Så hvorfor bør byen være på toppen av reiselisten din?
Å skrive turistbrosjyren for Trieste kan ikke ha vært en enkel oppgave. I en tid når hele verden står på dørterskelen – og alle har vært overalt – gjelder det å kunne heve frem en eller flere minneverdige trekkplastre.
Opplevelser som lar seg markedsføre. Som imponerer og fascinerer.
Halvannen time unna en av Italias – og klodens – mest turistifiserte byer, finner man få slike faktorer.
Likevel er det noe med lille, lavmælte og pussige Trieste som borer seg dypt under huden. Men å finne det – hva enn det er – tar tid, tålmodighet, behagelig fottøy og en høy toleranse for koffein.
En forfjamsende opplevelse
Til tross for få attraksjoner og en kortfattet Tripadvisor side, har den mellomstore havnebyen ved grensen til Slovenia nok av disipler.
I 2012 løftet Lonely Planet Trieste til toppen av sin liste over verdens ti mest «oversette» byer, og trakk frem kvaliteter som historie, kultur og et utsøkt kaféliv (selv om ingen av punktene strengt tatt kan kalles oppsiktsvekkende i et land som Italia).
Så pass oversett er den, at en undersøkelse fra 1999 indikerte at 70 prosent av italienere ikke visste hvor Trieste lå.
Den walisiske historikeren og reiseskribenten Jan Morris skrev en hel bok dedikert til den glemte byen.
I «Trieste and The Meaning of Nowhere» setter hun ord på hvorfor så få reisende har funnet veien hit.
– Det er ikke en ikonisk by. Den tilbyr ingen uforglemmelige landemerker eller retter. Folk som aldri har vært her vet som regel ikke hvor den ligger, og besøkende har en tendens til å forlate byen forfjamset. Og når de kommer hjem husker de den ofte som et mysterium.
Det er lett å se hva Morris mener. Jeg ankommer selv Triestes sentralstasjon uten å vite eller forvente mye.
Regnet som fulgte toget hele veien fra Venezia letter akkurat i det jeg slår meg ned på Piazza dell’Unità d’Italia, bestiller espresso med strudel og ser de neo-klassiske bygningene speile seg i vannflaten.
Arbeidsdagen er akkurat over, og med ett fylles gatene med latter og samtaler og poppingen av vinkorker.
Plutselig er det lett å skjønne hvorfor de som reiser hit ofte returnerer igjen og igjen.
Amerikansk nettavis mener dette er årets hotteste reisemål:
Er dette landet «alle» skal til i 2017?
Tilbake i tid
Denne delen av byen – fra canal Grande og Sant´Antonio Nuovo-kirken til den store Piazzaen i sentrum av Trieste – er hvor brorparten av turistindustrien utspiller seg.
Resten består i stor grad av trange gater og værbitte, neo-klassiske boligområder – og det er her mange av byens særegne sider viser seg frem.
Dette er Italia fra en annen tid, fra før cruiseskipene regjerte på Adriaterhavet og 50 millioner reisende besøkte landet hvert år.
Nabolagene er en blanding av Italiensk Joie de vivre og fornuftig byplanlegging, en arv fra perioden da Trieste var en av de viktigste havnene i keiserriket Østerrike-Ungarn.
Det er en by som best nytes skritt for skritt, med god tid og få planer.
– Trieste kan være en forvirrende by, skriver Morris.
– Men den er på ingen måte travel.
Jeg vandrer retningsløst fra gate til gate, stikker innom kirker og gallerier, lar nesen og ørene og magen lede vei. Og underveis åpenbarer Trieste seg sakte, men sikkert, kvartal for kvartal, fra den halvsure lyden fra en fiolinøvelse til en samtale mellom to gamlinger jeg ikke vet om er heftig krangel eller vennlig diskusjon.
Det er støvete bokhandlere og uimotståelige kafeer, hvor avisene henger på veggen i messinbelagte trekjepper. Jeg stopper på hvert hjørne, virker det som, for påfyll.
Kaffen i Trieste er kort sagt eksepsjonell, selv pr. Italienske standarder. Kanskje ikke så rart når 40 prosent av landets totale kaffeimport leveres til denne havnen.
Den store attraksjonen
Morgenen etter, når tredje koppen er tømt og fingrene skjelver av koffein, er det på tide å la guideboken overta. Det tar ikke mer enn en halv dag å jobbe seg gjennom attraksjons-listen.
Fra et besøk til fortet på toppen av gamlebyen til en doven tur langs havnepromenaden til det storslagne Miramare-slottet, bygd langs den badevennlige kysten et lite stykke unna bysenteret.
I tillegg er det en betydelig litterær arv å spore opp. James Joyce bodde her i over ti år og underviste engelsk, en tid da han blant annet påbegynte sitt mesterverk Ulysses.
I dag er flere deler av Trieste oppkalt etter den irske forfatteren – blant annet et museum, en gate, en kafé og et hotell – ved siden av den litt surmulende bronsestatuen på broen over Canal Grande.
Jan Morris hadde rett. Når jeg etterhvert forlater Trieste er også jeg litt forvirret. Hva har jeg opplevd verdt å skrive hjem om?
Ingenting som lett kan oppsummeres, det er sikkert. Men kanskje den store attraksjonen her ligger i mangelen på dem. At når resten av Italia er blitt så opptråkket og kartlagt og anmeldt, oppstår det en stor egenverdi i steder som Trieste – hvor hverdagen blir verdt en reise i seg selv.
Reisefakta Trieste
Mellomstor, italiensk by nær grensen til Slovenia, halvannen time sør for Venezia.
Befolkning: 201.481 (2012)
Valuta: Euro
Tidsforskjell: Ingen
Sesong: Året rundt, men klart mest travelt i sommersesongen.
Reisen dit: Trieste har egen, internasjonal flyplass 33 kilometer fra bysenteret.
Vanligste ruten hit, derimot, er via de nærliggende byene Venezia og Pula (Kroatia) og deretter tog videre. Begge byer betjenes av Norwegian (www.norwegian.no) med direktefly fra Oslo i sommersesongen.
Overnatting:
Budsjett: Ostello Tergeste – Ti minutters busstur fra sentralstasjonen, rett under Miramare-slottet. Godt hotell i historisk bygning med badeanlegg rett utenfor døren.
Middels: Hotel Residence L´Albero Nascosto – Sentralt og intimt tre stjerners hotell med kun ti rom. Book god tid i forveien.
Luksus: Savoia Excelsior Palace – pretensiøst navn lever opp til forventningene. Det mest luksuriøse og velrenommerte alternativet i Trieste.