Det er nå det skal skje. Johanne har forberedt seg i flere uker. Hun skal sove mutters alene i et spinkelt telt midt ute i skogen.

Kvelden er fin. Det har gått greit å sette opp teltet, og hun har laget middag med utsikt til en rosafarget solnedgang. Men nå er solen forsvunnet. Johanne stabler seg forsiktig inn i teltet og prøver å finne en bekvem sovestilling.

Det er ikke lett å finne roen. Natten er mørkere enn hun forestilte seg, og den er full av skumle lyder. Fugler som skriker til. Grener som knekker. Og så er det det andre, det hun ikke aner hva er.

Dårlig vær, ingen hindring. Psykologen sover ute minst 50 netter i året. – Det går like fint å sove ute om vinteren. Man må bare ha en god og varm sovepose, sier hun. Foto: Johanne Refseth

Nesten lykke

Det er ikke mye hun sover denne natten. Men etter angstfylte timer kommer endelig gryningen. Johanne får fart på bålet, og duften av nykokt kaffe blander seg med lukten av skog. Hun skuer utover vannet med kaffekoppen i hånden. En følelse av ro sprer seg sakte, sakte. Hun har klart det!

Slik beskriver psykolog Johanne Refset den første natten hun sov alene utendørs.

– Mange lærer hunden sin å gi labb, rulle rundt og sånn. Jeg har bare lært Alma turting. Som å bli i teltet til hun får lov å gå ut, ikke snuse på primusen og å legge seg i soveposen om hun fryser. Hun er en skikkelig turhund, sier psykologen. Foto: Johanne Refseth

Slo opp teltet i stuen

En tøff periode i 2015 ga henne behov for en omstart. Hun trengte å kjenne at hun mestret livet igjen, så hva var bedre enn å klare noe hun ikke trodde hun kunne få til?

– Siden jeg er psykolog, ble det logisk å prøve en av metodene jeg hadde lært på studiet, sier Refseth.

Eksponeringsterapi. Det vil si at man i små doser utsetter seg for noe man er redd for.

– Jeg var ikke vant til å være alene ute i naturen og hadde aldri sov sovet ute. Så da ble det det, forteller hun.

Hun hatet telt, syntes de var klaustrofobiske. Derfor begynte hun prosessen med å slå opp teltet inne i stuen i leiligheten i Oslo.

– Jeg lå i teltåpningen og så TV for å venne meg til det. Det gikk flere uker før jeg faktisk turte å ta steget med å dra ut, innrømmer hun.

– Men da jeg først kom meg ut i naturen, var det så bra! Og selv om jeg var redd, var belønningen mye større enn redselen.

Hunden Alma er en Shiba Inu. Utover å være veldig godt selskap er hunden en forlengelse av Refseths øyne og ører når de er ute i naturen. Alma sier ifra om det er noe mistenkelig rundt leiren. Foto: Johanne Refseth

Minst 50 netter ute hvert år

Nå sover hun ute minst 50 netter i året, vinter som sommer, med og uten telt. Hun synes det gjør godt både for kropp og sjel, og hun vil gjerne dele den erfaringen med andre. I 2015 startet hun derfor bloggen Psykolog med sovepose og instagramkontoen @psykolog.med.sovepose.

Her kan du følge med på eventyrene og finne inspirasjon til egne turer. I tillegg deler hun psykologiske tips og triks man kan bruke til å forstå og håndtere ting, både i friluftslivet og i livet generelt.

Refseth håper å kunne bidra til at enda flere kommer seg ut.

– Uansett om dette er å ta en kveldstur i skogen etter jobb eller om du vil gå tre uker alene på Hardangervidda, sier hun.

– I en hektisk hverdag kan det bli for lite tid til det som rører seg inni oss. Naturen kan gi oss en annen ro, mener psykolog Refseth. Foto: Johanne Refseth

Løfter på stresslokket

Refseth tror på naturen som plattform for bedre psykisk helse. Forskning viser at å være ute i naturen gir lavere stressnivå, flere positive følelser og gjør at vi tenker mer konstruktivt rundt problemene våre. Å være ute i naturen kan også gi en ro og tilstedeværelse vi ofte mangler i våre travle liv.

– Når vi er i naturen og «stresslokket» løftes av, får andre underliggende følelser muligheten til å snike seg opp til overflaten. Da kan vi bearbeide dem. I en hektisk hverdag kan det bli lite tid til det som rører seg inni oss, naturen kan gi oss en annen ro, sier psykologen.

Refseth er nøye med å understreke at natur ikke er en «quick fix» for psykiske lidelser, men at det kan være en god måte å lade de mentale batteriene på.

Refseths datter Emma har vært med på tur fra hun var tre måneder gammel. – Hun ble født julen 2019, så jeg måtte vente til isen gikk, men etter det har hun vært masse på tur. Vi koser oss ute sammen, sier psykologen. Foto: Johanne Refseth

Psykologens tips til deg som er redd for å sove ute alene:

1. Bli venn med redselen din

Det vekker en viss redsel i oss å være ute alene i mørket. Man er ubeskyttet, og man er sårbar når man sover. Trikset er bare å la redselen være der. Vi kan tåle den og gjøre det vi er redde for likevel. Et tips er å fokusere på kroppen når man er redd. Det kan gjøre at redselen går litt ned. Hvis det ikke hjelper, må man tenke at det er ubehagelig, men at det er angstsystemet som prøver å hjelpe deg ved å gjøre deg ekstra årvåken.

2. Utsett deg gradvis for det du er ekstra redd for

Noen ganger er man såpass redd for noe at det blir litt heftig å gå rett på. Når dette skjer, er trikset å nærme det seg gradvis sånn at angstsystemet ditt skjønner at det ikke er så farlig, sier Refseth. Hun anbefaler å utsette seg for det i små doser, noe som kalles trinnvis eksponering på psykologspråk:

  • Finn ut akkurat hva du er redd for: Er det mørket, er det det å være alene, er det skogen, er det teltet?

  • Finn et sted der du blir utsatt for litt av det som vekker redsel. Det skal være nok til at du blir redd, men ikke så mye at du blir overveldet. Hvis det er mørket som er problemet, kan du for eksempel stå utenfor huset, et sted der det er lite lys, men hvor du fortsatt ser inn.

  • Neste trinn er å bare stå der og la deg selv være redd. Stå slik helt til du merker at redselen begynner å gå ned. Hvis den ikke går ned, men bare eskalerer i det uendelige, er det for mye mørke der du er. Da må du starte med et sted der det er mer lys.

  • Når angsten er gått ned, er det tid for å feire litt. Det er det samme om du nettopp har stått en time i bekmørket i Østmarka eller om du tok to minutter med lyset av på do. Hvis du klarte å stå i angsten din til den roet seg, har du gjort noe stort.

  • Heretter kan du gjenta prosessen, denne gangen med litt mer av det du synes var vanskelig. På denne måten kan du bygge deg gradvis opp til du er klar for en natt ute. Ikke tenk at utenatten vil foregå uten redsel, men tenk at redselen skal være overkommelig.

3. Gi plass til følelsene dine

For mange kan det være slik at man ikke er redd for noe bestemt, men at det er en diffus uro. Typisk kan dette gi litt urolig mage, spente muskler, følelse av stress eller andre ting. I noen tilfeller kan denne stressfølelsen komme av følelser du har inni deg.

Følelser er fysiske reaksjoner i kroppen som kan bli blokket av nettopp angstsystemet i kroppen og gjøre at man føler seg mer urolig og stresset enn nødvendig.

Trikset i sånne situasjoner er å prøve å gi plass til det som skjer i en. Du trenger ikke nødvendigvis tenke det i hjel, men om du kjenner at du blir glad eller lei deg, kan du bare gi litt plass til det. Følelser går nemlig ofte bort om du lar dem være der. De er som den masete lillebroren din. Ignorer ham, og han vil skrike høyere. Lytt til ham, og han gir seg, sier psykologen.