Det er mye som er kritisk for elevene og lærerne i Steinkjer – og i hele landet – nå. Det kuttes til beinet mens kravene øker. Rammebetingelsene for å være lærer er katastrofale. Løsningen på dette er ikke bare å pøse på med mer målstyring, men en forsvarlig ressurstildeling til barnehage og skole slik at man faktisk kan gjøre jobben man er der for å gjøre!

Christine Agdestein skriver i sitt innlegg 6. september at når man vurderer å endre skolestruktur bør kvalitet være med som en del av beslutningsgrunnlaget. Selvfølgelig bør det det. Der er vi enige. Hun skriver at kommunen må jobbe systematisk med å finne ut hvorfor resultatene er dårlige, og hva som bør gjøres for å bedre læringen. Det bør man, men jeg foreslår at man begynner med å snakke med de ansatte i barnehage og skole – hva trenger de her og nå for en forsvarlig yrkesutøvelse? De fleste vil si ressurser. Nok ansatte. Tid til å møte hvert enkelt barn der de er. Tid til å dekke alles behov. Pusterom til å klare jobben. Flere fagpersoner som drar lasset sammen.

Når man har faglige utfordringer og får dårlige resultater på nasjonal prøve virker det å være Høyres medisin å peke til behov for kompetanseøkning hos lærerne. Det er ironisk at ufaglærte får tette hull i klasserommene over hele landet, mens de såkalt underkvalifiserte, men faktisk kompetente, lærerne videreutdannes etter Høyres modell. At Steinkjer stadig gjør det dårligere på prøvene skyldes ikke mangel på kompetanse og kvalitet i skolen. Det er ikke mangel på kompetente lærere - det er mangel på ressurser og rom til å gjøre jobben de faktisk har kompetanse til å gjøre.

Hva har Høyre og de andre politiske partiene egentlig fått til når én av to rektorer sier skolen har så dårlig økonomi at de må bryte loven? De lovpålagte oppgavene og budsjettene går ikke opp. Bemanningsnormen klarer ikke etterleves. Spesialundervisningstimer som faller bort erstattes ikke. Elevene får ikke det de har krav på!

Det spiller ingen rolle om man får tatt en master når rammevilkårene er på bunn. Øk ressursene i barnehage og særlig på småtrinn så løfter man dem fra første stund. Å legge godt grunnlag er mye enklere enn å tette hull senere. Se verdien av flere roller i skolen som jobber sammen for at læringssituasjonen er best mulig: læreren sammen med fagarbeidere, miljøarbeidere, assistenter, helsesykepleier. Man burde også ha tilgang på sosionomer, rådgivere og barnevernspedagoger. Det faglige får ikke plass uten at det sosiale aspektet er ivaretatt. Ingen lærer godt uten å ha det bra.

Oppvekst og utdanning må sees i et livsløpsperspektiv. Ressurser som brukes på barn i barnehagen legger grunnlaget for ressursene de trenger i grunnskolen og videre i livet. Systematisk arbeid med kvaliteten i skolen er bra - men lytt til lærerne! De har sagt det samme i årevis. Man kan ikke forvente kvalitetsheving samtidig som man hvert eneste år gir dem mindre ressurser. Høyre sier at «en god skole varer livet ut», og det høres fint ut, men skolen kommer aldri til å bli god når man jobber på totalt sparebluss.

Økonomisk sett er det snakk om å spare seg til fant. Utgiftene man sparer i barnehage og skole med kutt og nedleggelser får man igjen i helsevesenet, rus/psykiatri, NAV og politi. En av de mest effektive måtene å sko barna for veien videre i skolen og livet er med tilrettelagte mestringsopplevelser fra ung alder. Dette kan lærerne – de må få tid til å gjøre det!

Unge uføre er en voksende gruppe, der psykiske lidelser utgjør ca. 60 prosent av totalen. Skolehverdagen er en nøkkelfaktor i unge mennesker sin psykiske helse, det er jo åpenbart – dagliglivet deres er der! I et rent økonomisk perspektiv er det en stor kostnad med mennesker utenfor arbeidslivet. Enda viktigere er det menneskelige perspektivet med utenforskap, økt sjanse for psykiske lidelser og selvmord.

Det er nå en pågående streik der lærere presses fra alle kanter for å komme seg tilbake på jobb «for elevenes skyld». Lærerne streiker like mye for elevene sin del som sin egen. Politikere, interesseorganisasjoner, foreldre og flere kommer med hardt skyts og legger ansvaret på lærerne for å ivareta de streikelidende elevene. For eksempel krevde Rådet for psykisk helse en tvungen lønnsnemnd helt i starten av streiken, men burde heller kreve at KS tok ansvar og fant en løsning! Tvungen lønnsnemd så tidlig fratar lærere streikeretten sin. Det blir håpløst å legge press på at lærerne skal gi seg - press heller på systemet rundt som ikke legger til rette for at lærere skal kunne stå i jobben.

Én av tre slutter som lærer og finner arbeid utenfor skoleverket. 50 prosent av lærere har søkt eller vurderer å søke ny jobb utenfor skolen. Dårlige rammevilkår gir høyt sykefravær. Cirka 40.000 lærere har valgt å ikke jobbe i skolen, der årsakene de oppgir er mye knyttet til overbelastning, dårlige arbeidsvilkår og forhold, økende grad av vold og trusler, en lønn som ikke er konkurransedyktig, økende mål- og resultatstyring.

Rammevilkårene for å jobbe med barn i oppvekstsektoren blir verre og verre, og når stadig flere lærere faller fra - hvem skal til slutt være på skolen da? Jaget etter kompetanseheving er en del av disse elendige rammevilkårene. Ingen lærere er imot kompetanseheving i prinsipp, men det er ikke dette som er problemet i norsk skole! Kompetansen finnes!

For en reell kvalitetsheving i Steinkjerskolen, som i norsk skole for øvrig, trengs det ressurser. Gi lærerne rammevilkår der de og barna kan lykkes. Bevar kompetansen som allerede finnes i skolen, ta vare på de ansatte, sko dem for å ta vare på barna. Det må være første steg. Uten at noe skjer på dette feltet kan man glemme å få til noe faglig løft.

Lærerne har nøkkelen. Lytt til dem.

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.