En slik alpeferie passer ikke for dem som synes at svette er best på TV. Men man trenger heller ikke å være i Oslo-Trondheim-form.
Poenget er å tilpasse farten etter formen.
Dessuten har de fleste nok med å parkere bilen ved bakkens fot og sette seg på sykkelen, de sykler ikke 20 mil samme dag slik feltet gjør.
Fyker forbi
Ofte kombineres bakkene med at man ser noen etapper av selve rittet. Riktignok ser man løperne bare mens de fyker forbi.
Men det er rammen rundt som gjør opplevelsen stor. Hver kveld vokser det opp hele landsbyer av telt og campingvogner på de gode publikumsplassene. Det kan være vanskelig å få hotellrom, særlig ved start og innkomst. Også langs traseen er det lurt å bestille i god tid.
Man trenger ikke fintelle for å se at det er mest menn. En kyniker vil hevde at de fleste av dem er i midtlivskrisen.
Flere av klassikerne ligger så nær hverandre at man lett kan ta dem i løpet av en uke.
Alpeklassikere
Tour de France-arrangørene måler bratte bakker på en skala fra 4 til 1, der 1 er brattest. Så har man «HC», Hors Catégorie, bakkene som ikke lar seg kategorisere. Både Galibier og Huez er HC. Fredag 22. juli skal feltet over begge.
Galibier er på mange måter den flotteste sykkelturen.
Etter Télégraphe (som er kategori 1) går det litt nedover til den koselige landsbyen Valloire. Derfra går det oppover gjennom en grønn dal mot snaufjellet. Hele turen er 35 kilometer og man klatrer 2120 høydemeter. Stort sett er stigningene 7 til 10 prosent. Som nevnt er det greit å ta høyde for at det blåser surt på toppene.
Huez er på mange måter den skikkelige Alpeklassikeren. Turen opp er ikke mer enn 13 kilometer. Starten ligger på 744 meter, mål på 1815. Det kjennes som om stigningen er helt jevn, man får absolutt ingen hvileskjær. Alle svingene er nummerert, og har navn etter tidligere etappevinnere.
Landsbyen på toppen er ikke vakker, men naturen rundt er fenomenal. Høyere opp er det utforsyklistene som har overtatt, skibakkene er et internasjonalt sykkelsenter hele sommeren.
Sykkelturisme
Er man først i dette området kan man også få med seg Col de la Croix de Fer (2067 m.o.h.), en annen HC-topp med 15 besøk av Touren.
Det er tre mil opp fra La Chambre via Col du Glandon er på 22,7 kilometer, med vakre grønne daler og bakker som på det bratteste nærmer seg 10 prosent. Toppen kan tas fra tre sider, og de to andre er etter sigende lettere. Uansett er utsikten fra toppen sensasjonell!
Har man tid til å reise litt vestover fra alpene er det mulig å få med seg Mont Ventoux også.
I landsbyen Bédoin har sykkelturismen blitt en hovedaktivitet, ved siden av plukking av druer til Cotes du Ventoux. Derfra er det 22,7 kilometer til toppen, og 1622 høydemeter. Når man krysser tregrensen blir det et slags månelandskap med hvit stein.
Ikke langt fra mål står støtten til minne om Tom Simpson, der syklister legger igjen punkterte slanger og sykkelflasker for å vise respekt.
Få de siste reisenyhetene på Facebook:
Aftenposten REISE,BT REISE,REISE-Adressa
Følg oss på Twitter: