Natten har så vidt gitt slipp på lille Lucca. Søyler av morgensol flyter langsomt gjennom de åletrange smugene, idet lokalfødte skulptør Andrea Bucci er på vei mot galleriet sitt, en tidligere kornmølle i sentrum av gamlebyen.

– Det er på denne tiden av døgnet Lucca viser seg fra sin beste side, sier han.

– Jeg blir aldri lei av morgenturen til jobb.

MORGEN: «Det er om morgenen Lucca viser seg fra sin beste side», sier Andrea Bucci. Morgensolen som bukter seg sakte gjennom smugene er noe verdt å stå opp tidlig for. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Den rette kombinasjonen av ingredienser

Det er lett å se hvorfor. Jeg må hele tiden minne meg selv om at vi er i en av Italias mest populære regioner.

Alt som høres nå er barneskrik fra vinduene, en knatrende Vespa i det fjerne og den hissende lyden av kaffemaskiner som forberedes for en lang dag i tjeneste.

– Som en vellykket matrett trenger en by den rette kombinasjonen av ingredienser, sier Andrea.

– Her finner man en sjeldent god balanse mellom interessante turistattraksjoner og dagliglivet til en befolkning som bevarer en sterk historisk og kulturell identitet.

Hvorfor lille Lucca hittil har fått bevare denne identiteten uten å oversvømmes fullstendig er et godt spørsmål. Det er i alle fall ikke beliggenheten. Den sekskantede middelalderbyen er praktisk plassert på Toscana-kartet, bare en halvtimes togtur fra Pisa.

Frokost ved det skjeve tårn, lunsj i Lucca og middag i Firenze – alt er mulig på en dag. Om det gir deg annet enn hodepine og verkende føtter er en annen sak.

– Jeg anbefaler alle å tilbringe hvert fall et par dager her, sier Andrea.

VAKRESTE BY I TOSCANA: Lucca har de siste årene blitt kjent som en av de vakreste og mest velbevarte byene i Toscana, og selv om turistindustrien for lengst har satt sitt preg forblir den minimal sammenlignet med Pisa og Firenze. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
SHOPPING: Det er fort gjort å svi av reisebudsjettet i byens handlegater. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Den menneskelige faktoren

Lucca har hatt god tid på å bygge opp identiteten Andrea beskriver. Deler av byen har eksistert siden før Kristus, grunnlagt av Etruskerne og senere etablert som en romersk koloni.

I det trettende århundret var Lucca en av de mest innflytelsesrike sentrene for kunst og kultur i Europa.

MER TRAFIKK: Alain Charlot (43) overveier hovedgaten fra vinhandelen Butique Del Gelosi. – Hvert år blir trafikken større, sier han. – Det merkes både på leien og inntektene. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Siden den gang har byen vært fødested for italienske storheter som komponisten Giacomo Puccini, og forfatteren av Den guddommelige komedie – Dante Alighieri – tilbrakte deler av eksilet sitt her.

Det som skiller Lucca fra Toscanas andre turistmagneter er med andre ord hverken mangel på historisk eller kulturell prestisje.

– Det er den menneskelige faktoren.

Butikkeier Alain Charlot har hatt et godt år så langt. Den 25 kvadratmeter store vinhandelen hans, La Boutique Dei Gelosi, er full av aktivitet. Utenfor, ved siden av appelsintreet han tok med fra hjemlandet Frankrike, står et skilt som inviterer turister inn til vinkurs og smaksprøver.

– Det går mange flasker hver dag. Men det gir folk anledningen til å forstå hva de kjøper på en helt annen måte. Folk kommer til denne byen nettopp for å slippe unna samlebåndet.

MÅ SE: Palazzo Pfanner, tidligere hjem for den adelige Moriconi-familien, er en av Luccas «må se»-attraksjoner. Ved inngangen får man valget om enkeltbillett til hagene eller tilgang på hele eiendommen. Sistnevnte anbefales på det varmeste. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Gleden ved å gå seg vill

Luccas attraksjoner er mange og varierte – fra travle torg til gallerier til et 30-talls kirker spredt rundt bykjernen – men det er gleden av å gå seg vill i de trange og trafikkfrie smugene som sitter sterkest i minnet når reisen er over.

