Et lunefullt vær ruller inn fra Norskehavet. Bygeskyer masserer fjelltoppene. Så løyer vinden. Et glimt av sollys sniker seg gjennom skydekket. Havet skifter farge fra sort til smaragdgrønt, og snøen begynner å glitre.
Det knitrer i skalljakker som tar av hettene. Lyden av skifeller som subber i tørr snø, stopper opp.
Sceneteppet trekkes over Senjas taggete ytterside.
– Dette er sykt! Jeg har aldri sett noe lignende.
Anne Ruud blir stående med munnen på halvt gap. Jenta fra Ål har kjørt mye på ski i innlandet og utlandet, men aldri i slike omgivelser. Nå er hun på topptur med venner og føler hun opplever Norge på nytt.
– Vi har vært i fjellet her noen dager nå og har ikke sett en eneste skikjører bortsett fra oss selv. Det er uvanlig på populære topptur-destinasjoner, og det gjør noe med roen og stemningen når man går i fjellet.
– Originalt og eksklusivt er vel gode ord på det. Det er jo dette du vil oppleve når du er på topptur i Norge, sier hun og myser over Selfjorden på yttersiden av Senja.
Røff i kantene
Selfjorden er en av mange fjorder som er med på å sette det spesiell preget på Norges nest største øy. I sin helhet er Senja kjent for sitt varierte landskap og blir ofte kalt et «Norge i miniatyr».
Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett i havet, men også av idyllisk skjærgård og hvite sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Inne i fjorder og daler ligger bygder og småbruk som huser rundt 8000 fastboende.
For skikjørere er det yttersiden som er mest interessant. De alpine toppene her er ikke de høyeste, men tar igjen for det med råskap og variasjon. Breitinden er den høyeste toppen på Senja, med sine 1001 meter over havet. Rundt på øya finnes rundt 50 topper som rager over 750 meter over havet. Alle med utsikt som gir åndenød.
Senja er med andre ord et paradis for toppturer. Men hvorfor er fjellene tomme for toppturfolk i beste skisesong? Hadde man vært i Lofoten, så ville det mest sannsynlig vært flere mennesker å se på samme fjell – om ikke på fjellene rundt.
Økende trend
– Vi har nok ikke vært like flinke til å markedsføre oss som Lofoten og Lyngen. Selv om vi har like spektakulær natur og veldig gode muligheter for skiturisme og toppturer, sier Dan Björk.
Han er reiselivssjef i Visit Senja og kan fortelle at øya har hatt en god økning av skiturister de siste årene, men at de fortsatt henger etter andre områder i Nord-Norge.
Områder som Lofoten og Lyngen er superkjendiser i skiverden for sine fjell, fjorder og toppturmuligheter. Europeere og nordmenn flokker dit hvert år for å kjøre på ski helt ned til havet.
– Vi har noen utfordringer i forhold til logistikk. Det er kanskje ikke like lett å komme seg til øya, eller rundt til foten av fjellene her, slik som det er i Lofoten. Når det er sagt, tror jeg det også har vært heldig for oss ikke å ha den samme eksplosive veksten som andre kjente turist- og toppturdestinasjoner i Nord-Norge har hatt. Senja er fortsatt en uslepen diamant, sier Björk.
Er det hit «alle» skal i 2021?
Ferskvare og historie
En del fasiliteter og overnattingsmuligheter stenger vinterstid på Senja. Hos Hamn i Senja, et hotell og opplevelsessenter som holder åpent året rundt, er det likevel gode tradisjoner for vinterturisme. Allerede i 1995 ble Hamn kåret til årets reiselivsprodukt i Norge.
I dag bor det en håndfull fastboende her. En av disse er Øystein Østgård. Han jobber som skipper.
– Jeg ser mye fisk på ekkoloddet, det er bare å slippe ut redskapen, roper Østgård gjennom en blanding av motordur og måkeskrik.
Gruppen med fiskere, som kom ut av skistøvlene 20 minutter i forveien, gjør som instruert. Med gule overlevelsesdrakter ser de ut som pingviner med dårlig rygg, der de står og svaier snørene opp og ned. Ikke lenge etter ligger tre kysttorsk på dekk. Og så tre til. Noen blir satt fri, de store sløyes. Middagen er selvgjort av skituristene som ville ha en fin avslutning på dagen.
– Dette er jo en perfekt kombinasjon, som så mye med naturen rundt Senja. Dessuten er fisket på sitt beste fra januar til april, og man trenger ikke reise langt ut med båt før det biter. Vi får både torsk, skrei og kveite, sier Østgård.
Han forteller også om historien bak verdens første elverk som var basert på vannkraft. Det ble bygget i Hamn i 1882. Det skulle skaffe lys til driften på Nikkelverket som en gang var her. Det lenge før folk flest visste hva elektrisitet var. Den gang var det over 600 fastboende i lille Hamn.
To om dagen
På Store Hesten, et av Senjas flotteste toppturfjell, er det ingen lyspærer å se. Tindeveileder Sverre Hjelmeland er på jobb og forteller kundene sine om førsteinntrykket av Senja som toppturdestinasjon.
– Senja har veldig kort vei fra hav og fjord, til fjell og vidde. Det gjør det mulig å gå på de høyeste toppene uten å gå altfor lange innmarsjer til foten av fjellet. Det betyr korte turer og at du kan nå flere topper på en dag. Da får man sett veldig mye, og her er det også mye å se på, sier Hjelmeland og fortsetter:
– Senja er en kombinasjon av havet i Lofoten og fjordene på Sunnmøre. Det er både åpent og luftig, med lange fjorder som går innover på øya.
Det er ikke mye nysnø ytterst på Senja denne februardagen. Det er større mengder med snø en times kjøring unna, inne ved Bardufoss på fastlandet. Noe som også er det lunefulle med kystnært skiterreng og burde tas med i betraktningen når man planlegger en skitur til kysten av Nord-Norge.
– Man kjører ofte ski på det siste snøfallet ved kysten, men på Senja kan man også reise inn til fastlandet og komme seg opp i høyden på dagstur. Skiftende vær ved kysten er likevel fint. Det er mye vind og skavler her, men fordi det er kystnært, er det ofte høye temperaturer som gjør at skredsituasjoner vanligvis stabiliseres ganske kjapt, sier Hjelmeland og snur skiene mot kysten.
Han legger til:
– Det viktigste når man skal oppleve kystnære skifjell, er ikke å ha for kort tid på oppholdet. Å besøke i et par dager, er litt dumt. Én ting er været, men om man blir noen flere dager, blir man også kjent med lokalbefolkning og landskap på en helt annen måte. Det er også mer miljøvennlig å være lenger. Å reise en uke annethvert år i stedet for en helg hvert år.
For når du først har vært på ski på Senja, vil du tilbake.