Anna Ulfsdotter Mestad (27) hadde gått på folkehøyskole, reist og tatt opp fag før hun startet på en bachelor i ingeniørfag bygg ved Oslo Met for drøye fire år siden.

– Jeg visste ikke helt nøyaktig hva jeg ville bli, men jeg hadde hørt at det som byggingeniør var lett å få jobb. Det veide ganske tungt da jeg bestemte meg.

Da hun hadde ett år igjen av studiene, fikk Mestad sommerjobb hos entreprenør- og industrikonsernet AF-gruppen. Etter endt vikariat, fikk hun tilbud om å komme tilbake som ferdigutdannet – da med løfte om fast arbeid.

Anna Ulfsdotter Mestad fikk jobb før endt studium og jobber nå som byggingeniør i AF-gruppen. Foto: Stein Bjørge

Enkel prosess

Nå jobber hun som byggingeniør hos AF-gruppen og er travelt opptatt med byggingen av det nye nasjonalmuseet.

– Det var ikke en tung prosess å få jobb. Det er en bransje med mange muligheter, og jeg trives godt. Jeg følger opp byggeprosjekter, instruerer hva bygningsarbeiderne skal gjøre og kontrollerer det administrative.

– Det ble lovet god inntekt, og det skulle være lett å få jobb, så jeg tenkte det kunne funke for meg, sier Anna Ulfsdotter Mestad fra Oslo. Foto: Stein Bjørge

Mange sysselsatt før de var ferdig studert

Etter oljekrisen og en tid med mye arbeidsledighet blant ingeniører, er nyutdannede ingeniører nå mer ettertraktet enn på lenge, mener NITO-president Trond Markussen.

I en undersøkelse fra Ipsos på oppdrag fra NITO, kommer det frem at 89,4 prosent av avgangsstudentene i 2018, er sysselsatt. 58,1 prosent svarer at de fikk jobb før endt studium.

I fremtiden står Norge overfor flere store prosjekter som involverer byggingeniører, påpeker Markussen.

– Det er stor aktivitet i byggebransjen for tiden. Det foregår en rekke store prosjekter både innen samferdsel, eksempelvis Follobanen, diverse veiutbygginger, flere sykehusprosjekter og bygging av nytt nasjonalmuseum. Ingeniørene spiller en nøkkelrolle.

Han mener fremtiden for dagens og morgendagens byggingeniører, er lys.

– Både ledighetstallene, vår behovsundersøkelse og NHOs kompetansebarometer viser at etterspørselen er og fortsatt vil være, stor. Det har vært vanlig at mange har fått tilbud om jobb før de er ferdig utdannet. Vi har hatt en nedtur de siste årene som en direkte konsekvens av fallet i oljeprisen, men nå er vi på vei tilbake til det som har vært normalen over lang tid, nemlig stor etterspørsel og lav ledighet.

– Jeg visste ikke hva en byggingeniør var før jeg tenkte det var noe som kunne passe for meg, sier Anna Ulfsdotter Mestad. Foto: Stein Bjørge
Rådgiver hos rekrutteringsbyrået Badenoch & Clark, Jan-Petter Westlie. Foto: Morten Quale

Her er syv sikre valg

Byggingeniører generelt er nok noe av det smarteste man kan utdanne seg til, bekrefter rådgiver hos rekrutteringsbyrået Badenoch & Clark, Jan-Petter Westlie.

– I det hele tatt alle fysisk utførbare yrker, hvor det er liten mulighet for å bli «robotisert», er en god idé i overskuelig fremtid, sier han.

Westlie påpeker at man vet lite om hvilke rammebetingelser og teknologiske utviklinger vi står overfor om fem til ti år. Basert på det vi vet i dag, mener han følgende retninger er trygge:

  1. Alt som har med fornybar energi og gjenvinning da dette er det viktigste våpenet for å bekjempe klimautfordringene.

  2. Ingeniør og praktisk rettede utdannelsesretninger (alle typer håndverk, politi, brannvesen etc.) av grunner nevnt ovenfor.

  3. Utdannelser innen jus vil nok være ganske sikre selv om AI (kunstig intelligens, red. anm.) også gjør sitt inntog her.

  4. Andre retninger som gir verdiøkende rådgivningstjenester – som forretningsutvikling, finansiell rådgivning, men da på et høyt nivå hvor den personlige kompetansen og relasjonen overgår AI-teknologien.

  5. Teknologiutvikling

  6. Omsorgsyrker

Å kombinere ulike typer utdannelse, kan øke tryggheten, fortsetter Westlie.

– Trygge utdanninger må enten dyrke bredden via nye fagkombinasjoner – eller spesialiseringen gjennom spisskompetanse på et felt. Både ekstremgeneralisten og hyperspesialisten har trolig en lys fremtid.

AF-gruppen er hovedentreprenør på Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum. Foto: Stein Bjørge

Ikke låst

Hvis man ikke har en klar drøm, må man ikke nødvendigvis studere lidenskapen sin, påpeker Mestad.

– For meg var det viktig å velge en «lur» utdanning som er trygg og som gir mange muligheter. Når man først kommer seg inn i en jobb, finnes det mange muligheter. En er ikke låst i en spesiell stilling eller rolle. Utdanninger som i utgangspunktet virker litt kjedelige, kan bli mer spennende etter hvert.

For å få jobb hos AF-gruppen, var Mestad aktiv under skolens karrieredag. – Jeg ga meg ikke før de spurte etter CV-en min. Jeg fulgte opp på mail og telefon, og litt senere ble jeg ringt og tilbudt jobb, sier hun. Foto: Stein Bjørge