– Gosh! Awesome! Stunning!
To amerikanske turister sparer ikke på superlativene i det jeg nærmer meg Yaki Point ved den sørlige bredden av Grand Canyon. Verdens største fjellkløft med sine stup, tårn og templer i rødt, rosa, oransje, hvitt og grått blir lyst opp av gyllen ettermiddagssol.
Det massive landskapet, en fredag i desember, er så grandiost, vakkert og spektakulært at man nesten blir stum.
Men det varer ikke lenge. Klokken 17 forsvinner solen som en rødoransje appelsin i vest, og erstattes av duse pastellfarger.
På en-to-tre blir det mørkt som i en sekk. Vinden øker i styrke og kvikksølvet raser fra ti grader og helt ned til frysepunktet.
Det er på tide å finne leiebilen, dra tilbake til hotellet og varme seg foran peisen.
Magisk soloppgang i Monument Valley
– Yá´áttééh! (I Guds ånd), hilser guiden vår, Larry Stanley, velkommen på navajo.
Vi har kjørt nordøstover fra Grand Canyon og til navajo-nasjonen, USAs største indianerreservat, som strekker seg over delstatene Arizona, Utah og New Mexico.
Akkurat nå står leiebilen parkert ved inngangen til Monument Valley på Arizona-siden. En dal mange anser som selve symbolet på Det Ville Vesten.
Klokken er 6 på morgenen. Det er bekmørkt og minusgrader i det vi stiger inn i navajoguidens blå og bulkete Chevrolet SUV.
– Er Larry ditt virkelige navn – også på navajo?, undrer jeg.
– Navnet mitt er hemmelig. Det er kun medisinmannen og et par av mine aller nærmeste som kjenner til det, svarer han med et lurt smil.
Det tar ikke lang tid før bilen skjærer av fra landeveien og inn i ødemarken. Dit du, som turist, ikke har lov til å sette en fot uten en innfødt ved din side.
Bilen stopper i det et gult, magisk lys flammer opp bak fire spisse fjellsøyler, The Totem Poles.
Når skumringslyset går over til lange, gylne solstråler, åpenbarer det seg et surrealistisk landskap foran oss. Røde sandstein formet som tårn, buer, søyler og spir rager opptil 300 meter over dalbunnen med sine riflete rødoransje sanddyner. Scener du sannsynligvis kjenner igjen fra gamle westernfilmer og nyere filmer som Thelma og Louise, Forrest Gump og The Lone Ranger.
På vei tilbake passerer vi åttekantede trehytter, et par jordhytter og en tipi.
Ifølge guiden er trehyttene boligene til noen av de 14 navajo-familiene som bor i dalen. Staten har tilbudt dem både vann og strøm, men de har takket nei i redsel for å ødelegge den unike naturen her.
Tipien og jordhyttene, såkalte hogáns, blir brukt til seremonier. Her ber og synger navajoene for alt fra bedre helse til gode avlinger.
Dette er årets chartervinner - over 330.000 nordmenn skal hit til sommeren
Selvstyre og fattigdom
Både i og utenfor Monument Valley passerer vi trehytter, campingvogner og brakker med søppel, bilvrak og rot. Vi møter tannløse jordbrukere i et landskap så goldt at det er ufattelig at det går an å dyrke noe som helst.
Reservatet er i dag delvis selvstyrt med egen domstol, politi og skolevesen. Ordningen ble etablert i 1868, en avtale som også sikret indianerne gratis utdanning og helsetilsyn.
Likevel lever cirka en tredjedel av navajoene under den nasjonale fattigdomsgrensen – en stor kontrast til neste destinasjon vi plotter inn på GPS-en: Scottsdale.
Mot sol og varme
Etter mange mil med cruisekontroll på lange, rake veier møter vi nærmest norsk veistandard fra skibyen Flagstaff og videre sørover mot Sedona.
For hver korketrekker, stiger temperaturen. Det blir grønnere, i tillegg til at husene blir større og mer luksuriøse.
Da vi ankommer spa- og resortbyen Scottsdale viser termometeret 24 grader.
– Vi har bosatt oss her på grunn av klimaet. Norge reiser vi til om sommeren når det blir mellom 40 og 50 varmegrader her, forteller Knut Jensen, som har bodd i Arizona i over 20 år.
Her er stedene reiseekspertene mener du bør reise til i 2018
Vi møter han sammen med hans amerikanske kone, Christine, på den mexicanske uterestauranten Barrio Queen i gamlebyen i Scottsdale.
– Du må prøve favoritten min, Chiles en Nogada, sier Christine.
– Det er grillet paprika med kylling, valnøtter, hvitløk, eple, pære, aprikoser, rosiner og løk med hvit mandelsaus og tørket chili. Det høres sikkert rart ut, men det smaker kjempegodt, forsikrer hun.
Mmmm, den underlige søte, men samtidig krydrede smaken, er så god at jeg må tilbake noen dager senere og bestille nøyaktig det samme.
Tunge i magen rusler vi ut i gamlebyen, som har røtter tilbake til cowboytiden på slutten av 1800-tallet. Fra byens eldste bar, Rusty Spur Saloon, strømmer levende countrymusikk ut fra svingdørene. Folk synger med selv om klokken så vidt har passert 15.
Vi vandrer videre forbi fasjonable klesbutikker, koselige kafeer og enorme kaktuser. Til slutt ender vi opp i en gate full av kunstgallerier.
Her er stedene reiseekspertene mener du bør reise til i 2018
Spennende, eksotisk og kontrastfylt
En roadtrip i Arizona om vinteren er aldri kjedelig. Det er en ferd gjennom skog, fjell og ørkenlandskap med dramatiske temperaturforskjeller mellom nord og sør, og mellom natt og dag.
Fra lavsesong og fordelaktige priser i nord, til høysesong og liv og røre i sør. Ikke minst er det en reise gjennom fattigslige indianerreservat med en spennende kultur som møter sin motsetning i sør med høye hæler, velfriserte golfbaner og «fine dining»
Uansett hvor du befinner deg i Arizona er du nesten garantert sol på høy himmel og vennlige amerikanere. Sannsynligvis vinterens beste vitamininnsprøyting både for sinn og for skinn.
Er det hit «alle» skal i 2018? Ja, mener ekspertene.