Nordmenn hamstrer turutstyr som aldri før. Det er ingen tvil om at mange har planer om å legge årets sommerferie til fantastiske naturmål i eget land. Og det kan vi takket være allemannsretten.

Nederst i saken har vi samlet de viktigste reglene for telt, båt, bål, bobil, bading, fortøyning, fisking og høsting.

– Det påsken i år viste oss, da «alle» var ute og koste seg i naturen, er at vi trenger å høyne kjennskapen til sporløs ferdsel, sier Synne Kvam, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Frilufsliv. Foto: Norsk Friluftsliv

– Allemannsretten er inngangsbilletten til naturen i Norge. Det er den som lar oss blant annet gå, sykle, telte og bade nesten hvor som helst i utmark, det vi tenker på som naturen, sier Synne Kvam, kommunikasjonsrådgiver i fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv.

Allemannsretten gir deg rett til å bruke utmarken, uavhengig av hvem som er grunneier.

Vi kan høste bær, sopp, urter og skjell til eget bruk og fiske i saltvann. Også seiling, padling og andre vannaktiviteter er inkludert i allemannsretten, ifølge Norsk Friluftsliv. Retten er nedfelt i friluftsloven.

Men ingen regel uten unntak.

– Det ligger jo an til at det skal bli mange som ferierer i Norge, og da er det viktig at flere blir klar over hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre i naturen, sier Mari Sørholt, rådgiver i Miljødirektoratet.

Krav om sporløs ferdsel

Som bruker av allemannsretten har man også plikter, opplyser Kvam. Man må ferdes sporløst og ikke etterlate seg annet enn eget fotavtrykk.

– All søppel må tas med hjem, også matavfall, og man skal ikke gjøre skade på friske trær eller dyreliv. Man må også respektere bålforbudet vi har i Norge. Det er fra 15. april til 15. september.

Hun mener det er særlig to ting som ikke hører hjemme i naturen: våtservietter og engangsgriller.

– Du må gjerne bruke våtservietter på turen din, men ta dem med deg hjem da disse ofte inneholder plast. Skal du gjøre ditt fornødne mens du er på tur, bruk vanlig toalettpapir som kan graves ned i jorden.

Engangsgriller utgjør stor brannfare og ender ofte opp som søppel, mener Kvam. Også kapping av friske trær til brensel er en vanlig overtredelse av allemannsretten.

– Ikke hugg ned friske trær for å lage ved. Bruk det du finner av døde kvister på bakken, eller ha med deg ved hjemmefra, oppfordrer Sørholt.

Mari Sørholt, rådgiver i Miljødirektoratet, på tur opp til Dønnamannen i Dønna kommune i Nordland. Foto: Privat

Ikke lov å ferdes i innmark

Allemannsretten gjelder ikke på innmark. Det vil si jorder, beiter, hyttetomter, gårdsplasser, industriareal og andre områder hvor det vil være til bry for grunneieren at man ferdes. Unntaket er dyrket jord som har frosset til is eller er dekket av snø, fra 15. oktober til og med 29. april.

Du kan med andre ord gå på ski over dyrket mark om vinteren, men ikke traske over et jorde på sommeren.

Allemannsretten gjelder heller ikke for motoriserte kjøretøy som bil, traktor, motorsykkel og snøscooter.

Konflikter i strandsonen

De fleste konfliktene knyttet til allemannsretten forekommer i strandsonen, ifølge Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund. Der kan det være vanskelig å avgjøre hvor grensen går for den private sfæren.

– Å sette opp en flaggstang eller plassere en benk i utmark omgjør ikke området til innmark. Folk kan fortsatt ferdes der om det er utmark, og det er faktisk ulovlig å sette opp stengsler eller gjøre andre tiltak som hindrer eller vanskeliggjør utøvelse av allemannsretten.

– Det er nok kravet om å vise hensyn til andre på tur som vi alle synder mest imot, sier fagsjef for friluftsliv i DNT, Anne Mari Planke. Foto: Julie Maske

Anne Mari Planke, fagsjef for friluftsliv i Den Norske Turistforening, oppfordrer alle til å bli bedre kjent med rekkevidden av ferdselsretten man har gjennom allemannsretten.

– Mange tør ikke å gå over eiendommen til andre. Privatlivets fred står ganske sterkt i Norge. Det er jo på ene siden fint, men det fører også til at mange av oss er altfor forsiktige i valg av turområder og stier.

Selv om det føles ubehagelig, er det ikke nødvendigvis forbudt.

– Allemannsretten er en parallell til Kardemommeloven. Så lenge du ikke plager andre eller skader norsk natur, kan du ferdes fritt og gjøre som du vil, sier Dåsnes.

Engangsgriller ender ofte opp som søppel i naturen. Dette bildet er fra Bygdøy i Oslo. Foto: Lars Aamodt

Under har vi samlet de viktigste reglene for telt, båt, bål, bobil, bading, fortøyning, fisking og høsting:

Hvor kan jeg telte?

Det er lov til å telte og overnatte i hengekøye i utmark. Hovedregelen er at teltet (eller hengekøya) må plasseres minst 150 meter unna bebodde hus og hytter, og at man ikke forstyrrer beboernes fred.

Noen steder er adgangen til å telte begrenset. I verneområder, parker eller områder med stor pågang fra publikum kan egne bestemmelser gjelde. Her må man sjekke med de lokale myndighetene. Du kan telte på innmark hvis du får samtykke av grunneier.

Hvor lenge kan teltet stå?

