Det er tidlig morgen i Oostduinkerke, og vi er tilskuere til et uvanlig rekefiske i grålysningen. Hester på størrelse med norske stabbur tramper ivrig ut i det grunne vannet med fiskerne på ryggen. Akkurat som de har gjort i over fem hundre år.
– Jeg elsker dette! For meg er det meditasjon, sier Stefaan Hancke (58) og ser ut over den brede sandstranden og Nordsjøen.
Bak oss ligger strandpromenaden som strekker seg nesten fra grensen med Frankrike til grensen med Nederland. Og kystbyen Oostduinkerke. Ikke akkurat noen kystbyidyll, slik kystbyer gjerne er. Her bombet nazistene godt fra seg før de måtte overgi seg i andre verdenskrig.
Resultatet er mindre pene syttitallsbygg og asfalt der det tidligere sto bindingsverkshus og brostein. Men vi er ikke her for å se på hus, men for å bli kjent med verdens eneste gjenlevende rekefiske som utføres fra hesteryggen.
Nordsjøens kaviar
Til daglig jobber Hancke som bilmekaniker. I helgene saler han rutinert opp hestene Dino og Nobel, som til tross for sine tusen kilo minner mer om medgjørlige pusekatter. De er kaldblodshester av rasen Brabant som er i sitt ess når ramsalte Nordsjøbølger gjør ragget rundt høvene dryppende vått.
Langs den belgiske kysten har man fisket etter små, grå sandreker så lenge noen kan huske. Det er en lokal delikatesse som gjerne kalles Nordsjøens kaviar, eller Nordsjøens perler fordi de er så små i størrelsen.
– Dessverre er det ikke lenger økonomisk mulig å leve av dette rekefisket. På én dag fanger vi kanskje ti kilo reker, og med en kilopris på rundt ni euro sier det seg selv at dette ikke er noe å brødfø en familie på, sier Hancke.
Kun en hobby
Derfor er rekefisket kun en hobby for de tolv fiskerne som fortsatt er operative. Alle har «vanlige» jobber ved siden av. Chris Vermote (43) driver sin egen fastfoodsjappe, Frituur Bonbini, i kystbyen Koksijde der han perfeksjonerer belgiske fries. Kona Nele Bekaert (35) er sykepleier og eneste kvinnelige rekefisker. Sammen har de barna Arne (10) og Leen (7), samt Brabanthestene Axel (19) og Juul (5).
Når det fiskes etter sandreker, er hele familien samlet.
–Jeg elsker å føle styrken til hesten under meg, og å merke hvordan han stoler blindt på meg når vi er ute i vannet. Da kan ikke hesten se hvor han tråkker, og er like avhengig av meg som jeg er av ham, sier Bekaert.
Barna er foreløpig for unge til å delta på selve fisket som krever høy konsentrasjon fra rytter og hest, så de bygger sandslott på stranden mens mamma og pappa fisker.
Tre skjulte skatter
Estaminet De Peerdevisscher
Rekefiskerne har en egen restaurant som ligger vegg i vegg med Navigo fiskemuseum i Oostduinkerke. På denne restauranten står en av rekefiskerne selv i baren, og serverer skikkelig godt øl. Adresse: Pastoor Schmitzstraat 4.
Veurne
Gå ikke glipp av områdets mest sjarmerende landsby! Den har vakker middelalderarkitektur i motsetning til Oostduinkerke, Oostende og Koksijde som er preget av mindre pen etterkrigsarkitektur. Veurne ligger syv kilometer fra grensen med Frankrike.
Marvin Gaye
Visste du at soulkongen Marvin Gaye skrev sin berømte sang «Sexual healing» i Oostende? To år etter at han forsøkte å ta selvmord på Hawaii havnet han her, og fant tilbake til seg selv. Du kan se et minnesmerke til ære for sangeren ved Residentie Jane der han skrev den berømte hiten. Mer info og guidet tur: www.marvingaye.be
Tre spennende opplevelser
Opplev rekefisket
Det tradisjonelle rekefisket fra hesteryggen finner sted fra stranden ved Astridplein i Oostduinkerke fra april – september. Sjekk www.visitkoksijde.be for en oversikt over hvilke dager og klokkeslett fiskerne er operative. Siste helgen i juni 2019 er det rekefestival og stor festivitas i Oosteduinkerke.
På to hjul
I det paddeflate sykkellandet Belgia bør du unne deg en sykkeltur langs kysten. Velkjente kystbyer som Knokke, Zeebrugge, Newport, Oostende og De Panne ligger på rekke og rad. Alternativt kan du ta verdens lengste trikkelinje Kysttrikken (Kusttram) som har 69 stoppesteder langs den 68 kilometer lange linjen. Det betyr at trikken dekker så å si hele Belgias kyst.
Brugge
Brugge er en av Europas best bevarte middelalderbyer, og ligger bare et kvarter med tog fra Oostende.
Ekte slow-food
Men selv om Chris Vermote driver med fast food til daglig, verdsetter han rekefisket, som er ekte «slow food».
– Nærheten til havet og hestene gir meg en følelse av å være i ett med naturen. Det er som om tiden stopper opp og jeg glemmer alt annet, sier han.
Fiskeseansen varer i cirka tre timer, og er timet til tidevannet. Fisket pågår ved lavvann, og omtrent hver halvtime rir fiskerne på land for å lesse av fangsten. Det brukes solid utstyr som håndflettede kurver og robuste saler.
– På grunn av saltvannet er vanlige lærsaler ubrukelige, så vi bruker saler laget av tre. Dette er definitivt ikke noe vi driver med på grunn av komforten, ler Vermote.
Metodene og utstyret som brukes i dag er de samme som for fem hundre år siden. Hestene drar lange, traktformede nett etter seg i vannet som fylles med sprellende reker, og alt annet småplukk som gjemmer seg i sanden. Det er et fiske som spiller på lag med naturen. Alt som fanges overflødig, som tang, maneter, småkrabber og småfisk, kastes tilbake i havet.
Konene til fiskerne står langs stranden og sorterer, og til slutt kokes de små rekene i vann fra havet. Dette skjer ikke hver gang, men er du heldig får du kjøpt deg et lite kremmerhus med nykokte reker for en euro. Billigere belgisk delikatesse finner du ikke.
En kulinarisk destinasjon
Muslinger, øl og sjokolade i verdensklasse er gourmetskatter som for lengst har satt Belgia på det kulinariske kartet. Mange er ikke klar over at det finnes mer, og disse bitte små rekene har gått mange hus forbi. Langs den belgiske kysten serveres de gjerne som forrett, enten lekkert dandert på en sjømattallerken med små snegler, østers og havkreps, eller tilberedt som rekekroketter (garnaalkroketten). Uansett er de rike på smak og faste i konsistensen.
Når jeg spør fiskeren Hancke om hva man bør drikke til, ser han forundret på meg og sier: «Øl, så klart!».
Og det er nettopp dette det tradisjonelle rekefisket handler om. Menneskene som ivaretar tradisjonen, og deres evne til å verdsette de små tingene og nyansene. For gruppen med iherdige fiskere var gleden stor da det hestebaserte rekefisket i Oostduinkerke fikk plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2013.
– Nå får vi nitti euro i støtte fra myndighetene hver gang vi fisker ettersom vi ivaretar en kulturarv som er viktig for området. Det kommer godt med, smiler Hancke.