LOS CRISTIANOS, TENERIFE: Siden den spede begynnelse i 1864 har Sjømannskirken vært en viktig møteplass for nordmenn utenlands. Slik navnet tilsier var brorparten av besøkende sjøfolk.
– I dag er våre besøkende vel 80 prosent turister, med noen sjøfolk er det igjen ved kirker i Amsterdam, Rotterdam og til dels i Houston, forteller diakon Aase Løsnesløkken ved Sjømannskirken på Tenerife.
Folk forflytter seg ikke lenger på samme måte. Det er blitt langt enklere å reise, og mange nordmenn bor deler av livet utenlands.
Spania opplevde et kraftig hopp i charterturisme på 1970-tallet og da ble det etablert kirker flere steder i landet. Alicante, Mallorca, Costa del Sol, Torrevieja, Gran Canaria og Lanzarote fikk alle sjømannskirker i tidsperioden fra 1970- til 1990-årene.
Så kom Bangkok og Pattaya i Thailand, mens kirken ble etablert på Tenerife og Alanya i 2008. Siden da den gang norske turister, studenter, forretningsfolk og fastboende nordmenn i større grad å benytte seg av kirkens tjenester utenlands. Norsk julefeiring, dåp og 17. mai-feiring er populært.
– Det ble et større mangfold av besøkende på den tiden, og det har bare økt, sier diakonen.
Fyller ett år i egne lokaler
Latter og prat, og duften av nystekte vafler og nytraktet kaffe høres ut i gangen. Dørene står åpne inn til Sjømannskirken ved strandpromenaden i Los Cristianos en formiddagen i midten av januar. Det er ettårsdag for kirken.
Tidligere holdt den til i lokalene litt lenger borti gaten, sammen med den svenske kirken. Hartvik Andersen (75) fra Spydeberg ringer i skipsklokken. Han er altmuligmann på kirken og frivillig medarbeider. Kona Sissel står på kjøkkenet – hun holder på med vaffelsteking. Kanskje noe av det Sjømannskirken er mest kjent for. De gode vaflene serveres til de mange tusen nordmenn som er utenlands i løpet av året.
Vafler er populært, og risgrøten som serveres én gang i uken trekker fulle hus. Da er ikke en av de 120 stolene i det lyse lokalet ledig.
Helseturismen har stått sterkt på Kanariøyene siden midten av 1960-tallet, da fremsynte svensker forsto at dette ville være et hensiktsmessig sted å oppholde seg for folk med ulike funksjonshemninger og sykdommer.
Varmen gjør godt for vonde ledd, og helsesentre som Vintersol på Tenerife og Valle Marina på Gran Canaria er blant dem som får flere hundre nordmenn på besøk hvert år. Mange benytter seg av Sjømannskirkens mange aktiviteter.
Er det hit «alle» skal i 2018? Ja, mener ekspertene.
Vi er et trygghetspunkt, ikke minst for de med helsemessige utfordringer her på øyene.
Tror kirken vil bestå
Sjømannskirken bærer ikke lenger det navnet. Det er merkevaren, men egentlig heter organisasjonen «Norsk kirke i utlandet». Diakon Aase understreker at kirken skal være et hjem ute. Det er også et slags motto for kirken.
– Tror du kirken vil bestå?
– Ja, det tror jeg absolutt! sier Aase resolutt.
Hun utdyper:
– Flere velger å reise til steder hvor det er sjømannskirke, kanskje fordi det er tøft å tilbringe tid langt hjemmefra. Vi er et trygghetspunkt, ikke minst for de med helsemessige utfordringer her på øyene. De er her gjerne i flere uker og måneder, og da er det ekstra godt å føle at en er litt hjemme – snakke norsk, spise vafler og ta en god samtale.
Skal du til Gran Canaria i vinter? Her får du våre tips til øya
Det har gått fra å være holdepunkt til å bli en slags ferieting. Et hjem ute – det beskriver vel nokså presisert hva det skal være. Psykolog Peder Kjøs
– Lengsel og sentimentalitet
Sjømannskirken holder stand utenlands, i tråd med at nordmenns reisevaner har utviklet seg. I løpet av ett år er det et sted mellom 12.000 og 13.000 nordmenn på besøk i kirken på Tenerife.
Psykolog Peder Kjøs tror det handler om at nordmenn, på ferie eller i mer eller mindre frivillig utlendighet, trenger et ankersted hvor en kan føle seg hjemme.
– Det har gått fra å være holdepunkt til å bli en slags ferieting. Et hjem ute – det beskriver vel nokså presisert hva det skal være, sier Kjøs.
Han tror at det å besøke Sjømannskirken når en enten er på reise, bor eller studerer utenlands handler om det sentrale behovet for tilhørighet og det å føle seg hjemme.
– Dette er iboende i de aller fleste, det handler om lengsel og sentimentalitet. Da er kirken norgeskontakten hjem. Selv om vi ikke er en sjøfartsnasjon lenger, så er funksjonen den samme ved at det er et samlingspunkt. Vi vil gjerne holde på det gamle, også om vi er på ferie, sier Kjøs.
De er 81 og 83 år og går milevis hver uke på sydenturen
Samling og allsang
– Du spilte så fint sist gang vi var her. Det er jo ett år siden, kommenterer et par som nikker og smiler mens de henter seg vafler og kaffe.
Aase smiler bredt og takker. Annenhver fredag arrangeres «På reise rundt flygelet» med allsang, musikk og loddtrekning. Sjømannsprest Åge Løsnesløkken synger og taler til en fullsatt sal denne fredagen. Det er helt fullt, kun én stol er ledig når vi svinger inn dørene. Det loddes ut marsipangris, kaffe og juleservietter til latter fra salen.
– Det får være greit, loddet er jo gratis, ler Åge.
Lokalet er helt fullt – det er eldre mennesker, norske par på tur og de som reiser alene.
– Tilbudet er så viktig for folk, sier Per Harald Grøv.
Han og kona Marit Helene er vinterassistenter, det vil si frivillige arbeidere, som får dekket losji. Tre par er frivillige hver sesong, og i midten av januar beveger kirken seg inn i høysesongen.
Han deler ut lodd ved inngangen og har oversikt over antall gjester. I kveld er det fullt hus med 120 stykker innom. Sangheftet med 12 sanger deles ut, norske og svenske folkeviser synges i løpet av kvelden.