Alle historiske hoteller med respekt for seg selv har et spøkelse eller to, mener daglig leder i De historiske hoteller & spisesteder.
– Men en må alltid se an gjestene før en starter med spøkelseshistoriene. Noen blir så skremt at de ikke tør legge seg om natten, forteller daglig leder Nils Henrik Geitle i De historiske.
Geitle har møtt flere hotellansatte ved ulike hoteller som har fortalt om møter med spøkelser.
– Det er ansatte som i utgangspunktet er veldig skeptiske, men som står hardnakket på det de mener å ha sett. Noen virker nesten skvetne når de forteller om det.
Den tragiske kjærlighetshistorien på Øye
På Hotel Union Øye i Norangsfjorden på Sunnmøre er gjenferd en viktig del av hotellhistorien. Det dreier seg om tragisk kjærlighet.
Tjenestejenta Linda jobbet på hotellet i 1890-årene. På den tiden ble hotellet hyppig brukt av tyske keiser Vilhelm II og hans følge. En sommer hadde keiseren med seg en offiser ved navn Philip, og Philip bodde i «Det blå rommet». Han var gift, men det var ikke fritt for at han falt for den norske skjønnheten likevel. Og Linda falt for ham.
Philip levde i et ulykkelig ekteskap, og han lovet Linda evig troskap. Han skulle komme tilbake året etter og gifte seg med henne, så snart skilsmissen var i orden. Sommeren etter kom keiseren seilende. Linda ventet i spenning, men mottok bare et brev med beskjed om at Philip ikke fikk lov til å skille seg. Han hadde tatt sitt liv i desperasjon. Linda forsvant fra bygda, men ble funnet flytende i elven – ikledd smykkene og brudekjolen.
Etter døden skal hun ha sjekket inn på Union Øye, der gjenferdet visstnok vandrer hvileløst omkring og gråter over sin store, tapte kjærlighet.
For hotellgjestene er spøkelseshistorien viktig, forteller hotelldirektøren.
– Gjestene er svært interessert i «Det blå rommet», hvor Philip bodde. Det er alltid det første rommet som blir bestilt hos oss, sier hotelldirektør Mariann Øye-Mork.
– Flere av gjestene sier at de opplever ting, mens andre sier at de ikke merker noe. Så det er alltid spennende å snakke med gjestene under frokosten for å høre hvordan natten har vært, sier hun.
Noen blir så skremt at de ikke tør legge seg om natten
– Pirrer en skrekkblandet nysgjerrighet
En del av de norske hotellene holder med glede livet i de tragiske skjebnene som angivelig går igjen i gangene. For gjestene kan det vekke nysgjerrigheten.
– Bare tanken på at døde kan gå igjen og bli sett eller hørt, kan hos noen pirre en skrekkblandet nysgjerrighet, selv om de ikke egentlig tror på det. Så er det noen som tror dette kan være et reelt fenomen, og som uten frykt vil forsøke å oppleve et gjenferd, sier redaktør Jon Mannsåker i foreningen Norsk Parapsykologisk Selskap.
Ved en del hoteller hevder gjester og ansatte at de har sett uforklarlige ting.
– Det kan være mange mulige feiltolkninger av normale forhold. Skygger kan skyldes grener i et tre utenfor et vindu, kuldegys kan skyldes trekk i rommet, lyder kan ha naturlige forklaringer, særlig i gamle trebygninger, sier Mannsåker.
Han legger til:
– Men i noen tilfeller synes det å være noe annet. En del troverdige, ærlige folk har hatt uforklarlige opplevelser. Og når flere personer uten å vite om hverandre har de samme opplevelsene, blir subjektive opplevelser på et vis objektive, og bør ikke avfeies bare fordi man ikke kan forklare dem. Hva slags sansning dette «noe annet» er, kan imidlertid ikke dagens vitenskap si noe om, mener han.
Spøkelseshoteller i Norge
Flere av hotellene med påståtte spøkelser bruker historiene i markedsføringen sin.
