I januar 1985, forrige gang det var ski-VM i Seefeld, ble Anette Bøe VM-dronning. Fire øvelser for kvinner sto på programmet, og hun vant to gull-, en sølv- og en bronsemedalje.

20. februar er det klart for et nytt VM i Seefeld. Og Anette er på plass.

VELKVALIFISERT SKILÆRER: I 1985 ble Anette Bøe VM-dronningen av Seefeld. 30 år senere vendte hun tilbake, og siden har verdensmesteren jobbet der som skilærere for britiske turister og andre hver vinter. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Midt i smørøyet

Det tok 30 år før hun vendte tilbake. Siden 2016 har hun tilbrakt vinteren i den idylliske alpelandsbyen i fjellene ovenfor Innsbruck. Hun jobber som skilærer for turister som ikke aner hvor kompetent instruktøren deres er. Og så koser hun seg.

– Det er fantastiske forhold i perfekt preparerte langrennsløyper hele vinteren og like perfekte forhold for toppturer langt utover våren. Skulle jeg likevel gå lei Seefeld, er det flotte skimuligheter en halv times kjøring i alle retninger. Seefeld ligger rett og slett midt i Alpene, midt i smørøyet, sier Bøe.

SKILØPERE AV ALLE SLAG: Seefeld byr på perfekt preparerte løyper i mektige omgivelser. I dem kan du møte noen av verdens beste langrennsløpere – og noen av de aller dårligste. Her går det ikke an å dumme seg ut! Foto: Stein Erik Kirkebøen
FLATT GULV, BRATTE VEGGER. Selv om solen ikke skinner, så er omgivelsene dramatiske i Leutasch. Det er et snaut to mil langt dalføre. Du tror det er helt flatt helt til du skal gå tilbake og merker at det går oppover. Stedet er omgitt av mektige fjell. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Best på bortoverski i «nedoverland»

Tusenvis av nordmenn reiser hver vinter til Alpene for å stå på ski. Det er ikke mange som reiser dit for å på ski. Den eldre herren fra Belgia som vi delte middagsbord med på hotellet, så litt rart på oss da vi fortalte at vi kom fra Oslo, Norwegen for å gå på ski:

– Jeg bodde i Oslo på 80-tallet, fortalte han og lurte på hvorfor vi ikke var hjemme i slutten av januar.

– Dere har jo verdens beste vinter. Hvorfor drar dere hit?

MANGE DEBUTANTER. I flokk og følge tar mange turister sine første vaklende skitak på sletten nedenfor Seefelds fremste landemerket, Seekirchl. Her holder skiskolen til. Foto: Stein Erik Kirkebøen
LANGRENN: Løypenettet er tilrettelagt og velstriglet i Seefeld. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Én grunn er at vinteren ingen steder er til å stole på i samme grad som før. En annen er at det i slutten av januar kan være påskevær i Alpene, det er det sjelden hjemme. Den tredje er at det er veldig fint å gå på ski i Seefeld.

– Seefeld ligger for lavt til å få høydeeffekt. Hadde det ligget noen hundre meter høyere, så ville alle høydeleire vært lagt dit, mener Vegard Ulvang.

For oss som ikke er ute etter å samle røde blodlegemer for å tjene tiendedeler i VM eller OL, er det en fordel at løypene bare ligger 1200–1300 meter over havet. Vi puster ikke tyngre enn i Marka.

SMÅTT OG HYGGELIG. Seefeld har et lite og kompakt landsbysentrum i typisk alpestil. Foto: Stein Erik Kirkebøen
UTSIKT: Landgasthof Ropferstub'm har det rareste navnet og den fineste utsiktene av alle «markastuene» i Seefeld. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Gemütlichkeit med mer

Men det finnes flere grunner enn fine skispor for å reise til VM-byen. Blant annet det som heter gemütlichkeit på tysk. Det er hyggelig å være turist i Alpene, folk er blide, høflige og ordentlige uten å bli servile. Og så er det vakkert, med velholdte hus og gater, hvor alt er på stell, omgitt av dekorative alpetopper horisonten rundt.

– Ja, men det som er aller mest attraktivt hos oss, er mulighetene for å være aktiv på det nivået som passer hver enkelt, sier Kari Kraus ved turistkontoret i Seefeld.

– De som søker de tøffeste bakkene og den heftigste afterski, kommer nok ikke hit, innrømmer hun.

– Men vi er den største langrennsdestinasjonen i Mellom-Europa med 250 km preparerte løyper.

MIL MED OPPKJØRTE LØYPER. Løypenettet I Seefeld er omfattende, og løypene er inndelt etter vanskelighetsgrad. Med litt markaerfaring er det ingen grunn til å frykte svarte løyper. Foto: Stein Erik Kirkebøen

– Barn og voksne

De som kommer, er i stor grad barnefamilier og godt voksne turister som trives med middag på hotellet, høy standard i rolige og vakre omgivelser og med badeland, skøytebane og spise- og shoppingmuligheter i et hyggelig, lite bysentrum med kasino som et høydepunkt. Og bare en liten halvtime med tog til Innsbruck (130.000 innbyggere).

