– Oioioi! Det er visst det samme på alle språk!
Den canadiske kvinnen i en gjennomsvett singlet ler hjertelig. Hun har satt seg rett ned i steinura og har prima utsikt til vandrerne fra diverse land som passerer.
Og utbryter «oioioi» ved synet av terrenget de skal forsere.
Laaaangt under oss kan vi se de endeløse hvite strendene langs nordkysten på ferieøya Kreta. Her oppe, ca. 2000 meter høyere, er vi slett ikke misunnelige på dem som slanger seg i sanden. Vi har byttet sandaler med fjellstøvler og nærmer oss toppen på Gigilos (2080 meter), én av de mange 2000-metertoppene i ferieparadiset.
Og det skal sies: Selv for forholdsvis erfarne fjellgeiter er det helt greit med et par «oioi» når man klyver de siste høydemeterne: Det er bratt. Vi må bruke hendene. Steinene er tidvis knivskarpe. Og det aner oss at det vil bli verre nedover.
Opp i høyden!
Kreta er én av nordmenns desiderte feriefavoritter. I tillegg til strender og idylliske landsbyer, har øya altså en ryggrad av forbausende høye fjell å by på. Bare i Lefkas Oris, De hvite fjellene, sies det at det er mer enn 50 topper på over 2000 meter. Som nordmenn i forbausende liten grad interesserer seg for.
I hvert fall ifølge Hugo Alexandersen, fjellglad tromsøværing, som har hatt leilighet på øya i en årrekke – stort sett uten å møte landsmenn i høyden.
– Nordmenn elsker jo å gå i fjellet, fastslår han, i det vi gyver løs på den siste, ruglete kneika før toppen.
Der har allerede en fjellgruppe fra hovedstaden Heraklion heist det greske flagget og oppviser den rene pole-dansen til ære for sin medbrakte fotograf. Denne søndagen har de altså selskap av en gruppe nordmenn.
Reisetrendene verdt å vite om i 2020
Hugo Alexandersen vil gjerne oppmuntre flere:
– Bort fra strendene, opp i høyden, lyder hans beste tips for Kreta-turen.
Og det skal ikke de helt store endringene i planene til for mange: Hvert år går titusener av turister ned den berømte Samaria-ravinen. Og nettopp der nedstigningen begynner fra parkeringsplassen ved Omalos, starter stien til toppen av Gigilos. Det er bare å velge opptur i stedet for nedtur. Er du i rimelig god form, vil du neppe angre!
Nesten Glittertind
Dagen etter gikk også vi gjennom ravinen, etter en solid middag og tidlig kveld på et lite hotell oppe på høysletten. Det er ikke uten grunn turen ned mot den ville sørkysten er blitt en turistmagnet. Turen til havet var spektakulær. Men vi lengtet fort opp i høyden igjen.
Tirsdag, før soloppgang, snørte vi støvlene i den postkortvakre, bilfrie, turistperlen Loutro og fulgte den eldgamle eselveien i sikksakk opp fjellsiden.
600 høydemeter senere labbet vi inn på torget i den søvnige lille landsbyen Anapolis, klare for skygge, pause og påfyll. Med skrekkblandet fryd kunne vi ane hva som lå foran oss:
Lefka Oris, De hvite fjellene. Sett fra motsatt side enn for to dager siden. Høyt over oss ruvet de som en majestetisk samling grå, utilgjengelige hauger. Vi skulle til den høyeste av dem: Pachnes, 2452 meter over havet vi startet fra.
Skarve tre meter lavere enn Kretas høyeste, Timios Stavros i Psiloritis-fjellene – og fem meter under hjemlige Glittertind.
Å gå hele veien ville sprengt tidsplanen. I stedet fikk vi ristet løs det vi måtte ha av stivhet. Halvannen time på lasteplanet til en sjåfør som trosset både hårnålssvinger, stup og pukk med dødsforakt, gjorde sitt for både kropp og sjel.
At det i det hele tatt er anlagt noe som kan minne om en vei inn til midten av dette golde fjellmassivet, tilhører trolig de mer meningsløse effektene av EUs distriktspolitikk.
Bilferie med familien? Her er fem barnevennlige turer.
Ull på toppen
Vel inne i månelandskapet var det uansett bare å gi seg over til et stykke natur vi knapt hadde sett maken til: Runde, golde topper på rekke og rad i svart, grått og beige. Vegetasjonen innimellom grusen besto av tørre, stikkende vekster. Geitene vi observerte må ha en ekstremt mager diett.
Vi vandret innover og oppover og kjente roen i det storslåtte, øde, nesten mystiske, fylle oss. Samtalen stilnet. Kafé- og badelivet nede ved kysten virket uendelig fjernt der vi tråkket oss stadig høyere langs stien som kveilet seg mot toppen.
Derfra skulle vi egentlig sett helt til Libya og østkysten av Kreta. Men på grunn av skylaget måtte vi nøye oss med å se havet og kysten der vi våknet.
Fleece, lue og vindtøy måtte opp fra sekken, og vi valgte å gjøre oppholdet forholdsvis kort. Men vi rakk å blinke ut Gigilos mot vest. Og det var fint å tenke på at to av de mange 2000-meterne var i boks.
Kanskje tar vi de neste med ski på bena? Her oppe liggere snøen til juni. Og i Chania har de egen randonee-klubb.
Hvor mye koster reisen din miljøet?
Slik bruker du klimakalkulatoren:
Velg antall personer som skal reise.
Skriv inn avgangssted og destinasjon og hvor mange netter ferien varer.
Trykk på «Klimatberäkna semestern», og du vil få opp fem søyler. Disse viser utslippet de forskjellige transportmetodene gir, om du velger å bruke dem til denne reisen.
Ønsker du mer informasjon: trykk på søylen og videre på «läs mer» eller «så har vi räknat».
Om du velger egen reisevei og må finne frem km-distanse mellom to reisemål, kan du bruke https://www.distance.to/ eller lignende alternativer. Det er også mulig å bruke veibeskrivelsen for bil i Google Maps.