Her er et knippe norske hoteller med gode spøkelseshistorier:
Fleischer’s Hotel, Voss
Det skal bo et spøkelse på rom 407. Hun er kona til hotellets første eier. Hotellet sto ferdig i 1864.
Utne Hotel, Hardanger
Hotellet er et av de eldste i Norge, og har vært i drift siden 1722. Rom 15 er det såkalte spøkelsesrommet hvor uforklarlige ting hender: Lys blir slått av og på, og døren blir låst, mens nøkkelen henger i resepsjonen, ifølge myten.
Hotel Wassilioff, Stavern
Også her skal det gå igjen en ung tjenestepike. Hun står og roper på Peter Wessel Tordenskiold – som drev henne til selvmord da hun (gravid med hans barn) ikke fikk ham.
Utstein Kloster, Mosterøy
En ung kvinne går visstnok igjen på rom nummer 10. Hun blir bare kalt «Den hvite dame», men het Cecilie Widding Garmann. Cecilie var den andre kona til skatteoppkrever Christopher Garmann, som overtok klosterbygningen og gården etter foreldrene. Hun døde i barsel da hun var 25 år gammel, i 1759.
Klosteret er både museum, selskapslokale og konsert- og konferansearena. Overnattingsstedet Utstein Kloster Hotel ligger like ved.
Dalen hotell, Telemark
På rom 17 går «Den grå damen» igjen. En engelsk lady ved navn Greenfield sjekket inn på hotellet en sommerdag mot slutten av 1800-tallet. Hun var gravid, men forlot hotellet utpå høsten – uten barnet. Tjenestepikene måtte bryte seg inn på rommet og fant et dødt spedbarn i sengen.
Greenfield ble funnet i England og siktet for barnemord, men før hun fikk straffen, tok hun sin eget liv. Nå går hun igjen på hotellet, ifølge historien – og ses som en grå skikkelse i gangen. Noen ganger høres også barnegråt, ifølge myten. Hotellet har holdt rommet i stand for henne, og et bord står ferdig dekket til henne i restauranten.
Visnes Hotel, Stryn
Også her var det en ung tjenestepike som tok livet sitt. Det kan visstnok høres gråt og banking i vegger ...
Hald Pensjonat, Mandal
På sommerpensjonatet kan pianoet visstnok spille av seg selv, og en munkelignende skikkelse er sett i gangene.
Trudvang gjestegård, Larvik
To små jenter døde da gjestegården brant i 1916. De to skal løpe i gangen, le og gjemme seg under pianoet.
Losby Gods, Finstadjordet
«Fruen på godset», nærmere bestemt Kathrine Boeck, døde 89 år gammel i 1958. Hun skal fortsatt gå rundt og passe på at ting er som de skal på hotellet.
Dr. Holms, Geilo
«Den grå dame» går angivelig igjen på det ærverdige hotellet på Geilo. Hun tok livet sitt etter at ektemannen ble tatt i utroskap, og har gått igjen på rom 320 siden 1926, ifølge historien.
Høyers hotell, Skien
På rom 208 skal krimforfatter Sven Elvestad (han skrev under pseudonymet Stein Riverton og er opphavet til krimforeningen Rivertonklubben) gå igjen. Han døde på hotellrommet i 1934, antagelig av hjerteproblemer. Rommet er i dag et møterom og bærer forfatterens navn.
Sauda Fjord Hotel, Saudasjøen
Her kan det visstnok høres skritt, lyder fra en stokk og andre bevegelser om natten. Rom 314 trekkes frem som særlig skummelt.
Elingaard Herregård, Onsøy
En generalfrue som drev gården på 1700-tallet, går visstnok fortsatt igjen her.
Tuddal Høyfjellshotell, Telemark
En kvinne ved navn Gudrun skal gå igjen. Hun døde på hotellet på midten av 1970-tallet, og skal være av det «snille» slaget. Hun rydder i gjestenes klær og brer over dem om natten.
Kilder: Hotellenes nettsider, VG, Dagbladet og Wikipedia.