Knut Christian Hallan (71) tørker støv av panseret på den røde personligheten i sin spesialbyggede garasje i Son.

– Livet er for kort til å kjøre en kjedelig bil, sier han og mener det helt bokstavelig.

Villaen planla han og kona Gro i detalj. Den sto ferdig for åtte år siden. En del er satt av til familieliv og Gro sitt syatelier – og en nesten like stor del for livet på fire hjul.

CLASSIC CORNER: Knut Christian Hallan tegnet sin egen bilstue i britisk stil da han planla huset i Son sammen med kona Gro. Hallan har kjørt Rally Monte Carlo hele 16 ganger. 13 ganger med den svarte Austin Healeyen, tre ganger i en Morgan. – En Morgan er for stiv for rally, sier Hallan. Foto: Morten Uglum

Det er ikke mange som har sin egen bilstue med sjøutsikt. Her gjør Hallan akkurat som han vil, men alt er plassert med sans for sirlig orden. Stuen er fylt med godt brukte, men skinnende, engelske veteranbiler av god årgang, samlinger av modellbiler, bilder fra rallyer og Chesterfield-møbler.

Ikke en eneste oljedråpe er å se, men desto flere bensinpumper med navn på oljeselskap som ikke finnes lenger.

RALLYFØRER: Fire kjøredresser vitner om utallige rallyløp over hele verden. Hallan har ikke tall på hvor mange millioner kilometer han har kjørt. En gang forsøkte barnebarnet å telle antall billøp, men gikk i surr da han passerte 150. Foto: Morten Uglum
HUMOR: En liten Piss Stop må til. Foto: Morten Uglum

Britisk stil

Kjøretøy med stor K har preget livet. Men paret har alltid vært opptatt av å gjøre plass til dem begge.

– Jeg kunne aldri ha gjort dette hvis Gro ikke hadde gått med på det, sier Hallan.

ALLTID NYVASKET: Gro og Knut Christian Hallan deler bilinteressen, og har kjørt på utrolig mange turer sammen. Da venter alltid kulturopplevelser underveis. De er det Gro som har planlagt. Trehotell og Morgan er for eksempel en sikker vinner. Alle turene har fått navn og spesiallagde metallskilt eller badger. Foto: Morten Uglum

Det handler om gode årganger og finurlige finesser. Alt er nøye dokumentert. Små skilt og plansjer forteller korte fakta. De lange linjene og alle detaljene sitter spikret i Hallans hode.

SKINNHJELM: Et år kjørte han sin røde Morgan til jobben hver eneste dag, i all slags vær. Det utgjorde 20 000 kilometer med pur glede, ifølge Hallan. Foto: Morten Uglum

En kjøretur hjelper på alt

– Å kjøre seg en tur i en veteranbil er som medisin. Alle burde få en tur på blå resept, insisterer Hallan.

Bilene er som familiemedlemmer, og selvsagt har de egne navn. Både Peter og Charles finnes i samlingen. Begge er oppkalt etter Morgan-familien.

Hallan har reist verden rundt for å tilegne seg Morgans gjennom årene. Han snakker ikke om kjøp og salg i vanlig forstand. Hallan ble kjent med eierne, knyttet seg til bilene, og ser på det hele som en adopsjon. En gammel bil går ikke ut på dato som en ny bil kan gjøre. Veteranbiler har nærmest evig liv hvis de blir kjælt litt med.

DETALJER: En liten bar har fått plass under trappen sammen med skilt fra alle turene. Klenodiet av en Morgan 4 Super Sport fra 1963 er kjørt Oslo-Le Mans og fått en runde på Goodwood-race i England. Den er signert av store bilpersonligheter som Formel 1 legenden Sir Stirling Moss. Foto: Morten Uglum

Personlig forhold

278 nye og brukte biler ble solgt via Roadster Square i de årene Hallan hadde agenturet på Morgan i Norge. Da han begynte var det 29 Morgans i landet. De fleste var ikke i kjørbar stand. Nå teller Morgan-parken 480 biler.

Fortsatt er fem Morgans i Hallans eie og han har beholdt det personlige forhold til familien Morgan. For tiden er to av Hallans biler på utlån til Morganfabrikkens museum som har 30.000 besøkende i året.

FULL OVERSIKT: Fra kontoret i andre etasje kan Hallan se bilene i sin private bilstue. Det står ikke mindre enn fem bensinpumper på eiendommen fordi han kom over en samling i Sverige. De ble nøyaktig restaurert. Foto: Morten Uglum

Utallige gode grunner

Hallan kan nevnte mange grunner til å kjøpe en Morgan. Disse tre er de viktigste:

1. En Morgan har sjel. Du kan snakke og kose med den, og du kan få feedback: Den brummer, men den kjefter aldri.

2. Jo eldre den er, desto finere er den. Denne bilen går aldri ut på dato.

3. Det finnes jo (kanskje) bedre biler, men en Morgan er mer verdt når du selger den enn da du kjøpte den.

Han legger raskt til at en Morgan passer for hele familien.

