– I det huset bodde Stalin hver gang han besøkte hjemlandet.
Vi er på vei inn Airbnb-leiligheten «Experience the true charm of old Tblisi» i gamlebyen Sololaki. Tvers over gaten ligger en perfekt restaurert bygning som huser Georgias olympiske komité.
Det er en nabogubbe som peker på huset og meddeler oss dets noe bisarre bakgrunn. I dag har nok georgiere flest et mildt sagt avmålt forhold til Sovjet-herskeren. Men i det minste i hans fødeby, Gori, er han en stor helt. Kanskje mest fordi det prangende museet gir betydelige turistinntekter til lokalsamfunnet.
Vi entrer den en gang vakre, men nå så loslitte bygningen, som huser den fint restaurerte og velutstyrte leiligheten vi har leid.
Mariam på 22 er den stolte eier, åpenbart støttet av sin familie. Hun arbeider ti–elleve timer seks dager ukentlig på USAs ambassade, studerer statsvitenskap om kveldene og er på god vei til sin mastergrad.
– Er ambisjonen å bli ambassadør i Washington?
– Ja, hvorfor ikke, sier hun på flytende engelsk.
Den strategiske lokaliseringen langs Silkeveien skapte en etnisk og kulturell smeltedigel av Georgia. Truende naboskap har siden utviklet en stolthet og skapt en slags renessanse av patriotismen. Det gikk litt for langt da president Mikaheil Saakasjvili i 2008 prøvde å gjenerobre utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia. Putin valset inn i landet med mengder av tanks og beholdt grepet i flere uker, til han erklærte at landets suverenitet ville bli respektert.
En buffersone overvåkes av EU, men det registreres stadig at russerne flytter grensen bitte litt nattetid der oppe i de ville Kaukasus-fjellene, for å vise hvem som har makten. Flere av de få som bor der, har våknet opp til nytt fedreland.
Turismen blomstrer
Så vil du kanskje tro at landet befinner seg i en slags unntakstilstand og ikke er å stole på som reiseland? Sannheten er at turismen blomstrer, og at livet og landet er stabilt. Vi møtte russiske reisebyråfolk som bekreftet sterk vekst. Befolkningen er langt på vei russisktalende og aksepterer russiske turister, men har lite til overs for russisk makt.
Fra vest kommer stadig flere individuelle reisende og grupper. Det er rikt utvalg av leiligheter og hotellrom fra de enkleste til de mest luksuriøse.
Det georgiske kjøkkenet er noe henimot en åpenbaring, men for å kunne utforske det i dybden er det en fordel å kunne noe russisk. Du får enkel tradisjonsmat billig og godt, og du kan fråtse på gourmetnivå, også det uten at det flår deg. Kortreiste råvarer av høy kvalitet.
Man greier seg langt på vei med engelsk, i alle fall i Tblisi og ellers der turister ferdes, og overalt møter du åpne og gjestfrie mennesker.
Ikke så mange her hjemme vet at Georgia er en betydelig vinprodusent og produserer viner av ypperste klasse i forskjellig klima og jordsmonn. Vinen er faktisk landets store stolthet. Georgia har spor av vindyrking 8000 år tilbake i tid, kanskje er dette rett og slett vinens krybbe. Mange av de over 520 druesortene i Georgia finnes bare her, 37 er offisielt godkjent.
Omkring 50 kommersielle produsenter lager vin på gamlemåten, med gjæring i leirkrukker (qvervi) i flere måneder, noe som gir tanninrike viner. Men det store volumet produseres med moderne utstyr. Russland kjøpte tidligere 80 prosent av all produksjon, men boikottet georgisk vin i 2006. Det medførte oppblomstring av mange småprodusenter, eksport til mer krevende markeder og høyere kvalitet.
For et syn!
Mange av verdens vinområder ligger i vakre omgivelser. Så også her. Vi triller langsomt gjennom en så å si sammenhengende syv mil lang rekke landsbyer langs dalsiden i den milevide, flate og grøderike Kakheti-dalen helt i øst, som er vertskap for 70 prosent av landets vinstokker.
Det aldri sviktende bakteppet er den nærmest endeløse taggete, hvite Kaukasus-fjellkjeden. Et smakfullt syn! Og her dufter det velstand. Regionhovedbyen Telavi har staselige bygninger som bekrefter dette. Vinen, sammen med kirken, ble her gjennom årene utviklet til de fremste georgiske nasjonalsymbolene, og nå er det nesten et must at alt kulturelt må være autentisk georgisk.
Kirken står sterkt
Kirken har en sterk posisjon og nører opp under konservatisme og tradisjoner helt fra år 321, da Georgia som tredje land etter Armenia og Etiopia, erklærte seg som kristent. Det første korset ble laget av vinplanter for å vise at vinen og troen var nasjonens største skatter.
Du finner oldgamle kirker og klostre, noen med relikvier påstått fra Jesu tid, spredt utover hele landet, og her er det ikke snakk om å modernisere ritualene. Strenge kleskoder og kjøttfri mat på onsdager og fredager og andre regler hindrer ikke georgierne i å beholde et nært forhold til kirken. Den bidrar til å bære nasjonen.
Utflukt
Vi opplevde Kakheti-dalen og andre deler av landet på utflukter med vertskapet. Far ved rattet og som superkjentmann, og Mariam som språkkyndig. En kombinasjon vi fikk mye kunnskap ut av for ca. ti dollar pr. lang dag.
Med oss hadde vi hjemmelaget vin av forbausende god kvalitet. Den kombinerte vi med særdeles velsmakende og aldeles ferskt brød, stekt på glovarme sider i en sirkelformet brønnaktig ovn med glør i bunnen.
Kirker, klostre, vakre landskaper, ekte landsbyliv og brukbare veier. Vertskapet sørget for at vi også ble kjørt til flyplassen midt på natten, da er det vanligvis rushtid for ankomster og avreiser.
Hovedstaden og gamlebyen
Hovedstaden er det sentrale midtpunktet. Den ligger sjarmerende til på dalsidene langs elven. Gamlebyen er preget av vakre, vedlikeholdshungrige murbygninger og arkitektoniske krumspring av trehus og gårdsrom. Herlig ruslemiljø.
Rustaveli Avenue er hovedblodåren og lysløypen med vinbarer og småbutikker og andre fristelser på rad og rekke. Taubanen opp til festningen Navikala gir det store overblikket. Og de få gjenværende svovelbadene med sine soppformede tak hører definitivt til «må-stedene».