblem og det er også et økonomisk problem. Verdien av at folk kan være i arbeid vet vi er verdt mange ganger oljeformuen vår. Å kunne være i jobb gir dessuten opplevelsen av mestring og mening. Vi må sørge for at kvinner får like muligheter.

______________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.