DEBATT: Det finnes ingen historiske kilder eller arkeologiske funn som tilsier at det sto et stort slag på Stiklestad i 1030. De kildene som finnes, er imidlertid samstemte på at Olav Digre Haraldsson ble drept på Stiklestad ved et snikmord (Den anglosaksiske Krønike 1043), i et bakholdsangrep (Adam av Bremen, 1070) eller i en mindre trefning/overfall (Florence av Worcester, 1100).
Et minimumskrav til en fortelling om begivenhetene på Stiklestad i 1030 er at den er i samsvar med det lille som finnes av kildemateriale. En ansats til en slik fortelling finner vi hos Snorre i fortellingen om forberedelsene til striden med Olav. Her spiller biskop Sigurd en sentral rolle. Han var sendt av Knut den Mektige (Norges konge i 1030) for å bistå Håkon jarl som han hadde innsatt som regent (217). Knut var den fremste kristne kongen i Europa på denne tiden, og det er derfor rimelig å anta at biskop Sigurd spesielt hadde som oppgave å sikre kristendommens plass i landet.
Etter at Håkon Jarl i 1029 druknet på vei over Nordsjøen, oppstår et maktvakuum som Olav Digre vil utnytte til å gjenerobre Norge. I denne situasjonen står biskop Sigurd fram på kong Knuts vegne. Det er således Sigurd som under forberedelsene til den kommende striden med Olav Digre oppildner soldatene og minner dem om betydningen av deres lojalitet til kong Knut, som har lovet å ivareta deres frihet og beskytte dem mot overgrepene og ugjerningene til Olav Digre (218).
Etter biskop Sigurds tale fordeles rollene i striden med Olav. Det ender med at Tore Hund tar på seg rolle som høvding, noe han aksepterer fordi han har så mange han skylder å hevne, som Olav Digre hadde tatt livet av. Han sier da ifølge Snorre (219): «Nå er det å si om meg, at til det har jeg valgt ut 11 mann blant huskarene mine, de djerveste av dem, og jeg mener at vi ikke skal overlate til andre å skifte hugg med Olav».
Dette kan tolkes som at Tore Hund med sine utvalgte menn tar på seg å drepe Olav. Det passer både med sagnet om at det var Tore Hund som drepte Olav Digre, og med foreliggende kildemateriale; hva enten drapet skjedde som et snikmord, i et bakholdsangrep eller i en mindre trefning. Med dette utgangspunktet kan en lett lage en blomstrende historie, i samsvar med historiske kilder, om hva som kunne ha skjedd på Stiklestad i 1030. Myten om at det sto et stort og blodig slag der kan da legges på historiens skraphaug.
Dette er en alternativ fortelling om Olav Digres død som er helt i samsvar med Jørn Sandnes sin analyse av begivenhetene på Stiklestad. Det som selvfølgelig står i veien for en slik fortelling om Stiklestad i 1030, er de religiøse mytene som blant annet formidles gjennom «Spelet om Heilag Olav». I et land som ifølge grunnloven av 1814 er protestantisk og som dermed offisielt ikke aksepterte helgener, burde det ikke være så vanskelig å gi opp myten om en helgenkonge?
Dette innlegget ble først publisert hos Midtnorskdebatt
___________________________
Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.