– Vi har alltid kombinert turene med kultur, sier Hallan.

SMEKKER: Knut Christian Hallan blir aldri lei av linjene på en Morgan. Beltet over panseret og aeroscreens eller vindskjermer, er ekstrautstyr. Fordelen med en enkel motor er at ekstra deler kan finnes i nærmeste låve. Motoren ligner innmaten i en Gråtass-traktor. Foto: Morten Uglum

Knallrød racingstjerne

Den tidligere bilimportørens absolutt foretrukne Morgan er den røde Plus 4 Flat Rad fra 1953. Den er og var en vinner under tilnavnet «Hellum-raceren». 0pprinnelig brukt til israce på frosne innsjøer med to centimeter lange pigger i hjulene.

– Jeg kom med nedknappet, ren skjorte og press i buksene for å kjøpe en Singer av en kar i Telemark. Der fikk jeg øye på Morganen, men eieren anså at jeg hadde for lite møkk under neglene. Først da jeg hadde restaurert Singeren fullstendig og registrert den, ble jeg vurdert som kjøper til den røde bilen, humrer Hallan. Han måtte flere turer til Telemark før kjøpet var i boks.

Senere begynte Hallan nærmest å pendle til Florida og California for å finne verdige objekter å importere til Roadster Square. Og han liker å følge med på salgene. En gang gikk det så langt, at han og Gro sjekket garasjeforholdene for å se hvordan doningen de skulle selge, kom til å ha det.

SMEKKER: Det er ikke tvil om at en rød Morgan vekker oppsikt på vinterføre. Og Knut Christian Hallan hilser gjerne på alle han møter. Bilen er fra 1953, har en firesylindret, toliters Triumph-motor og 115 hestekrefter. Dette er en rally-vinner med lett vekt og lavt tyngdepunkt. Foto: Morten Uglum

Våt på bena

En bil var selvsagt også årsaken til at Gro og Knut Christian Hallan i det hele tatt ble et par.

– Vi bodde tre hus fra hverandre på Ekeberg. Det regnet veldig etter en eksamen, og jeg bestemte meg for å vente på Knut. Den gang kjørte han også en åpen bil, en Renault Dauphine, men den var mer åpen under, sier Gro Hallan og ler.

Hun var ganske våt på bena da hun kom hjem. Men dagen etter foreslo Knut at de skulle feire at eksamen var over. Og siden har det vært de to.

VAKKER: Går det an å forelske seg i en bil? Knut Chr. Hallan har gjort det mange ganger. Rust er ikke hovedproblemet for en Morgan siden karosseriet er laget i asketre. Men du bør følge med på insektangrep. Foto: Morten Uglum

Selvlærte Hallan har alltid vært glad i engelske biler. Han drømte om en MG TC som tenåring. Den kostet 3000 kroner. Det var mer enn han hadde råd til, men han finansierte studiene med å mekke på gamle Minier.

Siden har han aldri holdt opp med å plukke ting fra hverandre. Nitid opptatt av originale detaljer, pusser og flikker han til alt skinner. Så langt har han eid 37 Minier.

God stil

Hallan setter hjertebarnet i fri og triller ut av garasjen. Så gir han gass og freser inn i de smale gatene i Son sentrum. Han passerer elegant Hallanderiet, hvor samlingen av gamle skilt, bokser og varer så vidt har plass i parets private museum.

Stilsikkert retter han litt på skinnhjelmen og kjørebrillene, smiler og hilser til alle han møter i nabolaget i minus 16 grader. Men på innsiden er han litt mer urolig enn han pleier.

Faren hans gikk bort, blant annet av nyresvikt, bare 74 år gammel. Nå har Knut fått samme diagnose. Den dagen Aftenposten kommer på besøk har Gro vært på sykehuset for å ta en blodprøve. Kanskje kan hennes nyre passe inn i livsledsagerens kropp?

– Vi har jobbet sammen i alle år. Det passer ikke for Knut å bli avhengig av daglig dialyse og bli bundet til dette huset. Jeg håper vi fortsatt kan få mange gode turer. Det er jo på turene vi virkelig lever, sier Gro Hallan.

SKAPER MINNER: – Det er på turene vi virkelig lever, sier Gro og Knut Chr. Hallan. Den røde skjønnheten med flat radiator foran er allerede overdradd til sønnen Christian, for den nette sum av en krone og seks gårdsegg – mot han aldri skal selge den, og overdra den til sønnesønnen Bo Alexander. Foto: Morten Uglum