TEIDE/TENERIFE: – Det kommer til å bli veldig kaldt, så husk å ta med varme klær og gode sko!

Påminnelsen kom igjen og igjen. I form av e-post, på hjemmesiden og på SMS. Det var ingen tvil, det kom til å bli kaldt. Ull, varmt, vindtett jakke og skikkelig tursko fra Norge – vi følte oss forberedt.

Sør på Tenerife er været stabilt. Det vil si varmt og godt nesten året rundt. I midten av januar, egentlig vinter, er det over 20 grader hver dag. Varme dager og kjølige kvelder. På toppen av Spanias høyeste fjell, Teide (3718 moh.) var det mer enn ti minusgrader. Men vi skal jo ikke fullt så høyt. Kanariøyene er langt mer enn bare strender, sol og fest.

Ledende forskning i astronomi

Tenerife og den mindre øya i vest, La Palma, er sentrum for ledende forskning på solen og verdensrommet. Stjerner, planeter og til og med utenomjordisk aktivitet forskes det på fra store observatorium høyt oppe på fjellet. En kommer knapt lenger bort fra den solrike og turistifiserte kysten en times tid unna.

SOLSPEIL: Sekskantete malt på bakken illustrerer solspeilet på naboøya La Palma. Speilet består av 36 store heksagon og står inne i verdens største teleskop. Foto: Camilla Flaatten
OBSERVATORIUM: Teide Observatorium ble etablert i 1959, og basen har forskere fra hele verden. Det finnes knapt lysforurensing, og klima i 2400 meters høyde gir perfekte forhold for teleskoper som en bruker til å studere stjerner, planter og sol. Foto: Camilla Flaatten

Fra lavt skydekke til skyfri himmel

Det sies at «bak skyene er himmelen alltid blå», og det er en god beskrivelse for astroturen. I byen Los Cristianos i sør var det lavt skydekke, men solen tittet igjennom nå og da. Likevel – ingen av oss som skulle på stjernekikkerturen klarte fra Los Christianos å se fjellkjeden. Det lover vel ikke godt?

Men en halv times kjøretur på smale, men fine og nyasfalterte veier, i et landskap som blir rarere for hver meter, var vi gjennom skylaget. Knallblå himmel og sol strålte over de store furuene som stakk opp av den brune og svarte bakken. Det brune var riktignok enorme, tørre barnåler. Det svarte lavastein.

GIRET GUIDE: Jesús María Mesa Rodríguez er astrofysiker og stjernekikker-guide for Volcano Teide. Han er født på Kanariøyene og deler sin informasjon med stor innlevelse og kunnskap. Og en god porsjon humør. Foto: Camilla Flaatten

Steinene blir skarpere for hver sving, men plutselig er tregrensen passert og kun kaktusaktige vekster preger månelandskapet. Det blir en andektig stemning i turbussen når den karakteristiske Teide-toppen kommer til syne.

Men Jesús María Mesa Rodríguez, guiden fra Volcano Teide, sier at det ikke er lov å ta kabelbanen eller gå til fjellet etter mørkets frembrudd. Av sikkerhetsmessige årsaker. I løpet av turen forstår alle hvorfor.

Observatorio de Teide ligger femten minutter kjøretur videre fra Teides kabelbane. De kritthvite, runde observatoriene ligger spredt på et stort område med utsikt mot fjellet. Havet og La Palma ses så vidt det er gjennom det tunge skylaget. Skyene kommer ikke hit, og det sørger vinden for.

Vinden er god å ha, kanskje ikke så mye for turistene på stranden, men for forskerne. Skylaget blir forhindret i å stige opp mot toppen og skaper mindre lysforstyrrelser. Det er det minimalt av her oppe, og det er derfor området er et av verdens beste for å se stjerner, planeter og studere solen.

SOLEN GÅR SIN GANG: Klokken nærmer seg halv syv en kveld i januar. Solen forsvinner raskt nedover og bak Spanias høyeste fjell – Teide. Foto: Camilla Flaatten
REFLEKSJON: Så høyt opp, på over 2000 meters høyde, ser en refleksjonen av Teide når solen forsvinner bak fjellet. Det er et mektig skue der ute i havet. Foto: Camilla Flaatten

Jesús tegner og forklarer. Han er astrofysiker, men tar med folk på stjernekikking i ny og ne. Tyskere, mexicanere og Google er blant noen av dem som har forskere på området.

Fire små kupler lyser opp i terrenget. De er mye mindre enn de andre observatoriene. Det er fordi de er roboter.

