Muskler hun sjelden kjenner ellers, tøyes og strekkes godt på yogamatten. Rolig musikk fyller rommet. For fem-seks år siden prøvde Jannike Bondevik yoga for første gang. Nå deltar hun på gruppetime ved Synergi treningssenter i Sandnes rundt en gang i uken.
– Som trafikklærer har jeg en veldig stillesittende jobb. Å være i bevegelse er viktig for at kroppen ikke skal stivne fullstendig, sier hun.
Kan bli mykere
Det som kalles yoga, kan innebære mange ulike former for trening. Hver for seg har de ulik effekt på kroppen.
– Yoga kan spenne fra å ligge stille til å være ganske fysisk anstrengende. Skal man trene yoga, bør man derfor spørre seg hvilke egenskaper man ønsker å påvirke. Har man størst behov for å bli smidigere? Sterkere? Få sinnsro eller mer utholdenhet? Yoga kan bidra med noen av disse egenskapene, men ikke alle, sier Marie Moltubakk ved Norges gymnastikk- og turnforbund.
Hun har doktorgrad i bevegelighetstrening, og sier at noen former for yoga kan gjøre kroppen smidigere hvis man trener jevnlig.
– Fordi man inntar posisjoner hvor man tøyer i flere minutter om gangen, sier hun.
Styrke til et visst nivå
I tillegg til at hun blir mykere, kjenner Bondevik seg også sterkere i kjernemuskulaturen av å gjøre yoga. Hjertet pumper godt i brystet i de statiske øvelsene.
– Det er ikke mye som skal til før jeg kjenner at jeg bærer kroppen på en annen måte. Den spiller mer på lag i hverdagen, sier hun.
Ønsker man å bli sterkere, kan yoga være med på å øke styrken til et visst nivå.
– Fordi det er raske endringer i stillingene, og man øver på å stabilisere og balansere kroppen. Yoga er likevel ikke like bra som å løfte vekter for å øke styrken, sier Moltubakk.
Hun får støtte fra Silje Wangberg, psykolog og professor i folkehelse ved Norges arktiske universitet (UiT). Wangberg er også yogalærer, og har gått gjennom noe sammenlignbar forskning på yoga.
– Yoga har litt effekt på styrken, men mye mindre enn om man hadde gjort knebøy eller benkpress. Det kan likevel ha gode effekter på kjernemuskulaturen, dersom man gjør øvelsene riktig, sier hun.
Særlig om man har ryggplager, kan yoga ha positiv effekt.
– Men ikke mer enn fysioterapi eller andre former for trening har, sier Wangberg.
Liten virkning på kondisen
Pusteøvelsene i yoga kan hjelpe mot angst og stress. Men da bør man helst øve hver dag.
– De rolige bevegelsene, ledsaget av pusten, kan senke nivået av stresshormoner. Det kan igjen være positivt for å unngå stressrelaterte sykdommer, som hjerteinfarkt eller depresjon, sier Wangberg.
Timen Jannike Bondevik deltar på, er forholdsvis rolig, og mye dreier seg om pust og avspenning i tillegg til tøying.
– Jeg kan fort ha gått hele uken uten å ha pustet skikkelig med i magen. Yoga gir meg ro i hodet, sier hun.
Kondisjonen får imidlertid lite igjen for den ukentlige yogaøkten.
– Man blir kanskje ikke best på 400-meter, fordi man står mye i ro på matten, sier Bondevik.
Skadeforebyggende
Derfor trener hun utholdenhet utenom yogatimene. I tillegg gjør hun styrkeøvelser på treningssenteret for å holde formen vedlike og få mer energi.
– Jeg blir også mer motivert av å variere treningen. Jeg kan fort gå lei, og kunne lett blitt en sofagris hvis ikke det var variasjon, sier hun.
Å kombinere yoga med annen trening kan være gunstig. Den dynamiske tøyingen vil kunne styrke muskulaturen rundt leddene, noe som gir støtte og stabilitet.
– Det er veldig positivt med tanke på skadeforebygging ved andre former for trening, sier folkehelseprofessor Wangberg.
– Bedre enn ingenting
Har man bare tid til et par treningsøkter i uken, og ønsker å komme i merkbart bedre form, bør man gjerne velge andre, og hardere, treningsformer.
– Har man mål om å bli sterkere, men bare har to timer i uken til rådighet, må man kanskje bruke begge timene på å trene ren styrke. Føler man at man er sterk nok, men vil vedlikeholde styrken, kan man godt gjøre en styrkeøkt og en fysisk krevende yogaform, sier Moltubakk ved Norges gymnastikk- og turnforbund.
For å få bedre kondisjon, bør man for eksempel løpe.
– Men så passer ikke det for alle. Noen ønsker en mer variert hverdag, og søker livskvalitet på andre måter, sier hun.
– Hverdagsbevegelse er viktig, og lystbetont aktivitet i alle former er bedre enn å gjøre ingenting. Men er målet å komme i form, ville jeg kjørt på med tung styrketrening og intervalltrening med skikkelig høy intensitet. Det er det aller mest effektive. Sliter man med noen form for skader, dårlig balanse eller angst, for eksempel, kan det hende man skal prioritere tiden sin annerledes, sier Wangberg.
Jannike Bondevik kunne fort ha prioritert yoga foran ukas andre treningsøkter.
– Å kjenne at jeg blir sliten i pusten, er demotiverende for meg. Trener jeg yoga, vet jeg at jeg får en god bonus på slutten. Jeg får ligge i ro og kjenne at musklene slapper av, og at jeg lever. Da kjenner jeg glede og velvære av treningen.