Fire trillioner fluer ønsker velkommen. De viser ingen nåde, og guiden fra Wayoutback gir meg et myggnett til å trekke over hodet. Stilig er det ikke, men absolutt en velsignelse.

Det er oktober, og gradestokken viser ubarmhjertige 42 grader. Om et par måneder stiger temperaturen med ytterlige fem grader.

Dette er Australia på sitt aller barskeste, men også sitt mest magiske.

Machomenn og myk luksus

Hovedattraksjonen i det isolerte, røde hjertet kjenner du igjen fra reisebrosjyrene. Verdens største naturlige monolitt; Uluru, eller Ayers Rock som den også er kjent som, dominerer landskapet med sine 348 meter.

FLUENETT: Australias indre er knusktørt, og fullt av fluer som jakter på fuktighet. Hold dem ute fra ører, nese og øyne med et praktisk, men akk så ukledelig nett. Foto: Vibeke Montero
VERDENS STØRSTE MONOLITT: Uluru er aboriginernes hellige sted, og kjempemonolitten ble gitt tilbake til dem fra de australske myndighetene i 1985. Foto: Vibeke Montero

Vi befinner oss midt på kontinentet, hvor menn er macho, og sivilisasjonen føles lysår unna. Kanskje fordi den faktisk er det? Nærmeste storby er Adelaide, 1290 kilometer lenger sør.

Daglig dusjing har enda ikke har slått an i «the Outback», med mindre du bor på luksushotellet Longitude 1310 som er en av verdens beste «wilderness camps».

Skjønt, å kalle det en camp er en underdrivelse, for selv om du bor under lerretstak, så kommer det en butler og tenner i bålpannen på terrassen for deg, og aircondition er en like stor selvfølgelighet som champagnefrokost og egyptisk bomullssengetøy.

WAYOUTBACK: Det er mye å se og oppleve i the Outback, og Wayoutback er en reisearrangør som har god lokalkunnskap. Foto: Vibeke Montero
BUCKET LIST: Dette franske paret har lenge drømt om å få oppleve Australias røde senter. Foto: Vibeke Montero

Eventyret Uluru

Uluru er en av verdens utposter som forståelig nok står på manges «bucket list», for ikke bare er sandsteinsmonolitten vakker å se på, den er også hellig grunn.

Aboriginene har tolket alle dens sprekker og mønstre i titusenvis av år i sitt trosbilde som kalles «Dreamtime». De leste monolitten som en historieforteller fra både fortiden og fremtiden.

– Ser du slangen? spør guiden Joe, og jeg hopper intuitivt ettersom dette er habitat for flere av verdens aller giftigste slanger, inkludert taipaner og brunslanger.

Men Joe peker opp langs fjellsiden, i trygg avstand fra mine ben. Høyt oppe på den røde fjelltavlen ser jeg omrisset av selveste Regnbueslangen, som fortsatt er en sentral del av aboriginernes skapelseshistorie.

«Dreamtime» er en av hovedgrunnene til at Uluru ble returnert til aboriginene i 1985.

Nylig har myndighetene også bestemt at turister ikke lenger skal ha lov til å klatre opp på monolitten. Dråpen som fikk begeret til å renne over hos aboriginene var en fransk, eksotisk danser som klatret til topps og strippet til ære for urbefolkningen.

Vedtaket trer i kraft fra oktober 2019.

TYPISK AUSTRALIA: Landskapet i the Outback er preget av minimal bebyggelse, kobberrødt jordsmonn og selvsagt; kenguruer. Foto: Vibeke Montero
VIS HENSYN: På ekstra varme dager advares man mot å vandre i Kata Tjuta og King's Canyon. Ta alltid med rikelig med vann hvis du skal vandre. Foto: Vibeke Montero
MACHOMANN: Guiden Joe Gracie elsker å vise turister det røde hjertet i Australia. Om han ikke får dusjet på et par dager bryr ikke den hardbarkede guiden seg om. Foto: Vibeke Montero

Kongens juv

Uluru har også en mindre kjent søster, Kata Tjuta, som ikke så mange har hørt om. Den ser vi fra luften like før det lille flyet fra Alice Springs lander på Ayer's Rock airport.

I motsetning til Uluru består Kata Tjuta av sprekker hvor man kan legge ut på oppdagelsesferd mellom bratte klippevegger.

– Kata Tjuta er kanskje enda vakrere enn Uluru, sier Jenny Fisher fra England.

