Ordfører Anne Berit Lein. Foto: LEIF ARNE HOLME

Kronikk

1000-årsjubileum for drapet av Olve – og Mære som møteplass

I år er det 1000-år siden drapet av Olve på Mære. Midtsommers i 1021 skjedde det som skulle bli et helt vesentlige bakteppe for slaget på Stiklestad. Kongen, Olav Haraldsson, kommer seilende med hæren sin inn Beitstadfjorden til Mære, og dreper Olve Grjotgardsson, Olve på Egge.

Olve var en av de mektigste høvdingene på Innherred. Han var svært godt likt og sto fram som en sterk og legitim motstander mot kong Olav Haraldssons makt. Olve var i tillegg en klok og karismatisk taler, med høyt utviklet sans for retorikk.

Kongen såg seg arg på at bøndene på Innherred drev ukristen bloting på Mære. Olve snakket imidlertid kongen trill rundt, -her bedrev de kun god gammeldags trøndersk festing. Til slutt hadde kongen fått nok.

Sommeren 1021 får Olav beskjed om at Olve har samlet storbøndene på Innherred til midtsommerblot på Mære. Kongen samler hæren og seiler inn Beitstadfjorden. De kommer fram til Mære midt på natta, går rett til aksjon og sperrer Olve og de andre storbøndene inne på tunet. Olve blir drept. Drept fordi han er hedning, og ikke minst fordi han er en av Olavs mektigste politiske motstandere.

Kongen ga en av sine menn, Kalv Arnesson, alle eiendommene Olve hadde eid, i tillegg til at han får gifte seg med kona til Olve, Sigrid. Sigrid Toresdatter. Sigrid og Olve sine to sønner, Tore og Grjotgard Olvesson, vokste dermed opp på Egge med Kalv Arnesson, kongens mann, som fosterfar.

I 1026 blir Olav Haraldsson invitert til bryllupsfest hos Tore Olvesson på Hedmarken. Her tar Olav livet av både Tore og Grjotgard.

Dette oppildner bøndene på Innherred, og etter drapet på sønnene til Sigrid og Olve vender også deres stefar Kalv Arnesson seg fra kongen.

Den 29. juli 1030 står slaget på Stiklestad. Ryktet om Olav Haraldssons hjemkomst har nådd Innherred lenge før Olav er på grensen, og bøndene – anført av Kalv Arnesson, Sigrid sin bror Tore Hund og Hårek fra Tjøtta har samlet en stor hær i Trondheimsfjorden. Resten av historien kjenner vi alle fra Spelet om Heilag Olav. Tore stikker spydet inn under kongens brynje og spidder han, og Kalv Arnesson hogger kongen i halsen. Historien om Olav Haraldsson er slutt, og i ettertid oppstår han som legenden Olav den hellige.

Forfatter, statsviter og historiker Torgrim Titlestad har vært tydelig, – uten Olve på Egge hadde det aldri vært noe slag på Stiklestad. Det var drapet av Olve i 1021 og sønnene i 1026, som var bakteppet for Slaget på Stiklestad.

Titlestad mener at Olve på Egge er selve definisjonen på de politiske og religiøse tradisjonene i Trøndelag. Trøndelag var opposisjonsfylket som sto sterkt økonomisk og hadde sin egen lov og orden. Trøndelag hadde suverenitet over egne landområder og ressurser til å utvikle egen kultur. Trøndelag hadde ikke behov for Olav Haraldsson sin kristendom og politiske revolusjon. Olve på Egge sto fram som en sterk og legitim opprører mot kongens makt.

I ryggen hadde Olve, Sigrid. Ikke minst hadde Kalv Arnesson Sigrid i ryggen. Sigrid var viljesterk og av god ætt. Sigrid var datter av Tore fra Bjarkøy, og søster til Tore Hund. Det må være god grunn til å hevde at Sigrid hadde mye å si for at Kalv Arnesson skiftet side, – og jeg er fristet til å påstå at hadde det ikke vært for Sigrid, hadde det ikke vært noe slag på Stiklestad.

Bønder har med andre ord møttes på Mære før. Her møttes bøndene også for 1000 år siden for å diskutere år og avling, politikk og regionens utvikling, – og blotet og festet! Det gjør vi fortsatt på Mære, ikke på hedensk vis riktignok, men på folkekirkelig vis. Mære kirke er et flott kirkested og Mæreshaugen ligger karakteristisk i jordbrukslandskapet på Innherred, – og kommuniserer makt.

For 125 år siden konkluderte fylkestinget i Nordre Trondhjems Amt med at Mære landbruksskole skulle ligge nettopp her. Mære er dermed fortsatt en svært viktig møteplass for bøndene i regionen. Mære er i tillegg også i ferd med å bli en svært viktig møteplass for fremtidas landbruk nasjonalt, særlig innenfor mat, klima- og energi. Trøndelag fylkeskommune og regjeringen har ved gjentatte korsveger de siste åra vist kraftfull satsing på Mære som regional og nasjonal møteplass for fremtidas landbruk. Mære er med andre ord fortsatt en viktig møteplass, både i vår folketro og for landbruket i regionen og for landet. I år skal vi feire dette, det er 1000-årsjubileum!

Årene 1021–1030 er viktig for Norgeshistorien. Det er etablert et nasjonalt nettverk for 1000-årsjubileer for markeringen av Olavs-arven fram mot Nasjonaljubileet 2030. Olavs-arven har mange historier som skal fortelles fra store deler av landet i dette tiåret. Nettverket koordineres av SNK, og Steinkjer kommune deltar her med Mære.

Vi skal løfte fram vår del av Olavs-arven. Årene fram til 2030 og Nasjonaljubileet på Stiklestad skal vi forvalte godt, sammen på Innherred. Ikke minst skal vi gjøre kulturarven relevant for vår samtid og fremtid.

Mære og Steinkjer er først ut av 1000-årsjubileene. I Steinkjer har en komité ledet av kultursjefen, Leif Terje Nilsen, sammen med SNK/Egge museum og en rekke samarbeidspartnere laget et flott program. Dette må tilpasses de til enhver tid gjeldende Covid-retningslinjer. Hovedmarkeringen blir ved Mære landbruksskole med jubileumshelg 21.–23. mai. For øvrig blir det flere arrangementer gjennom året med salmekveld ved Mære kirke, pilegrimsvandring med Olavsild, Mærehistorien skal formidles til alle 7.-klasser og Vikingene på Mære til alle 1.-klasser, det blir aktiviteter under Steinkjerfestivalen, Olsok-arrangement sammen med Hundorp, foredrag, konserter og en egen høstutstilling.

Steinkjer kommune er klar til å tilby et spennende jubileumsprogram for 1000-årsjubileet for drapet av Olve, Steinkjer sin del av Olavs-arven, og Mære som viktig møteplass for bønder og norsk landbruk. Måtte vi få feire på godt gammeldags vis!

Gratulerer med 1000-årsjubileet!