Når det nærmer seg eksamenstider mister mange motivasjonen og energien de hadde ved semesterstart.
Men som student er det ekstra viktig å opprettholde treningen, sier postdoktor ved Institutt for samfunnsøkonomi hos NHH, Mathias Ekström.
Han er én av fem forskere som nylig publiserte et arbeidsnotat fra en studie som viser at fysisk trening har effekt på eksamensresultatene.
Denne saken er en del av vår serie om studieteknikk. Her kan du sjekke hvilke apper som gjør deg mer effektiv.
Prestasjonene økte
Studien ble gjennomført blant 800 studenter ved Høgskulen på Vestlandet, der halvparten fikk adgangskort til nærmeste treningssenter (se mer informasjon om studien i faktaboksen).
I gjennomsnitt var denne gruppen på treningssenteret én gang i uken frem til eksamen.
– For de fleste er det ikke spesielt mye, men for en gruppe som ikke trener i det hele tatt fra før så er dette en veldig bra forbedring, sier Ekström.
Og den ene treningstimen ga effekt – i form av flere studiepoeng og bedre resultater.
– De som trente klarte å bestå eksamen på flere kurs. Man skulle kanskje tro at karaktersnittet sank i takt med at studentene klarte å gjennomføre flere kurs, men også dette holdt seg stabilt, sier Ekström.
Flere sover dårligere: Ny norsk forskning viser sammenheng med søvnproblemer og stryk på eksamen
Effekt både på skolen og ellers i livet
Studentene fikk ved begynnelse og avslutning av studien utdelt et spørreskjema der de svarte på spørsmål om egen helse.
Gruppen som trente hadde en bedre mental helse etter studien, fremhever Ekström.
– De som sliter med helsen, døgnrytme, studier og generelt ikke er fornøyde med livet – det er de som får størst gevinst av å starte med trening. Det blir til en positiv hendelse i livet deres ved at de får bedre vaner, drikker mindre, og har lettere for å komme seg til forelesning.
Dette gjør trening med hjernen din
Idrettsfysiolog ved St. Olavs Hospital, Jørn Heggelund, mener studien er spennende.
– Det er en velkjent sammenheng mellom trening og evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Trening påvirker oppmerksomhet, våkenhet, konsentrasjon og motivasjon. Dessuten omstiller man tankesettet og blir mer tilgjengelig for å motta ny kunnskap.
Trening virker også direkte på infrastrukturen i hjernen, fortsetter Heggelund.
– Kommunikasjonen mellom nervecellene øker, og det er basisen for innlæring av ny kunnskap. Trening stimulerer også til dannelse av nye hjerneceller i hippocampus – hjernens område for innlæring og hukommelse.
Styrk hjernen med riktig mat: – Du kan spise deg til et bedre resultat
Hvor mye trening er nok?
Fordi trening kan gi akutt effekt for hjernen, er det spesielt viktig å ikke sluntre unna i eksamensperioden, fremhever Heggelund.
– Mange tar seg fri under eksamenslesing, men de må heller komme seg på trening. Det går ikke ut over læringen – tvert imot. Tiden man bruker på trening får man igjen i bedre evne til å tilegne seg kunnskap.
Den nye lærdommen vil også sitte bedre hvis du går på trening etter timer på lesesalen, fremfor å gå hjem og slappe av.
– For formens skyld bør du trene intensivt to-tre ganger i uken. Ellers er det viktig å opprettholde et daglig aktivitetsnivå som utgangspunkt. Da blir du bedre rustet for læring når du først setter deg ned.
Heggelund har gjort noen undersøkelser og sett nærmere på hvilken type trening som påvirker hjernen mest.
Han lister opp i hovedsak tre treningsformer du bør innføre som en del av eksamensrutinene:
1. Aerob utholdenhetstrening
– Trening som øker utholdenheten og gjør deg andpusten er viktig for hjernens bdnf-protein. Dette er et protein som er nødvendig for at utviklingen av hippocampus kan skje.
Hippocampus er den delen av hjernen som er involvert i hukommelsen og evnen til å lære nye ting.
– Utskillelsen av dette proteinet er avhengig av intensitet. Hvis du blir godt andpusten går prosessen mye raskere.
Eksempler kan være intervalltrening, løpeturer og andre treningsformer som gir høy puls.
2. Trening med komplekse motoriske oppgaver
– Dette dreier seg om trening der man utfordrer motorikken med metoder man ikke er vant med fra før. Det stimulerer hjerneaktiviteten på en annen måte som også er veldig viktig for utviklingen, sier Heggelund.
Eksempler kan være aktiviteter som krever motorisk utfoldelse, som dans og turn. Lagaktiviteter som tennis eller fotball er også optimalt.
– Men det hjelper ikke å spille tennis hele tiden. Da blir det enklere og enklere for hver gang, og poenget er jo at aktiviteten skal utfordre deg.
Variasjon er nøkkelen, ifølge idrettsfysiologen.
– Fotball trener for eksempel oppmerksomheten fordi du hele tiden må vite hvor ballen er og må planlegge hvordan du skal plassere deg på banen. Hjernen er som en muskel, den tilpasser seg etter hvordan man bruker den. Tidligere trodde man at man var født med en hjerne som ikke utvikler seg, men nå vet man at den får nye celler jo mer den utfordres.
3. Treningen må være lystbetont
– Studier viser at utviklingen i hjernen skjer bedre hvis treningen er lystbetont. Det gir større effekt på læring enn hvis man opplever aktiviteten som tvang.
Eksempler kan være aktiviteter du trives med. Det kan være så enkelt som å sykle til og fra skole eller jobb.
– Det optimale for hjernen er selvfølgelig dersom du klarer å kombinere alle tre punktene i en og samme trening, avslutter Heggelund.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Karrière.