Hun har sansen for hvordan man kan vandre inn i fjellet, og oppdage et indre som ikke er synlig fra utsiden.

Er du glad i å vandre, må du heller ikke gå glipp av King’s Canyon. Det regnes som en av Australias vakreste vandringer, og bortsett fra en bratt stigning på skjeve trappetrinn i oppstarten, er den seks kilometer lange turen enkel. Og godt er det. For de intense varmegradene, det røde svevestøvet og de innpåslitne fluene tapper oss for energi.

Underveis på vandringen ser vi både kenguruer i bunnen av juvet, og tretypen som aboriginene bruker til sine boomeranger.

SPEIDERSTEMNING: Å spise mat tilberedt over flammende og krype til køys i såkalte «swags» under stjernene er et minne for livet. Foto: Vibeke Montero
BUSH TUCKER: Dukkah er ulike krydderblandinger som karakteriseres som «bush tucker». Krydderet brukes blant annet til å dyppe maisbrød i. Foto: Vibeke Montero

«A shag in the swag?»

– Men hvor skal vi egentlig sove i natt?

Jeg spør Joe mens han haler noe soveposelignende ut av lastebilen.

– Vi skal campe rundt bålet, forklarer han.

Camping i the Outback er for ekte eventyrere, som først er lykkelige med et par myggestikk på leggen og stjernehimmelen som teppe. Vi ruller ut hver vår «swag», en australsk oppfinnelse som kombinerer madrass og sovepose.

– A shag in the swag?, spøker Joe.

Det må være tidenes verste sjekkereplikk. Før jeg rekker å takke høflig nei, forteller han hvordan denne oppfinnelsen er blitt brukt i hundrevis av år av saueklippere, minearbeidere og av andre med omstreiferarbeid.

Outbackens stjerneshow

Jeg velger å legge swag’en min oppå en feltseng, for selv om guiden bedyrer at han aldri har opplevd giftige slanger og edderkopper, så vet man aldri. Jeg gnir også bena på sengen inn med vaselin slik at insekter ikke skal klare å kravle opp, men det sier jeg ikke til macho-Joe.

Etter å ha satt til livs en grillet kjøttbit og bakte grønnsaker, skyllet det ned med hvitvin i tinnkopp, og tisset bak teltet, så venter Outbackens eget stjerneshow. Galakser og stjerneskudd danser til sin egen koreografi over himmelhvelvingen, og ikke et eneste kunstig lys ødelegger opplevelsen.

God natt, hviskes det fra swagene rundt meg. Hadde noen orket å instagramme øyeblikket så hadde emnetaggene garantert blitt svulstige. Og kanskje #shagintheswag, hva vet jeg?

SLUKK TØRSTEN: Rødt støv og intense varmegrader gjør det fristende å søke seg til nærmeste pub: The Thirsty Dingo Bar. Foto: Vibeke Montero
FRA LUFTEN: Unn deg en helikoptertur i det røde hjertet av Australia. Fra luften ser alt annerledes ut, og er de heldig kan du se både villhester, ville kameler og kenguruer. Foto: Vibeke Montero

Gå ikke glipp av:

Helikoptertur

Helikoptertur er et must for å ta inn over seg proporsjonene i det kobberfargede landskapet. Pris fra: 950 kroner pr. person. www.flyuluru.com.au

KAMELMANNEN: Mark Swindells driver Uluru Camel Tours, og han sverger på at dromedarene hans er smartere enn hester. Foto: Vibeke Montero

Kameltur

Uluru Camel tours er drevet av Mark Swindells som elsker kameler! Han mener de er langt smartere enn hester, og han har selv krysset Australia på tvers på kamelryggen i 1999. Pris: 800 kroner pr. person for en fantastisk solnedgangsridetur forbi Uluru. www.ulurucameltours.com.au

ALICE: Alice Springs kalles bare Alice på folkemunne, og er en myteomspunnet by i hjertet av det australske kontinentet. Foto: Vibeke Montero

Besøk Alice Springs

Alice Springs, eller bare Alice, som lokalbefolkningen sier, er en myteomspunnet by, som i dag er et senter for aborginerkuns. Det lille samfunnet er like tøft og hardt som naturen, og det oppleves litt merkelig at aboriginene konsekvent unngår blikkontakt.

ABORGINERKUNST: Alice Springs er blitt et senter for lokal aborginerkunst som henter sin inspirasjon fra trosbildet «Dreamtime». Foto: Vibeke Montero