– Sommersesongen er like stor som vinteren, og varer mye lenger. Vinter har vi fra desember og ut mars, mens det er sommersesong fra mai og uti oktober, sier Kraus, som også gleder seg over at turistene i stadig større grad kommer utenom de to store sesongene.

– Det er fordi hotellene har vært flinke til å bygge ut velværeavdelinger som gjør at gjestene kan kose seg uavhengig av klimaendringer og vær- og føreforhold.

UNG OG LOVENDE. Høyt over hverdagen langt der nede i Inntal blir en ung langrennsløper tidlig krøket. Foto: Stein Erik Kirkebøen
FEIL SESONG: De mest kuriøse skiltene er de som advarer mot flyvende golfballer – midt på vinteren. Noe av løypenettet ligger på en golfbane, så skiltet er sikkert mer relevant om sommeren. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Tilbud til alle

Du får valuta for pengene på et turiststed hvor de har vært flinke til å tilrettelegge aktiviteter for folk på alle nivåer.

I langrennsløypene kan du både møte landslagsløpere på treningsleir og tyske pensjonister som ikke er helt sikre på om tuppen skal være foran eller bak. Du kan møte verdens beste langrennsløpere og verdens dårligste i det samme løypenettet. Det er tilbud til alle.

De som ikke våger seg på ski, kan rusle på 140 kilometer med brøytede spaserveier i skogen. Eller kjøre hest og vogn til Wildmoosalm, en livlig blanding av Ullevålseter og Lorry med svært liberalt skjenkeregime og selvbetjening av husets snaps. Eller sitte på en uteservering i sentrum og nyte en glühwein og titte på livet. Eller …

ULLEVÅLSETER OG LORRY GANGER TO: Wildmoosalm, den heftigste stua i «Seefeld-marka», kan nås med både ski, buss og hest og slede. Stedet har liberale skjenkeregler, snapsbrønn med selvbetjening og fullt trøkk hele dagen. Foto: Stein Erik Kirkebøen
SMÅTT OG HYGGELIG. Seefeld har et lite og kompakt landsbysentrum i typisk alpestil. Foto: Stein Erik Kirkebøen

I Seefeld har de vært flinke til å utvikle tilbud til det store, betalingsvillige (!) flertallet, alle vi som hverken søker paragliding, off-pistekjøring eller svimlende toppturer, men som rett og slett setter pris på å være ute i vakre alpeomgivelser.

Og som betaler noen euro, tre for én dag og ni for mange, for å få lov til å labbe i det avgiftsbelagte løypenettet. De er også villige til å betale for å leie utstyr og for å få instruktør av Anette Bøe eller en annen skilærer. Sånt blir det butikk av.

Så får Seefeld heller leve med at de yngste og mest dynamiske synes det kan bli i overkant satt med middag på hotellet, spa i kjelleren og rusleturer i skogen.

SOMMERREISEMÅL: Alpene er vakre hele året. Når det gjelder turister og besøkende er sommeren enda større enn vinteren i Seefeld. Foto: Stephan Elsler/seefeld.com

Velstriglet

«Verdamte Dummkopf!»

«Det er livsfarlig!»

«Hvorfor går du mot kjøreretningen!»

Plutselig forsvant alpehyggen, og skjellsordene haglet. Over oss. Vi testet de innbydende langrennsløypene for første gang. Før vi visste at nesten alle løyper er enveiskjørte rundløyper. Vi gikk mot påbudt kjøreretning. Reaksjonene var skarpe og mange fra skiløpere som på sin vei nedover møtte en sliter på vei opp – i samme trasé! Sett med nordmarksøyne var traseen både bred og oversiktlig med god plass begge veier, men det var mot reglene!

Faktisk er løypenettet så tilrettelagt og velstriglet at det kan bli i overkant for en som er vokst opp med anarkiet i norske skiløyper hvor hunder og unger og birkebeinere og spaserende og akere og alle vi andre kommer veltende både ned og opp i alle bakker på store utfartsdager.

VELREGULERT. Skiløypene er godt merket og rikelig krydret med advarsler og fareskilt mot det meste. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Alle nivåer i bakken

Skiløypene er, som i alpinbakken, delt inn i tre vanskelighetsgrader etter hvor bratte de er, for en norsk nordmann er selv ikke svart løype spesielt skremmende. I tillegg er det en haug med skilt som opplyser, advarer og forbyr. Og så er det selvfølgelig skiltet til serveringsstedene som stedvis ligger tett. Og har alle rettigheter.

Det er lett å hygge seg i Seefelds mange løyper. For den som har tid til det.