PARIS: – Da jeg kom hit første gang, måtte jeg klype meg selv i armen. «Herregud, dette er min arbeidsplass», tenkte jeg. Jeg får fortsatt slike «wake up calls» innimellom.

Martine Brænna betrakter menneskene som har samlet seg utenfor den karakteristiske røde møllen i Montmartre.

Med forskjellige kameraer og positurer håper de å få den beste vinkelen av Moulin Rouge fra utsiden. Det er verdens mest kjente kabaretscene og en av Paris’ toppattraksjoner, men også arbeidsplassen til 22-åringen fra Grorud i Oslo.

Enn så lenge.

Martine Brænna foran den karakteristiske røde møllen i Montmartre – selve symbolet på Moulin Rouge. Moulin Rouge ligger i Montmartre, en bydel i den nordlige delen av Paris. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Måtte ned i vekt

Hun begynte med freestyle da hun var tre år og hang i operaen fra hun var seks. Etter ungdomsskolen gikk turen direkte til balletthøyskolen.

Med sine 174 centimeter var det så vidt den norske danseren fikk plass i Moulin Rouges danserensemble, som kun tar inn 175–185 centimeter høye dansere.

Brænna var likevel den eneste som fikk jobb da Moulin Rouge for et drøyt år siden holdt audition i Oslo. Etter at danserundene var ferdige, ble hun bedt om å bli igjen.

De likte henne, men hun kunne godt miste noen kilo.

– Jeg gikk litt ned i vekt før jeg begynte og var stresset for at de skulle si det ikke var nok. Heldigvis gikk det fint.

– Det var mange følelser i spill første gang jeg kom hit, men nå er jeg blitt mer vant til sirkuset, sier Martine Brænna. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Travel ukeplan

Nå står 22-åringen på scenen seks dager i uken, gjerne med to forestillinger om dagen. Når siste show er ferdig, dusjer hun og tar drosje hjem.

Ofte er hun ikke i seng før halv tre.

Martine Brænna, her på stamkafeen i Paris. Foto: Elise Rønnevig Andersen

– Moulin Rouge er høyest på lønnsstigen i byen. Får man jobb her, er det luksus sammenlignet med andre steder.

Men:

– Da jeg jobbet i Norge, fikk jeg like godt betalt for tre spilleforestillinger i uken. Her gjør jeg tolv.

Utmattende livsstil

Hun har nettopp bestilt en belgisk vaffel og varm sjokolade på stamkafeen rundt hjørnet. Moulin Rouge-jentene veies jevnlig for å passe på at vekten er stabil.

– Hvis jeg ikke hadde vært såpass glad i mat som jeg er, kunne det vært litt psykisk belastende med slike veiinger. Skal jeg drikke en brus, sjekker jeg alltid kalorier. Jeg teller ikke, men jeg er oppmerksom, sier hun.

For livet som showgirl er både psykisk og fysisk krevende.

Martine Brænna og resten av danserne påfører sminken selv. – Fordelen ved jobben er at jeg får se en annen verden som er veldig spennende. Det gir meg muligheten til å oppleve masse nytt som jeg ikke hadde fått gjort i Norge. Men det er også ulemper, blant annet at familie og venner er langt unna, sier hun. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Det kan være noe av årsaken til at kontraktene kun varer ett år av gangen. Brænna har allerede fått tilbud om å utvide kontrakten til enda et år.

Men det vil hun ikke.

På sensommeren i fjor revnet muskelen i den ene hoften på grunn av mange show og overbelastning over tid.

– Jeg kjenner på at den sommeren hadde vært veldig tung å gjøre en gang til. Og nå er vi på den «lette» delen av året hvor vi bare har ett og ikke to show. Likevel er det utmattende.

– For meg har dette stedet vært et mellomstopp. Jeg har alltid visst at jeg ikke skal være her for resten av livet, og det handler mye om livsstilen, sier hun.

En pengemaskin

Tilbake på Moulin Rouge plasserer Brænna seg ved sminkebordet. Kveldens løsvipper settes på.

– Vi gjør sminken vår selv og satser på at det ser fint ut. Du får beskjed hvis de ikke liker det de ser.

Martine Brænna har ti klesskift i løpet av en forestilling. – Noen av hattene er ganske tunge med masse fjær, så jeg blir litt stiv i nakken. Men på scenen skal det ikke se ut som om det plager deg. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Foran scenen har lokalet allerede begynt å fylles opp av gjester som har betalt ekstra for å spise middag i forkant av showet. Forestillingen er rene pengemaskinen med billetter som kan koste opptil flere tusen kroner.

Men selv om Moulin Rouge assosieres med årelange tradisjoner, champagne og showjenter i prangende og lettkledde kostymer, er ikke livet like glamorøst bak scenen.

– Det er svette og konstant løping opp og ned i garderoben for å skifte. Man tenker kanskje at kostymene er tatt galant på, men i det øyeblikket jeg kommer bak scenen, er det bare å kaste på seg fjærene i hui og hast. Det er ikke særlig grasiøst, ler hun.

– Men det er en del av sjarmen også, synes jeg.

Jeg har alltid visst at jeg ikke skal være her for resten av livet, og det handler mye om livsstilen. Martine Brænna

Den siste dansen

Selv om hun nå er en erfaren «showgirl», har det ikke alltid vært slik. Under premieren gikk alt galt, forteller hun.

– Ponnien jeg leide, dreit på scenen. I tillegg røk snoren som skulle løfte fjærene mine, og jeg mistet også beltet mitt. Det hele toppet seg da jeg på slutten falt ned en trapp mens alle hørte «dunk-dunk» for hvert trinn jeg traff.

Etter det har det gått fremover. Nå, med Moulin Rouge på CV-en, vil 22-åringen gjøre andre ting. I april har hun sin foreløpig siste dans.

– Jeg ønsker å bli mer utfordret på den tekniske delen av dansingen. Her handler det om å være showgirl og grasiøs. Jeg vil ikke være her bare for å være her, og samtidig bli stresset for å rekke alt det andre jeg vil gjøre.

– Og det er?

– Først trenger jeg litt tid i Norge for å hente meg inn og dessuten møte venner. Jeg vil gjerne ut og reise igjen. Det hadde vært moro å jobbe på cruisebåt hvor jeg hadde fått alt av utgifter dekket. Jeg har også lyst til å gjøre musikaler i London.

Martine Brænna trives som danser hos Moulin Rouge, men føler tiden er moden for å forlate den kjente kabaretscenen. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Kveldens show

Halvparten av danserne danser toppløse, forklarer Brænna. Selv slipper hun, fordi hun fortsatt er relativt fersk.

22-åringen har snart hatt sin siste dans på Moulin Rouge. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Rett før kveldens show får hun kontrabeskjed. Selv om 22-åringen kjenner på nervene igjen, er hun blitt vant til at nakenhet er en del av jobben.

Og hun minner seg selv på at mange ville gjort veldig mye for å være der hun er.

– Det er stas å jobbe et sted alle har hørt om. Selv om jeg drar herfra, får jeg forhåpentligvis lov til å komme tilbake. Hele opplevelsen har vært en veldig god erfaring, men dette er nok for meg.

– Og så blir det selvfølgelig deilig å kunne senke skuldrene litt igjen, smiler hun.