Onsdag legges budsjettet for økonomiperioden 2022–2025 frem for de folkevalgte i Steinkjer. Steinkjer kommune har kommet i en mer anstrengt økonomisk situasjon enn tidligere grunnet flere årsaker. Det er satt i gang kortsiktige tiltak for å ta ned kostnadsnivået der det lar seg gjøre med mål om å redusere årets underskudd. Økonomien vil også fremover være mer presset enn tidligere på grunn av økte behov innen eldreomsorgen, flere yngre med større hjelpebehov, en kostnadskrevende og desentralisert struktur innen helseetaten og oppvekstetaten med mange små enheter, økte behov innen barnevernstjenesten, oppvekstreformen og økte renter. Det kreves derfor nå godt planlagte og strategiske tiltak for å få balanse i økonomien.

Personalkostnadene utgjør om lag 60 prosent av driftsbudsjettet. Kommunedirektørens forslag til budsjett legger opp til både organisatoriske og strukturelle tiltak der antall årsverk må reduseres med om lag 65 stillinger i perioden og driftsbudsjettet skal reduseres samlet med minimum 50 millioner kroner. Det vil bli gjennomført omstillingstiltak i alle deler av organisasjonen. Sykefraværet skal reduseres ned til 6,9 prosent i løpet av perioden noe som vil medføre lavere variable kostnader og økt kvalitet i tjenestene.

Det er budsjettert med lavere overføringer til de kommunale samarbeidsområdene og Steinkjerbygg, og det gjennomføres kostnadsreduserende tiltak i daglig drift. Gebyrene vil øke på de fleste områder for alle med inntekter over 2G og eiendomsskatten vil øke.

Til tross for strammere budsjetter så er det viktig å huske at vi likevel har om lag 2,2 milliarder som skal brukes til å sikre velferden, de kommunale tjenestene og utviklingen av kommunen. Vi må endre arbeidsprosesser, tenke nytt og drive mer effektivt på mange områder for å disponere disse pengene best mulig for innbyggerne. Kommunedirektøren med sin ledergruppe vil sette i gang et utviklingsprogram i tett samarbeid med enhetslederne, tillitsvalgte, ansatte, folkevalgte og innbyggere.

Den demografiske utviklingen utfordrer distriktsstrukturen

Med nedadgående befolkning i mange av bygdene er det krevende å opprettholde tilbudet og kvaliteten både innen oppvekst og helse alle steder innenfor dagens stramme budsjettrammer. Selv om kommunen har prioritert et desentralisert tilbud innen skole så går barnetallsutviklingen likevel i feil retning i flere av grendene og det er vanskelig å snu denne trenden.

Prognosene viser en nedgang på 250 elever samlet innen 2026. Det kreves derfor nytenking, nye løsninger og strukturelle grep som skal gi god nok kvalitet innenfor de gitte økonomiske rammene i budsjettperioden. Det er viktig å se den desentraliserte modellen innen helse og oppvekst i sammenheng når den fremtidige strukturen skal vurderes. Steinkjer sentrum er midt i hjertet av kommunen, omtrent en halvtimes biltur eller busstur fra bygdene rundt byen. Samtidig som hele kommunen skal tas i bruk vil vi måtte sentralisere noe mer av tjenestetilbudet for å effektivisere driften og få balanse i økonomien, noe som bør være mulig med så korte avstander inn til sentrum.

Investeringstakten tas ned en periode

Det er gjennomført og gjennomføres større og nødvendige investeringer i nye formålsbygg som skoler og barnehager, infrastruktur som vann- og avløpsnett, samt et betydelig løft innen digitalisering i både skole, tjenesteleveranse og velferdsteknologi innen helseetaten. Det investeres også tungt innen kulturfeltet, med nyrenovert samfunnshus, kulturhus, renovering av Dampsaga bad og fotballhall. De vedtatte Investeringene er nødvendige for å sikre gode tjenesteleveranser og vil gjøre kommunen enda mer attraktiv. Selv om det er gjennomført flere større investeringer i nye bygg er det fremdeles et behov for å gjøre ytterligere investeringer og da spesielt innen Helseetaten som står foran de største utfordringene. Det er også behov for utbedringer innen skolesektoren. Investeringstakten vil likevel tas ned i starten av økonomiperioden, og oppstart av byggeprosjekter i perioden skal ikke ferdigstilles før etter økonomiplanperioden.

Økt inkludering og et varmere samfunn

En av de største utfordringene i kommunen er et økende utenforskap. Dette er også en nasjonal utfordring. Over 4000 innbyggere i kommunen i arbeidsdyktig alder står utenfor det ordinære arbeidslivet av ulike årsaker. Steinkjer kommune skal vedta en inkluderingsstrategi i desember som skal gi en retning for å styrke arbeidet med å inkludere flere i samfunnet. Lykkes vi bedre på dette området vil det gi økte skatteinntekter og reduserte sosiale kostnader, et bedre lokalsamfunn og et bedre liv for mange.

Bruk av disposisjonsfondet

For å få budsjettet i balanse og for å kunne gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling på en god måte er det de to nærmeste årene lagt opp til en betydelig bruk av disposisjonsfondet. Omstillingen som forventes å koste kommunen 42 millioner skal gi overskudd igjen fra 2024 og disposisjonsfondet må deretter økes for å sikre reservene og fremtidig utviklingskraft.

Steinkjer er en attraktiv kommune Steinkjer er og skal være en motor på Innherred og pådriver for å stimulere til regional utvikling, med fokus på å desentralisere offentlige arbeidsplasser og utvikling av et attraktivt næringsliv i nært samarbeid med Innherreds- og Namdalskommunene. Kommunens styrker som landbrukskommune skal forsterkes gjennom satsinger på innovative grønne næringer i tillegg til det tradisjonelle landbruket.

Den industrielle kompetansen i både Follafoss, Malm og Steinkjer skal benyttes til ytterligere vekst og nyetableringer. Steinkjer som by skal forsterkes som administrasjonssenter og handelsbyen for hele regionen. Dette viktige arbeidet krever innsats fra både politisk hold, administrativ ledelse i kommunen, Steinkjer næringsselskap, miljøene og innbyggerne. I årene fremover skal det jobbes ytterligere med å markedsføre vår attraktive kommune, med en flott by i sterk utvikling, alle bygdesentrene, nærheten til fjell og sjø samt gode oppvekst og levevilkår for ung og gammel.