Øya Stromboli ligger en times hydrofoiltur nord for Sicilia. Det er Europas mest aktive vulkan, i mange tusen år har den hatt utbrudd hvert tyvende minutt.

Det var på naboøya Volcano i De eoliske øyer den romerske guden Vulcanus holdt til. En av utallige myter og eventyr som det spektakulære naturfenomenet har inspirert til. Under middelalderen trodde man nedgangen til helvete gikk gjennom vulkanen Hekla på Island.

Et perfekt reisemål for dem som vil oppleve noe helt annerledes.

Sola skinte svovelgul gjennom gassene fra vulkanutbruddet. Foto: Steinar Vindsland
Å sole seg på kølsvart sandstrand med vulkanen pesende i utbrudd over seg er en spesiell opplevelse. Foto: Steinar Vindsland

Trippet nervøst på fjellsko

Fra verandaen på hotell Ossidian løftet vi blikket fra mobiltelefonen og stirret opp mot toppen av Stromboli-vulkanen. En tykk gassrøyk ble svovelgul av sollyset den sene ettermiddagen. Stemningen var satt.

Det er forbudt å gå alene til vulkanens topp, gruppetur med guide må bookes. Fra hotellet gikk turen til startpunktet mellom Kardemommeby-lignende hus hvor det bor rundt 400 mennesker fast, mens det daglig går 3–400 mennesker til toppen.

Det er en vandretur på 926 høydemeter på tre timer – store deler av turen så bratt som unnarennet i en hoppbakke. I reisefølget var de fleste godt over 50, og et par godt over 70 år gamle og så et par millennials. De rundt 20 i turfølget fra hele Europa trippet nervøst på fjellsko og forsøkte å tilpasse hjelmene som var påbudt på toppen. Alle med halvannen liter vann, tørt skift og mat i ryggsekkene.

Herren med solbriller var godt over 70, og insisterte på å røyke en hel pipe under rastepausene våre. Foto: Steinar Vindsland
Mellom 200 og 400 mennesker klatrer til topps på vulkanen hver dag gjennom sesongen. Foto: Steinar Vindsland

Fight or flight

Oppstigningen startet med 25 grader i skyggen. Gruppen ble ledet av en guide med Moses-lignende stav som ikke hadde til hensikt å gå i 40 år for å lede oss opp den smale sti.

På 400 høydemeter måtte vi ta et valg: Derfra og opp er det ulovlig å gå ned igjen uten guide. Ingen snudde, men mange skulle angre.

En dødsangst steg i gruppen. Frykten for å falle flere hundre meter ned langs siden av vulkanen ble forsterket av infralyden vulkanen sender ut på frekvenser så lave at det menneskelige øret ikke kan høre dem.

Men kroppen går i «fight-flight» eller «freeze-modus».

Gassen steg fra vulkankrateret og snodde seg rundt beina på turistene. Foto: Steinar Vindsland
På tre timer ble 926 høydemeter forsert i brutale bakker. Foto: Steinar Vindsland

Drønn fra beistet

Med bare hundre meter igjen til toppen, stivnet alle. Fra beistet i fjellets indre kom tykke drønn – og like etter skjøt gass- og røykskyer over 100 meter til værs. Som røyk fra helvetes krematorium. Ydmyke overfor krefter vi visste kunne utslette oss på sekunder, kom vi over toppen og trakk litt ned langs siden.

Der så vi rett inn i djevelens øyne. Og vi skjønte at ferien var blitt en helvetes pine. For beinmuskulaturen skrek av smerte og vi gispet etter luft.

«Djevelens øyne» glødet mot oss. Foto: Steinar Vindsland
Endelig kom vulkanutbruddet. Foto: Steinar Vindsland

To glødende øyehull – tre-fire meter brede – ulmet bare 40–50 meter under oss. Skarp lukt av svovel rev i nesen og det var som om Gamle Erik selv stirret på oss og fnøs giftige gasser.

Av frykt for å vekke beistet, hvisket vi bare til hverandre. En andektig stemning av avmakt og beundring spredte seg mens forsamlingen geologiske pilegrimer satte seg ned langs vulkankrateret og ventet på at helvete skulle bryte løs.

Plutselig skjøt en søyle av glødende lava opp av ett av hullene, i et frenetisk fargespill mellom gult, oransje og rødt, omkranset av et forrykende gnistregn mot den nå nattsvarte middelhavshimmelen. Varmetrykket traff oss, gåsehuden reiste seg og et gisp lød fra flere hundre tilskuere. En knapp halvtime senere eksploderte det igjen, og alt av minner om slitet på veien opp ble slettet fra hukommelsen.

En av de mange gruppene med vulkanturister på vei ned fra toppen. Foto: Steinar Vindsland
Som kykloper kløv vi ned langs de bratte vulkansidene. Foto: Steinar Vindsland

Nedturen

Hodelyktene ble plassert på hjelmene da vi startet nedstigningen, en kjede av kykloper svevde som på skyer nedover den bratte fjellsiden. Askedynnet var som ederdunsdyner å tråkke i, opp virvlet en tåke av grå partikler som fylte øyne, ører, nese og inn i munnen. Det var tenners gnissel.

Og en ubeskrivelig lykkefølelse.

Vi hadde bivånet et av skaperverkets mest destruktive krefter – og overlevd. Det var himmelsk.

Aktivitetsferie mer populært blant seniorer

Line Endresen Normann som er direktør for Virke Reise. Foto: Foto: Stian Schioldborg / www.ma

I 2017 sved nordmenn av 180 milliarder kroner på reise, en økning på 12 prosent fra året før og forbruket på reiser til utlandet gikk opp 11 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Vi ser en økende trend i at folk etterspør opplevelser. Fra å spørre «hvor reiste du i ferien?» spør man nå «hva gjorde du i ferien?». Dette ser vi også for aldersgruppen over 60 år, opplyser Line Endresen Normann, som er direktør for Virke Reise.

Ferske tall

Reisepuls 2018, som er Virkes årlige befolkningsundersøkelse bekrefter dette. De ferske tallene fra mai 2018 viser at for sommerferien 2018 er de over 60 år mer enn gjennomsnittet interessert i både å oppleve nye steder (32 prosent mot 30 prosent), besøke severdigheter, museer og utstillinger (16 prosent mot 10 prosent) og besøke kultur- og idrettsarrangement (5 prosent mot 4 prosent).

Undersøkelsen viser også at det er særlig høstferien som er populær for utenlandsferie for dem over 60 år. Også her er det opplevelser som scorer høyt på spørsmål om formål for ferien. 63 prosent sier de skal til utlandet i høstferien, mot et snitt å 54 prosent.