– En av dem oppdaget et «big bang» i universet for kort tid siden. Det gjør at vi kan studere hvordan vår jordklode ble til, det er helt utrolig, sier Jesus og fekter med armene. Han er kanarier, og full av vitser og fakter. Slik de er her, ifølge Jesús selv.

ROBOT-TELESKOP: De små runde robotobservatoriene gjør en god jobb for forskerne. Ett av dem oppdaget et «nytt» big bang for kort tid siden – noe som gir forskerne mulighet til å studere universitets tilblivelse ytterligere. Foto: Camilla Flaatten
SOLKIKKERT: Guiden Jesús stiller inn solkikkerten. Solen har en syklus på 11 år og er nå inne i sitt femte år, så det er ikke like mye aktivitet som er mulig å se for det blotte turistøye. Foto: Camilla Flaatten

Kulden kommer krypende

Observatoriene er kun åpne for grupper, det er ikke lov å ta seg inn på området uten guide og tillatelse. Det er ingen andre her denne kvelden i midten av januar. Kulden er sviende allerede en time før solnedgang, og vinden gjør den ikke mindre nådig.

Heldigvis får man et avbrekk innendørs i løpet av rundturen i observatoriene. Men flere i gruppen er så kalde at de hakker tenner. Småsko og boblejakke holder ikke. Har du glemt hansker? Da blir fingrene dine blå. Dessverre.

Rett før solnedgang tar Jesús oss med ut etter filmvisning og infrarødt lys-demonstrasjon:

– Dette er kontoret vårt. Vi klager ikke, sier han og peker mot Teide.

Solen kryper raskt ned og forsvinner bak det høye fjellet på få strakser. Men se der. Snur du deg så får du se det utrolige – Teide som reflekteres i skylaget. Det er vakkert og rent. Et nydelig naturfenonmen du må opp i høyden for å oppleve.

– Løp tilbake til bussen hvis dere er kalde, oppfordrer Jesús.

Solen er borte og gradestokken er nå minus tre. Det mørkner fort. Månen smiler et tynt smil rett ved toppen av Teide.

HVITE HUS: Alle husene og observatoriene er kritthvite – og det er på grunn av solrefleksjonen, får vi opplyst. Foto: Camilla Flaatten
KALDT: De italienske turistene merker hvor fort temperaturen synker når solen forsvinner. Gradestokken kryper raskt ned på minussiden. Foto: Camilla Flaatten

Tid for stjernehimmelen

Neste del av turen er «den romantiske delen» som guiden beskriver den som. Vel, romantisk er å ta hardt i. Det er ingen i gruppen som ikke fryser. Et par briter er så kalde at de ikke klarer å snakke om annet.

Ved foten av Teide får vi i oss varm drikke og en matbit, mens himmelen mørkner og stjernene er i ferd med å sprette opp på den ikke-lysforurensede himmelen. Det er sjelden en får se slik stjernehimmel i Norge. Kanskje mer i nord enn i sør, og selvsagt noen steder på fjellet.

Ser ut som Dart Vader

Jesús drar ut en lysende pekestokk – det ser ut som Dart Vaders sverd, men er ikke helt det. Likevel – effekten er skikkelig kul, selv om det blåser stikker og strå der ute.

Alle får pledd og står ute i den bekmørke natten mens guiden peker med «lyssabelen» og forteller om de første stjernene som ble oppdaget, Melkeveien og stjernetegnene.

STJERNEHIMMELEN: Når klokken er åtte om kvelden er stjernehimmelen det eneste som lyser opp Teide og det store fjellområdet og kratrene rundt. Da jobber forskerne for å lære med om universet. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

De røde stjerner er «gamle» stjerner, de blå er «nye» – det enkleste er se på hvor skarpt de skinner. Nye skinner mer enn gamle. Slik er det på himmelen. Nådeløst. Vi må pugge konstellasjonene og stjernenavn, det blir prøve i bussen. Gruppen humrer og ler mens vi slår en god, gammeldags floke.

Dessverre er det ikke mulig å se i stjernekikkerten. Vinden er så kraftig at teleskopet føyk av gårde, det var ikke trygt, forklarer guiden. Det er greit. Kulde, vind og en kraftig stjernehimmel veier opp for det. Alle kom for å se det «au natural» likevel.

PLUSS

Transport – en trenger ikke tenke selv, men bare slappe av i minibussen.

Guide – massevis av kunnskap og interessant informasjon en ikke ellers ville fått.

En morsom og annerledes opplevelse.

MINUS

Det blir kaldt.

Det tar minst halve dagen.