May-Britt Bjørke (41) husker godt én av de første gangene hun våknet i hengekøye. Det var i oktober 2019, og hun hadde bestemt seg for å gi seg selv en utfordring. Den travle fembarnsmoren fra Møst utenfor Kristiansund, skulle bytte ut bleier og spetakkel med skogens ro. Minst én gang i uken. Det var planen.
Halv fem på svarte natta våknet hun av et øredøvende brøl.
Et steinkast unna sto flere hjorter og brautet. Hun kunne ikke se dem, men hun visste at de var nær. Svært nær.
– Mange er redde for å sove ute alene, men det er veldig få plasser man er så trygg som i skogen, mener Bjørke.
Selv hadde hun aldri sovet under åpen himmel før. Hun hadde heller ikke overnattet i telt på over 25 år. Det tok litt tid å bli vant til de nye lydene. Ørepropper og lydbok gjorde heldigvis susen. Likevel er det fascinasjonen for naturen som gjør at hun fortsetter med sin ukentlige tradisjon.
– Det er en enkel måte å komme seg ut på, våkne til frisk luft i naturen og oppleve litt dyreliv.
Hun har sovet ute i stjerneklare netter og i ruskevær, men hun har aldri frosset. Heller ikke i 16 minusgrader.
– Trikset er aldri å legge seg kald. Store bevegelser og varm drikke før man kryper inn i soveposen er et must.
Det finnes massevis av utstyr som skjermer godt mot vær og vind. Bjørke bruker en såkalt underquilt.
– Det er en dyne som henger under hengekøya og isolerer mot kulde fra bakken. Jeg har også en tarp, som er en type presenning som man henger over hengekøya.
– Tok helt av i påsken
Synne Kvam, kommunikasjonsrådgiver i fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv forteller at de ser en betydelig økning i interessen rundt hengekøyeturer. Ifølge Google Trends har søkeordet «hengekøye» skutt i været siden 15. mars, etter det beryktede reiseforbudet fra Utenriksdepartementet kom på plass.
– Normalt sett har det vært mest populært å sove i hengekøye på sommeren, men i løpet av årets påske, tok det helt av, sier Kvam.
– For mange er nok terskelen lavere for å pakke med seg en hengekøye i sekken enn for eksempel et telt.
Hengekøya er ikke bare lettere i sekken, den gjør det også mulig å overnatte der terrenget er ujevnt eller er i en helning.
Dessuten kommer man tettere på naturen.
Startet bak huset
Det tok en stund før Bjørke fikk dreisen på alt utstyret. De første turene gjorde hun i skogen bak huset. Målet var at det skulle være enkelt og «lavterskel».
– Det er ikke alltid like glamorøst. Jeg husker en gang jeg endte opp med å søle kakao i soveposen, få bålrøyken i ansiktet og ikke fikk sove et sekund, sier hun og ler.
Da kunne hun heldigvis snike seg hjem og legge seg under en varm dyne, sammen med mannen sin. Han er hjemme med barna de gangene Bjørke sover ute.
Hun mener det er viktig at kvinner prioriterer tid for seg selv. Selv trengte hun et lite pusterom i hverdagen, litt tid hvor hun kunne være alene.
– Menn er jo flinke på det, de drar gjerne på fisketur og blir borte i flere dager.
Hun anbefaler alle som vil teste overnatting i hengekøye å starte i nærheten av der de bor, eller i nærheten av parkeringsplassen. På den måten blir man kjent med utstyret og kan driste seg til lengre turer etter hvert.
Trendstartere på Instagram
Mye av hengekøyas eksplosive popularitet skyldes sosiale medier, ifølge Kvam. Hun peker på en undersøkelse Norsk Friluftsliv har gjort i samarbeid med Ipsos. Den viser at 50 prosent av de mellom 15 og 24 år blir inspirert av sosiale medier til å gå på tur.
Tursøstre, som består av Hege (36) og Stine Schultz Heireng (38), merket tidlig en interesse for hengekøyebildene sine på Instagram. I 2019 kom de ut med boken Kortreist – 70 fine hengekøyeturer fra Norges 15 største byer.
De er sikker i sin sak – hengekøya er kommet for å bli.
– Det bringer en helt ny dimensjon til friluftslivet. Hengekøye er lett å bære med seg, enkel å feste, og man kan sove i kupert terreng der det ikke er mulig å overnatte i telt, sier Hege.
De forteller at de får mange meldinger fra friluftsferskinger som har hatt store naturopplevelser på korte hengekøyeturer. Henvendelsene kommer fra unge personer som tidligere ikke har vært interessert i friluftsliv, men også flere eldre. Mestring er stikkordet.
– Hvis man synes det er ubehagelig å sove på bakken, gjør hengekøya at man ikke trenger å ligge på røtter og steiner. Hengekøye gjør overnattingen mye mer behagelig og enkel, og man får i tillegg en fin naturopplevelse under stjernehimmelen, sier Stine.
Krever minimalt med utstyr
Ifølge tursøstrene trenger man ikke tarp (presenning), underdyne eller annet ekstrautstyr med mindre det er meldt regn, snø, vind eller kalde temperaturer.
– Er det sommerlig og vårlig ute, kan du fint klare deg med én av de enkleste hengekøyemodellene, sier Stine.
Det viktigste utstyret for å holde varmen er nemlig ikke selve hengekøya. En god sovepose og et godt liggeunderlag er det som utgjør den store forskjellen.
– Det er veldig viktig med isolasjon under soveposen. Mange tror man ikke trenger liggeunderlag i hengekøye, men det må man ha, forteller Hege.
Hun anbefaler et liggeunderlag i skumplast, da det ikke sklir like lett i hengekøya. Gjerne i kombinasjon med en skinnfell.
Men man må ikke nødvendigvis overnatte i hengekøya for å ha stor glede av den.
– Ta tekoppen og kvikklunsjen i hengekøya, på dagstur og turer med barna, sier Stine, som mener hengekøya, i tillegg til å være en genial måte å overnatte ute på, er det perfekte sitteunderlaget.
Tursøstrenes pakkeliste for hengekøyetur:
En enkel hengekøye, med eller uten integrert myggnett
Tauoppheng. Det følger ikke alltid med
En god sovepose
Liggeunderlag og skinnfell, eventuelt underdyne hvis det er minusgrader
Matpakke og termos med varmtvann
Ullundertøy
Skallbekledning utenpå som er vind- eller vanntett
Lue og votter
Tarp – hvis det er fare for snø og regn
Myggnetting – hvis det er fare for mygg (en mygghatt fungerer også)
Hodelykt
Hvis du har plass:
Et ekstra pledd
Primus
Kikkert
Pute
Et ekstra liggeunderlag