Han var vokst opp med å lese engelsk litteratur og har alltid vært stor fan av fantasysjangeren. Da Øyvind Steinkopf Sund kom i slutten av tenårene, var det kanskje ikke så rart at han søkte seg til en master i engelsk litteraturvitenskap ved NTNU.
Videre smart var det imidlertid ikke.
– Jeg ville studere det jeg interesserte meg mest for. Sånn sett kan du si jeg var litt naiv. Det har jeg sett i ettertid.
Erik Pettersen (25) tar en master han tviler på at han får bruk for. – Langt fra alle trenger så høy utdanning, sier Spekter-sjef.
Gode jobbmuligheter
For som mange andre humaniorastudenter opplever, kom ikke jobbtilbudene løpende. Sund frilanset derfor som tekstoversetter og journalist for å skaffe seg mer erfaring.
Så dukket stillingsannonsen som AI-trener opp.
– Da jeg så muligheten og leste meg opp på hva AI-trening innebar, tenkte jeg at det var litt «nå eller aldri». Enten skulle jeg jobbe med det jeg er vant til fra før, eller så skulle jeg hive meg på noe nytt og spennende. Det ble en spontan avgjørelse.
Nå sitter 29-åringen på et loft på nedre Grünerløkka i Oslo der han deler kontor med 13 andre AI-trenere i Convertelligence. Selskapet leverer kunstig intelligens til bedrifter som DNB, Thon-hotellene, Finn.no og OBOS.
– Mange av kollegaene mine har samme bakgrunn som meg. De som jobber deltid er hovedsakelig studenter innen litteraturvitenskap og litteraturformidling. Av de som jobber fulltid er det flere med mastergrader innen creative writing, lingvistikk og engelsk litteraturvitenskap.
– Og vi ansetter jo bare flere og flere. Det er gode jobbmuligheter.
Ekspertene er enige: Disse fire utdanningsretningene er trygge å velge
Robottrening og språkkunnskap går hånd i hånd
Man kan kanskje spørre seg hva en AI-trener gjør. Mye av hensikten er å ta bort mye av e-posttrafikken kundeservice hos ulike bedrifter mottar i løpet av en dag, forklarer Sund.
– Derfor er det enklere å skaffe en chatbot - eller robot med kunstig intelligens, som svarer på de mest grunnleggende spørsmålene kundene har.
Da kommer gode språkkunnskaper godt med.
– Man har som regel et datagrunnlag som man ser fra kundens eller firmaets e-postlogger. Der kan man se hvilke spørsmål kunden stiller og som går igjen. Arbeidsoppgavene er å sitte og lage spørsmål og svar. Deretter å trene på ulike chat-sekvenser som kan komme.
Målet er å gjøre chatboten mer intelligent.
Anders (38) ble håndplukket til drømmejobben. Dette er studentene det blir rift om fremover
Kunstig intelligens skaper jobber
Det snakkes ofte om at automatisering og digitalisering kommer til å ta over eller endre mange av dagens jobber.
Men kunstig intelligens skaper også nye, påpeker senior forretningsrådgiver i Markedspartner, Tore Berntsen, som har 20 års ledererfaring fra IT-bransjen og har skrevet mye om AI.
Han mener etterspørselen etter AI-trenere bare vil øke.
– Man må bare være villig til å gjøre nye oppgaver, for eksempel overvåke en robot, og gjøre oppgavene annerledes - som å bruke en chat på kommunens hjemmeside for å gi bedre brukerservice. En robot vil ikke fungere uten at en konsulent har fortalt den hvilke oppgaver den skal utføre og hvordan. Roboten er avhengig av en trener. Dette området utvikles raskt, mener Berntsen.
De fleste av oss har en usikker jobbfremtid. Disse egenskapene bør du ha for å bli ansatt i 2030.
Åpner flere muligheter
Samtidig påpeker han at fremveksten av ny og modene teknologi bedrer jobbmulighetene for studenter med andre studieretninger enn teknologi og økonomi.
– Ikke alle må være programmerere, men alle må ha en forståelse for teknologi. Språk- og litteraturforståelse er nyttig for alle organisasjoner som skal utnytte moderne teknologi til å kommunisere med omverden – og det må alle, sier han.
En gruppe som kommer til å bli ettertraktet er de som kan bidra til å produsere godt digitalt innhold som hjelper oss til å bli smartere, fortsetter Berntsen.
– Det er altfor få kompetente innholdsprodusenter og rådgivere i markedet i dag. Her er kompetansen studentene opparbeider seg innen retorikk, språklig kommunikasjon og medievitenskap interessant.
Innovasjonsanalytiker: – Du satser ikke på digital kompetanse ved å ansette en 25-åring
– Kommer ikke langt uten talent
Stefan Følster står bak NHO-rapporten «Nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen» som slår fast at 136.000 jobber er tatt av digitaliseringen i Norge på fem år.
Han understreker at uavhengig av utdanningsbakgrunn kommer man ikke langt uten talent.
– Datamaskiner er ikke spesielt språkbegavet, og det kommer de heller ikke til å være i lang tid fremover. Dette betyr at personer som er dyktige verbalt og sosialt, vil bli etterspurt. Noen humanister kan også være veldig attraktive på arbeidsmarkedet, men det er nok ikke nok å ha en utdannelse dersom en mangler talent og interesse i jobben de skal inn i.
Sund hadde ikke valgt engelsk litteraturvitenskap igjen, men trives på den hyllen han er nå.
– For å si det sånn, det var ikke dette jeg så for meg at jeg skulle ende opp med.
Man tenker ikke nødvendigvis så langt når en er 18–19 år og skal velge studier, forklarer han.
– Interesse veide mer enn jobbsikkerhet for meg på det tidspunktet. Samtidig ville jeg ikke vært kunnskapen og erfaringen foruten.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side og Twitter-profil for Karriere.