Teltet kan stå oppe i to dager sammenhengende i utmark uten grunneiers samtykke. På høyfjellet (over tregrensen) eller områder fjernt fra bebyggelse vil ikke todagersregelen gjelde. Her må man utvise skjønn og påse at man ikke sliter på vegetasjonen, er til skade for dyreliv eller er til annen ulempe.

Oppslått telt ved Gjevillvatnet i Oppdal. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hvor kan jeg parkere bobil?

Det er lov til å parkere bobilen i utmark langs offentlig vei, men det er ikke lov til å kjøre ut i naturen utenfor veien. Det er heller ikke lov til å parkere på en slik måte at det hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller fører til ulemper for omgivelsene. Noen kommuner har egne regler når det gjelder overnatting langs veien.

Når det kommer til hvor lenge du kan overnatte, gjelder de samme bestemmelsene som for telt. Maks to døgn med mindre man har tillatelse av grunneier.

Bobil på fricamping på Tranøy, Hamarøy i Nordland. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix

Er det lov til å bade naken?

Ja, det er ingen lov som hindrer deg i å bade uten klær så lenge du opptrer respektfullt. Er du langt fra folk eller på en av Norges mange naturiststrender, kan du fritt bade naken.

Det er ikke lov til å bade fra private brygger uten tillatelse fra grunneier.

Vennegjengen Morten Stakkeng Vang, David Stakkeng Vang og Fredrik Moss Hildrum bader ved Bekkelagsbadet, som ligger mellom Mosseveien og broen over til Ormøya i Oslo. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Hvor og når kan jeg tenne bål?

Å tenne bål er en del av allemannsretten. Men i perioden 15. april–15. september er det bålforbud. Det er likevel noen unntak. Å tenne bål i fjæra eller strandkanten er innafor så lenge det gjøres på en forsvarlig måte. Det er også lov å tenne bål der det er helt åpenbart at det ikke medfører brannfare. Hvis det er opparbeidede bålplasser, bør disse brukes.

Husk at du ikke skal tenne bål på bart fjell eller svaberg da fjellet kan sprekke. Det kan også gi misfarging. Det er best å tenne bålet på et underlag av sand eller småstein.

Sankthansfeiring i Hvervenbukta i Oslo. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hvor kan jeg ro, padle, surfe og seile?

Å bruke kajakk, kano, surfebrett, ro- eller seilbåt er tillatt i hav, sjø og vassdrag. I ferskvann er det ikke allment tillatt med motorisert ferdsel. På sjøen kan du derimot fritt bruke båt med eller uten motor.

Det finnes ett unntak: I vassdrag og på innsjøer større enn 2 kvadratkilometer kan du bruke motorbåt dersom ikke grunneier forbyr det.

I 2019 ble det offisielt lovlig å surfe på Saltstein utenfor Larvik i Vestfold etter over flere tiår med interessekonflikt. Mølen fuglefredningsområde ble etablert på starten av 80-tallet, og vannsport har vært forbudt. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hvor kan jeg fortøye båten?

Du kan dra båten på land i utmark for en kortere tidsperiode uten å spørre grunneier om lov. For eksempel om du ønsker å fortsette turen til fots. I utmark kan du bruke fortøyningsringer og bolter for en kortere tidsperiode hvis ikke eieren har forbudt det.

Skal du overnatte, kan du fritt gjøre det på sjøen. Privat sone går ikke ut i vannet, men det er påkrevd å opptre hensynsfullt og varsomt. Spør grunneier om lov hvis du vil legge til i privat kai eller brygge.

I utmark kan du som regel bruke fortøyningsringer og bolter for en kortere tidsperiode. Her fra skjærgården utenfor Tjøme i Vestfold. Foto: Lise Åserud

Hva kan jeg ta med meg hjem fra en tur?

Urter, bær, blomster og sopp kan høstes så lenge bestanddelen ikke er truet. Imidlertid kan du kun plukke planter/bær/sopp som er av begrenset verdi, på hver eiendom. Nøtter må spises på stedet.

Ett unntak fra regelen er fredede arter og multebær. I fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan det være forbud mot å plukke multer på såkalte multebærland. Det er steder hvor det er høy forekomst av bærene, som kan være av økonomisk betydning for grunneier. Det skal være tydelig merket.

Det er alltid tillatt å plukke multer som spises der og da.

Plukking av blåskjell, kamskjell, stillehavsøsters og lignende er ikke omtalt i friluftsloven. Det er likevel sedvane for at en kan ta blåskjell, østers og lignende arter i sjø til eget bruk, ifølge Miljødirektoratet.

Det er alltid lov til å plukke multebær som spises der og da. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hvor kan jeg fiske gratis?

Alle privatpersoner kan fiske gratis i havet, altså i saltvann, men retten til å fiske i saltvann kan enkelte steder være begrenset. Det er eksempelvis ikke lov til å fiske torsk i Oslofjorden. Du kan fiske fra offentlige moloer og åpne kaier eller fra svaberg og annen utmark. Det er lov til å fiske fra båt med garn, ruser og lignende. Unntatt laks, sjøørret og sjørøye.

Fiske i ferskvann er en allemannsrett kun for barn under 16 år. De kan fiske gratis i ferskvann etter innlandsfisk i perioden 1. januar–20. august unntatt i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye.

Alle andre trenger fiskekort eller tillatelse fra grunneier. Les mer om reglene for fritidsfiske på Miljødirektoratets nettsider.

Kveldsstemning i solnedgangen på Bygdøy i Oslo. En enslig fisker og en kajakkpadler nyter alenetid og andre tanker enn koronasmitte. Foto: Erik Johansen

Kilder: Norsk Friluftsliv, DNT, Friluftsrådenes Landsforbund, Miljødirektoratet.no, lovdata.no