Når et reisemål beskrives er det visse ord som ofte går igjen, enkelte uttrykk man som reisejournalist vegrer seg for å bruke. «Eksotisk», er et av dem, «romantisk» også. «Tidløst», «fantastisk» og «som et steg tilbake i en svunnen æra» – alle eksempler på klisjeer som sjeldent lever opp til virkeligheten.

Men når du vandrer langsomt gjennom George Towns Blue Mansion og kjenner lukten av nytrukken ettermiddagste, er det likevel vanskelig å unngå flosklene.

— Historie er uerstattelig, sier James Lim, direktør her ved Cheong Fatt Tze Mansion, hotellet oftere kjent som den Blå Herregården.

STEMNING: Når mørket faller på, tar folket til gatene for middag og sosialisering. Vandrer man på tom mage tar det godt med tid å komme seg noe sted. FOTO: Axel Munthe-Kaas Hærland

— Hvis vi river ned alt det gamle og bygger nytt, hva vil være igjen til å skille oss fra resten? Hva vil det da være igjen av oss?

Slike ting hører du ofte her i George Town, Penang. Eller rettere sagt – du hører det i gamlebyen. Det er nok av skyskrapere, motorveier, kjøpesentre, flekkete betong og andre billigbygde styggedommer her i øyas hovedstad.

Men akkurat i bykjernen, i det ettermiddagssolen trekker seg langsomt tilbake gjennom de livlige handlegatene, kan du – klisjeen til tross – la fantasien føre deg tilbake til en svunnen tid.

Les også: Ville du overnattet her?

Fra gjeter til industrikonge

POPULÆRT: Dagene da George Town var en ukjent flekk på Malaysia-kartet er definitivt over. Som regel ligger det flere cruiseskip ankret ved havnen. FOTO: Axel Munthe-Kaas Hærland

«Østens Rockefeller», ble han kalt, den sagnomsuste industrikongen og politikeren fra Sør-Kina. Cheong Fatt Tze er på mange måter et symbol på George Town; en fattigfødt gjeter som bygde seg opp til til status, rikdom og innflytelse gjennom siste del av 1800 tallet.

DIREKTØREN: James Lim, daglig leder ved Cheong Fatt Tze Mansion, kaller fortiden for «en av våre viktigste ressurser». FOTO: Munthe-Kaas Hærland

I dag er det koboltblå huset hans et populært turistmål, avbildet på 85 prosent av alle solgte postkort og et av byen mest ettertraktede boutiquehoteller.

– Vi er et klart bevis på at historie og kulturarv har verdi i seg selv, fortsetter James Lim. Det ble lagt stor vekt på å restaurere huset slik det var under Cheong Fatt Tzes tid.

Det har ikke alltid vært like vakkert her. Før millenniumsskiftet sto de prektige rommene neglisjert og fylt med søppel. I disse dager er ventelistene lange i høysesongen, og Lonely Planet har kåret herregården til en av verdens 10 vakreste.

— Restaureringen tok lang tid og krevde mye ekspertise og ressurser, men det kunne ikke gjøres halvveis. Bare ved å gjøre det helhjertet kunne vi skape atmosfæren som bringer gjestene tilbake til George Towns storhetstid.

Orientens Grünerløkka

Og det er ikke bare den Blå Herregården som har fått en real ansiktsløftning. De siste årene har store ting skjedd her i George Town, særlig etter 2008, da gamlebyen ble tildelt UNESCO-status, reiseguidenes velsignelse og dermed en plass på Sørøst-Asias turistløype.

Begrunnelsen på organisasjonens hjemmesider bidrar med å forklare det økende antallet turister som nå oppdager denne nord-malaysiske perlen:

«Et unikt arkitektonisk og kulturelt bylandskap uten parallell i øst og sørøst Asia»

GATEKUNST: George Town er berømt for et bredt spekter av gatekunst. Særlig veggtegningene av litauiske Ernest Zacharevic trekker til seg fotoglade turister fra hele verden. FOTO: Axel Munthe-Kaas Hærland

Ikke siden britene slo seg ned på midten av 1700-tallet på jakt etter billig opium og arbeidskraft har befolkningen i Georgetown sett så mange tilreisende. Det begynte – som det alltid gjør – med pengelense backpackere som var villige til å ofre komfort og tilgjengelighet for en følelse av noe rått, jordnært og autentisk.I disse dager minner store deler av gamlebyen mer om et slags orientalsk Grünerløkka:

Lukten av espresso kjennes overalt, turgrupper busses gjennom gatene, cruiseskipenes horn beljer gjennom luften og folk står i kø for å komme inn på restauranter med navn som «The Bake & Brew» og «Secawan 'n' Such»

Men midt oppe i alle forandringene er det likevel et aspekt ved byens gamlekultur som lever i beste velgående – nemlig gatematen. Den er, ganske enkelt, fantastisk. For gjennom en rik blanding av etnisitet, historie og kultur – fra kinesisk til malaysisk til indisk og engelsk – er gatene i George Town som et eneste stort, sydende koldtbord.

