En ny kulturdestinasjon: – Kreativiteten og kunstmiljøet bobler i Athen.

Søndag morgen yrer det av liv i Bazari ved Elionas metrostasjon i utkanten av Athen. Den improviserte markedsplassen har lagt seg over parkeringsplasser, stikkveier og uferdige grunnmurer.

Lukten av grillet kjøtt fra souvlakibodene sprer seg over det store området fylt med tekstiler, klær, bøker og møbler.

– Her kan du finne alt mellom himmel og jord, sier Hugo Piers (54).

Han er opprinnelig fra Australia, men har vært bosatt i Athen i en årrekke.

I det nedlagte kontorlokalet hvor han bor, er gulvene dekket av vevde tepper og filleryer kjøpt for en billig penge på forskjellige bazaris.

– Det er markedsplasser som denne som holder liv i både folk og kultur. Hellas og Athen er et knutepunkt hvor øst og vest møtes. Her handler, bytter, pruter og utveksler mennesker erfaringer slik de alltid har gjort, sier han og legger til at Athen nå består av blant annet polske, georgiske og albanske områder hvor det stadig dukker opp nye markedsplasser.

Hugo slår til og kjøper to fargerike tepper av et muntert ektepar. Så rusler han videre inn mot sentrum for å tilbringe resten av søndagen på gresk vis: spise lunsj, slappe av og henge med venner på kafé i timevis.

Fra gatekunst til galleri

I bydelen Karmikos ligger utendørskafeen Laatrac. Her vanker flere av byens gatekunstnere. Folk i alle aldre drikker kaffe og prater mens de delvis følger med på de tre guttene som skater på rampen som opptar halve uteplassen.

Vi slår følge med kunstneren Dimitris Ntokos mot Psiri, området hvor han startet sin karriere som graffitikunstner. Nå stiller han mest ut i gallerier, men fremdeles er mange av hans lett gjenkjennelige arbeid spredt over veggene i Athen.

Med oppdiktede symboler forteller Ntokos personlige historier. For betrakteren ser den vakre graffitien ut som arabisk skrift, ofte med innslag av store detaljerte insekter som nå er hans personlige signatur.

– Jeg er opptatt av forandring, sier han mens vi rusler i gater omringet av falleferdige hus dekorert av byens mange gatekunstnere.

– Da jeg vokste opp, var disse byggingene fylt med familier og butikker. Nå fungerer de som et spøkelsesaktig lerret for graffitikunst.

Som betrakter er det fristende å se temaet i Ntokos kunst i sammenheng med de kulturelle omveltningene og politiske utfordringene som foregår i hans hjemby.

Skal du reise på ferie til utlandet? Unngå disse valutatabbene

Norsk i Athen

Professor Jorunn Økland tråler seg gjennom mylderet av fortausrestauranter og gatemusikanter like ved Akropolis metrostasjon.

Hun viser vei gjennom bakgatene frem til Det norske instituttet, hennes arbeidsplass de tre siste årene.

– Athen er blitt en ny kulturdestinasjon etter den anerkjente kunstfestivalen Dokumenta 14 ble arrangert her i 2017. Dette førte med seg en ny bølge av samtidskunstnere, kulturturister og journalister til byen, sier hun og slår opp døren til instituttets veranda som har utsikt mot Akropolis. Selve symbolet for den vestlige verdens sivilisasjon.

Vi sjekket renholdet på Norges største flyplass. – Ekkelt.

Kaotisk tid

Da Økland flyttet fra Oslo til Athen med sine to unge døtre vinteren 2015/16, var flyktningstrømmen ukontrollert og Hellas sto uten hjelpeapparat. Dette var også den verste perioden av Hellas’ finanskrise, som fortsatt ikke er løst.

Ettersom flere bygninger var blitt fraflyttet og butikker stengt på grunn av krisen, spredte gatekunsten og undergrunnsbevegelsene seg raskt.

– Her er det billig å bosette seg, og relativt billig å leve hvis du tar til takke med et enkelt kunstnerliv, sier Økland.

Hun understreker at den vanlige greker nå går gjennom en tøff hestekur og har mye dårligere råd enn før grunnet høye skatter.

– I Hellas er det liten forskjell mellom folkefest og demonstrasjon. I Athen står anarkismen og antifascistiske bevegelser sterkt og har lokale avdelinger i områder som Exarchia, hvor okkuperte hus er drevet på dugnad for å ta imot flyktninger. Den anarkistiske impulsen kommer naturlig og den er produktiv.

Økland beskriver Hellas som en gammel kultur med langsiktig perspektiv. Her tenker de fleste at denne gangen er det oss som tar problemene, neste gang er det kanskje noen andre. Det vi går igjennom nå gjør det lettere for de neste generasjonene.

Nå er Hellas Europas økonomiske laboratorium. Et forsøk som ingen vet hvor skal ende.

– I kjølvannet av flyktningstrømmen og den økonomiske krisen bobler kreativiteten og kunstmiljøet. Det er utrolig spennende, avslutter Økland.