Fylkeskommunen arrangerte nylig årets utgave av Trøndelagsmøtet. Her inviteres beslutningstakere, representanter for næringsliv, arbeidsliv, media og andre til spennende foredrag og debatter om ulike tema. I år sto blant annet sikkerhet og beredskap og det fremtidige arbeidslivet på dagorden. Ikke på ett eneste punkt i programmet hadde arrangørene funnet plass til noen med annen etnisk bakgrunn eller funksjonsnivå. Det er vel ikke innafor i 2023?
Over to dager har kloke hoder brynt seg på ulike utfordringer. I sin appell til forsamlingen kunne Nav-direktør Torbjørn Aas fortelle om behovet for å få flere i arbeid – gjerne blant mennesker med minoritetsbakgrunn og redusert funksjonsnivå. Men selv ikke da var det naturlig med mangfoldsrepresentasjon på scenen. Denne mangelen viste seg også blant publikum. Kun et par-tre mennesker av over tohundre hadde tilsynelatende en annen bakgrunn. De lyste til gjengjeld opp som brune kaffeflekker på en hvit duk.
Jeg har vanskelig for å tro at Trøndelag med sine 450 tusen innbyggere er blottet for gode representanter med mangfoldsbakgrunn.
Men hvorfor lager jeg sak av dette? Vel, fordi representasjon betyr noe. Fordi mennesker former virkeligheten for hverandre. Når våre fremste representanter innenfor politikk, akademia og samfunnsliv tar beslutninger og prioriterer, er det med utgangspunkt i virkeligheten slik de ser den. Ved å ekskludere samfunnsgrupper, bidrar vi til å gjøre dem usynlige. Deres behov og krav kommer mindre frem. Og vi risikerer å ende opp i et samfunn med større forskjeller, og der ulike grupper ikke ser hverandre i øyehøyde. Det kan ikke Trøndelagsmøtet bidra til.
Dette innlegget ble først publisert hos Midtnorskdebatt.
__________
Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.