Start med en tallerken nygrillet satay, følg opp med håndplukket Dim Sum og fordøy sakte med indiske bakervarer og en iskald Mango-Lassi til dessert, alt til noen få kroner og innen fem minutters gange fra hverandre.

HISTORISK: For 20 år siden var George Town en falleferdig rønne, hvor bare et fåtall ryggsekkturister fant veien hvert år. Etter en grundig oppussing av historiske bygg og UNESCO-status i 2008, tiltrekker Penangs hovedstad nå flere besøkende enn noensinne. FOTO: Munthe-Kaas Hærland

Fremtidens pris

Mye positivt har med andre ord skjedd her på veldig kort tid, men den skinnende medaljen har også – som så ofte ellers – en rusten bakside. Pengene kommer som kjent alltid først, og når leien øker kan familiene som gjorde George Town til et levende bymiljø bli presset ut i de nitriste boligblokkene du ser langs den timelange turen inn fra flyplassen.

Og hva vil da være igjen, annet en kulisser, et levende museum dedikert til noe som egentlig aldri fantes? For det er ikke bare bygninger som gjør George Town så spennende – det er først og fremst menneskene og historien de representerer.

Løsningen er likevel ikke å bli hjemme. For som turist kan man alltid velge å legge igjen feriepengene på gode steder. Minnene fra den lille satay-trallen på hjørnet vil sitte lengre enn selv den mest forseggjorte «artisan-burgeren», og de små, familiedrevne hotellene er alltid de mest interessante. Slik kan “Østens Perle” gå inn i fremtiden, med fortiden i behold.

— Hvis forholdene er lagt til rette, så ville det vært fantastisk å gjøre noe slikt og få bilder med de berømte bygningene i bakgrunnen, sier han til CNN Travel.

Fakta: Georgetown, Malaysia

  • Hovedstaden i Penang, lokalisert på den nordøstre delen av øya.

  • Befolkning 720 000

  • Språk: Malay, Penang-Hokkien og engelsk

  • Klima: Tropisk – varmt og fuktig året rundt

  • Sesong: Desember og januar er regnet for den beste tiden å besøke Georgetown og Penang, med behagelige temperaturer og lite regn.

Mini-guide

Reisen dit: En flyreise til Penang og George Town vil uunngåelig innebære et par stopp underveis, for eksempel i Bangkok eller Kuala Lumpur. Flyplassen i Penang er betjent av flere internasjonale flyselskaper, blant annet: Malaysian Airlines (www.malaysiaairlines.com) Thai Airways (www.thaiairways.com) og Cathay Pasific (www.cathaypacific.com)

Visum: Nordmenn får tre måneders visum ved ankomst i Malaysia. Vaksiner trenger man ikke.

Hva gjør man:

Spis deg sanseløs!: Som et resultat av byens historie og etniske mangfold er gatematen i Penang blant Sørøst-Asias absolutt beste. Byen har en rekke gode restauranter, men for den mest autentiske opplevelsen – ta til gatene! Alt fra indiske til kinesiske til klassiske malaysiske retter er tilgjengelig for en slikk og ingenting.

Gatekunst: Spredt rundt i gamlebyen finner man en rekke ulike kunstverk, blant annet av gatekunstneren Ernest Zacharevic, som også har hatt utstillinger i Norge. Mange hoteller, kafeer og turistkontorer deler ut kart som markerer hvert av dem.

Kameramuseum: Kameramuseet i George Towns Muntri Street har en fantastisk samling historiske kameraer. Har også modeller som barna kan eksperimentere med.

Overnatting: George Town

Budsjett: 100 Cintra Street: Atmosfærisk hotell i historisk bygning for en billig penge. www.100cintrapenang.com Fra 100 kroner.

Middels: Museum hotel: Tre stjerners hotell sentralt i Georgetown. www.museumhotel-penang.com. Fra 350 kroner.

Luksus: Cheong Fatt Tze Mansion: Dette hotellet er et ikon i Penang og kåret til en av de 10 vakreste herregårdene i verden av Lonely Planet. www.cheongfatttzemansion.com. Fra 850 kroner.

Følg oss på Twitter @reisecamilla og på Instagram @reiseredaksjonen

Les også:

Se hva de har gjort med spøkelsesstasjonene i Paris

Ja, dette er en bro

Her bør du reise neste år