Brett sammen kartet, skru av GPSen og la sansene vise vei. En lukt som leder deg ned et smug til en bortgjemt trattoria du ellers ikke ville ha funnet, en søyle av lys som fanger øyet, en melodi fra et vindu: invitasjonene er overalt.

AVSLAPPET: Selv om turismen for lengst har etablert seg i Lucca er hverdagslivet fortsatt synlig i den lille byen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
RUSLE RUNDT: Den beste måten å oppleve Lucca er på måfå. Legg igjen kart og GPS på hotellrommet og la sansene vise vei. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Til forskjell fra Pisa, som fikk mye av kulturarven sin smadret under andre verdenskrig, har ikke Lucca opplevd strid siden 1400-tallet.

Det var det blant annet de berømte bymurene som sørget for. En seks meter tykk og åtte meter høy ramme av stein, bygd for å motstå en trussel – kruttet – som på den tiden nettopp hadde spredt seg til Europa.

IKONISK: Det ikoniske Guinigi-tårnet er en av Luccas mest besøkte. På toppen vokser fire trær, som gjør det behagelig å tilbringe en halvtime eller mer under den toskanske solen. Er du heldig – og tidlig nok ute – har du herligheten for deg selv. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

I dag benyttes murene som en frodig og behagelig promenade, perfekt for å ta i bruk en av mange hundre sykler som leies ut på timebasis.

– De er ideelle for å komme seg rundt omkring, sier Alain.

– Uansett hvilken retning du går i støter du på murene.

Selv om Lucca opplever langt mindre press enn nærliggende Pisa og Firenze, sier butikkeieren, har flere og flere fått øynene opp for den lille byen.

Utenfor vinduet ser 47-åringen en daglig strøm av besøkende som blir tettere og tettere for hvert år som går. Reisende fra alle verdenshjørner, fra ryggsekkturister til småbarnsfamilier til turgrupper på timelangt besøk.

– Man merker det på leien, forteller Alain.

MURER: Luccas murer utgjør en sekskantet park som omfavner hele byen. Uansett hvilken retning man går i bykjernen støter man etter hvert på murene, som gjør den spesielt nyttig for å orientere seg. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Trykket er ikke så høyt som resten av Toscana, men folk har utvilsomt begynt å få øynene opp for Lucca som et sted å investere.

Det er liten tvil om at presset vil øke i årene som kommer, men Alain forblir optimistisk til at Lucca vil bevare sin særegne atmosfære og identitet.

– Lucca består ikke bare av sjarmerende bygninger, sier han.

– Det er befolkningen og hverdagslivet deres som gjør byen til hva den der. Når turismen øker blir det spesielt viktig at vi ivaretar den så godt vi kan.

Ting å gjøre:

1. Gå deg vill! Den beste måten å se Lucca er via sansene. Alt du trenger er komfortable sko, solkrem og godt med tid. At Lucca er flat som en pannekake gjør den veldig tilgjengelig for småbarnsfamilier og bevegelseshemmede.

2. Prøvesmak Biadina, en lokal brennevin som bare finnes i Lucca. Oppskriften ble til hos det fortsatt aktive apoteket ved Piazza San Michele i 1855, og er basert på en rekke aromatiske urter og barken fra Ginebona-treet. Drikken kan minne om Fernet Branca, bare noe søtere.

GJENNOMSNITTLIG: Selv om taket ved Basilica di San Frediano er staselig nok til å imponere turister fra mer minimalistiske deler av Europa, er det nokså gjennomsnittlig i Italia. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
VERDT TUREN: Palazzo Pfanner er litt kronglete å finne, men er mer enn verdt alle blindveier når man vandrer gjennom de vakre hagene, hører fuglesangen og lukter på sitrontrærne. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

3. Guinigi-tårnet: Luccas viktigste tårn, rundt 800 år gammelt, og et av byens mest besøkte turistmål. Utenom den fantastiske utsikten er det plantet fire trær på toppen, som gjør det kjølig og komfortabelt å tilbringe en halvtime eller mer.

BRATT: Veien opp til Guinigi-tårnet er både bratt og klaustrofobisk, men vel verdt det når man møtes med panoramautsikt over byen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland