– Badeturisme er så 1995. I dag vil folk ha ekte opplevelser og komme tett på lokale tradisjoner, enten det gjelder mat eller historie, hevder Andrés Oviedo Vidal.
Han driver et lite keramikerverksted i fjellandsbyen Arcos de la Frontera, og han har rett. Spania er mer enn charter, og få steder er dette så merkbart som i Andalucia.
Der klamrer hvitkalkede landsbyer seg fast i bratte fjellskrenter med smale, skyggefulle brosteinsgater som ble bygget for eseler, ikke biler. Fiestaene er høylytte med lokale spesialiteter i glasset og på tallerkenen.
Du skal ikke så langt unna costaene for å ta et dypdykk i den fyrige spanske folkesjelen. Og det spiller ingen rolle når på året du kommer. Det er en alltid en fest å delta på, men mer om det senere.
De hvite landsbyene
Først litt geografi. Andalucia er Spanias nest største region, og ligger der Middelhavet møter Atlanterhavet, og der Afrika nesten berører Europa. Det er, med andre ord, god grobunn ikke bare for olivenlunder og appelsinåkre, men også for rik kulturarv.
Bare en bitte liten del av Andalucia er forbeholdt de turistifiserte sonene som ligger konsentrert langs Middelhavskysten. Resten av regionen er større enn Belgia og Nederland tilsammen, så her er det gode muligheter for å styre klar av de forhatte turisthordene.
For en smak av det autentiske Andalucia, bør du sette kursen mot «La Ruta de los Pueblos Blancos». Det er atten landsbyer som er håndplukket av det spanske turistrådet for sine skinnende hvite fasader, og du finner dem plassert som små fuglereder på høydedrag i Cadizprovinsen.
Fyllesykemandag
– Hvis jeg ikke får ta ut fridagene mine når det er byfest, sier jeg opp, sier Noelia Godino Cervera.
Hun jobber som vaskepersonale på to bensinstasjoner hver morgen, men når det er byfest vil hun ha fri. Da syr alle kvinnene i familien samme antrekk, sparepengene får ben å gå på og det festes i fire døgn til ende.
– Sove? Det kan jeg gjøre alle andre dager, sier hun.
Mandagen etter byfesten er kjent som «Lunes de resaca», eller «fyllesykmandagen», og da er hele byen stengt. Kommer du i sommerhalvåret, vil du legge merke til at ingen sør-spansk by er for liten til å feire sin lokale «feria» med alt det innebærer av missekåringer, tivoli, candy floss, churros og ridekonkurranser.
Livet er en fest
Resten av året er det andre festligheter å delta på. Det begynner i januar med Helligtrekongersdag, og fortsetter i februar med karneval. Deretter venter dystre påskefeiringer som avsluttes med el «toro de aleluya», hallelujaoksen, første påskedag. Da løper en eller flere okser gjennom de hvite landsbyene til ære for at Jesus sto opp fra de døde. Forstå det den som kan.
Men i Andalucia er det ingen som setter spørsmålstegn ved opphavet til en fest. Alle bare deltar, slik generasjoner før dem har gjort. Og nettopp derfor holdes tradisjonene i hevd. Små jenter lærer seg flamenco før de er ute av bleier og små gutter oppdras til å forstå seg på avlinger, jakt og hestehold. En reise til Andalucias indre er på mange måter en tidsreise.
Rimelige Andalucia
Kommer du utenom festlighetene (selv om det skal godt gjøres), så står allikevel opplevelsene i kø. Det kan være en kremet aspargesomelett i Alcalá del Valle eller grillet chorizo i Setenil de las Bodegas. Eller du kan snuse inn duften av oliven når du kjører mot Olvera, som uten tvil er en av de vakreste hvite landsbyene. Olivenlundene i dette området er en foreslått kandidat til UNESCOs liste over verneverdig kulturlandskap, og byen som bare har litt over åttetusen innbyggere sies å være omkranset av to milliarder oliventrær.
En annen hvit landsby du ikke bør gå glipp av er Arcos de la Frontera. Byen hviler på et platå med en utsikt som tar pusten fra deg, og de smale gatene knyttes sammen av støpte bueganger som holder husene på plass. Derav navnet Arcos (buer).
En annen ting å glede seg over er at prisnivået i Andalucia ser ut til å ha stått på stedet hvil de siste tyve årene. En kaffe koster sjelden mer enn halvannen euro, ofte mindre. En treretters lunsj, en såkalt menú del día, koster mellom åtte og ti euro.
Og apropos mat. Du vil garantert aldri gå sulten, så lenge du holder deg til den spanske spiserytmen. Først en frokost med «café con leche» (kaffe med melk) og toast med hvitløk, olivenolje og revet tomat i nitiden. Så en treretters lunsj klokken to. Middag kommer sjelden på bordet før klokken ni, og innimellom fyller du på med små tapasretter etter behov.
Levende historie
Det er ikke til å komme unna at en av tingene som gjør Andalucia ekstra eksotisk er den arabiske arven som ligger like under overflaten. Maurerne kalte området for al-Andalus, og det var her det muslimske styret varte lengst. Etter hvert som araberne ble tvunget tilbake til Afrika, forskjøv også grensene seg. Derfor har mange av byene påhenget «de la Frontera» i navnet som en indikasjon på at grensen en gang gikk gjennom nettopp denne byen.
I Spania er Granadas Alhambra det mest kjente symbolet på maurernes styre, men vet du hva du skal se etter, så finner du også historiske spor i de hvite landsbyene. Byen Benamahoma med bare fem hundre innbyggere er et godt eksempel. Navnet betyr Mohammeds barn, og på rådhusplassen ser man arabisk arkitektur i buegangene og de kvadratiske bassengene. Er du her den første søndagen i august kan du oppleve en festival som gjenskaper det endelige slaget mellom de kristne og maurerne.
Fjell og hav på samme ferie
Men en ferie i Spania er ikke helt komplett uten å ha stukket føttene i havet. Derfor anbefaler jeg å snirkle deg fra landsby til landsby i første del av ferien, og deretter sette kursen mot Cádiz. En fantastisk vakker havneby, som mange glemmer når de skal på storbyferie i Spania. Faktisk regnes den som en av Europas eldste byer, og bor du i gamlebyen, er det lite som minner deg på at kalenderen viser 2019.
Fra Cádiz tar det to timer å kjøre til flyplassen i Malaga, men underveis bør du sette av tid til landsbyen Vejer de la Frontera, som bare ligger ti kilometer fra kysten. Her kjøper du arabisk bakverk med mandler, honning og rosevann på la Teteria del Califa. Dette er en kulinarisk destinasjon for deg som vil spise godt og kanskje ta en dukkert på Costa de la Luz sine vakre strender.
Enda nærmere Malaga, ved Costa del Sol, ligger den hvite landsbyen Casares som en blondekant langs fjellene bak Estepona. Med utsikt over Middelhavet, Gibraltar og Afrika i det fjerne, er dette en verdig avslutning på reisen – før du kjører rett forbi turistmagnetene Marbella, Fuengirola og Torremolinos på vei hjem.