Høy fart og mobilbruk. Det er de hyppigste årsakene til bilskader og alvorlige ulykker i trafikken.
Fremtind Forsikring er forsikringsselskapet til Sparebank 1 og DNB. De har hentet ut trafikkdata for 2020 fra de 10.000 brukerne av appen «Smartbil». Ved hjelp av mobilens sensorer registreres mobilbruk, hastighet og adferden til førerne.
Fremtind har brutt ned bruk av mobiltelefon og brudd på fartsgrenser på bilmerker. Kjøredata basert på 30 millioner kjørte kilometer avslører følgende når det gjelder høy fart:
Scoren på fart er en kombinasjon av hvor mye over fartsgrensen en kjører og hvor lenge et fartsbrudd skjer. I snitt har brukerne av appen «Smartbil» brutt fartsgrensene på 21 prosent av alle bilturer.
– De som kjører Tesla og tyske biler, har mest å gå på bak rattet. Både på kjøring totalt, mobilbruk og fart. Førere av asiatiske biler, utmerker seg positivt og «vinner» på nesten alle parametere, sier leder for innovasjon i Fremtind forsikring, Svein Skovly.
Han er ikke spesielt overrasket over resultatene og mener kjøredataene bekrefter det man ser i skaderesultatene.
Frister med gavekort fra Ikea og XXL
Skovly forteller at målet med en smart bilforsikring er:
Å forebygge ulykker ved å belønne trygg kjøreadferd.
Å bevisstgjøre sjåførene på egen risikoadferd.
God kjøreadferd genererer poeng som utløser gavekort fra blant andre XXL og Ikea. Gavekortene er på 50 kroner og oppover, avhengig av innkjørte poeng.
Appen er tilgjengelig for – og kan brukes av alle. Alle brukere tjener opp poeng ved trygg kjøreadferd. De som har kjøpt bilforsikring gjennom Sparebank 1-bankene, tjener opp poeng raskere.
Belønning i form av kutt i forsikringspremie én gang i året, har man sluttet med. Det ga ikke den ønskede effekten. Ifølge Skovly handler det om å flytte belønningen tettere på adferden.
Som et eksempel trekker han frem selskapets skolestartkampanje fra i fjor høst. Sjåførene som overholdt fartsgrensene i kampanjeperioden på én måned, fikk et gavekort på 300 kroner.
Størst effekt oppnådde man i Rogaland der sjåførene hadde nesten 30 prosent færre fartsovertredelser. Tilsvarende reduksjon i Oslo var 25 prosent, mens den for landet totalt var på 15 prosent. I etterkant av kampanjen har resultatene i stor grad holdt seg på det nye lave nivået, viser kjøredataene til Fremtind.
To av tre bruker mobilen når de kjører
Mobilbruk er en kilde til mange store og små bilskader og trafikkulykker. Kjøredataene til Fremtind viser at to av tre bilister bruker mobilen når de kjører. På cirka hver fjerde kjøretur.
Appen registrer faktisk bruk og tasting på mobil. Passiv bruk av telefonen, som strømming av musikk eller navigasjonstjenester, registreres ifølge Fremtind ikke som bruk så lenge du ikke betjener telefonen mens du kjører.
Brutt ned på bilmerker ser mobilbruken slik ut:
Kjøredataene til Fremtind viser også at:
Forskjellene på kjønn er veldig liten totalt sett, men unge menn scorer dårligst.
Kjørestilen er ikke overraskende bedre og tryggere jo eldre sjåførene blir.
De yngste sjåførene har størst problemer med å la mobilen ligge når de kjører.
Politiet er positive
Tall fra Utrykningspolitiets (UP) viser at antallet fartsoverskridelser økte med 12 prosent fra 97.519 i 2019 til 109.000 i 2020.
UP er positive til at forsikringsselskapene belønner trygg kjøreadferd.
– Vi vet at fart er en medvirkende årsak i rundt 40 prosent av alle dødsulykkene. Øker overholdelsen av fartsgrensene, medfører det bedre trafikksikkerhet for oss alle, skriver Cathrine Hill-Jensen, som er kommunikasjonsrådgiver i UP.
Ifølge UP gjenspeiler overtredelsene i stor grad kjøretøyparken på norske veier. Det var flest fartsovertredelser med de bilene det er flest av. Politiet har ingen tilsvarende statistikk for ulovlig mobiltelefonbruk.
Datatilsynet: – Kan oppstå personvernproblemer
Fremtind understreker at bilistene ikke får noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen. Kjøredata brukes heller ikke i skadeoppgjør eller til å vurdere skyld og ansvar ved en ulykke.
Atle Årnes er fagdirektør teknologi i Datatilsynet. Han ser noen klare personvernutfordringer knyttet til å samle inn informasjon om kjøreadferd:
Hvilke data samles inn?
Lagres dataene lokalt eller sentralt?
Har bare sjåføren tilgang til informasjonen?
Med en gang aktører ønsker å hente ut informasjonen om sjåførens kjøreadferd til sentralisert lagring, kan det oppstå personvernproblemer, mener Årnes.
Han peker blant annet på personvernprinsippet om dataminimalisering. Det skal sikre at det ikke samles inn og lagres mer data om personer enn nødvendig.
– Samles det inn informasjon om for eksempel for høy hastighet eller om sikkerhetsbeltet ikke brukes under kjøring, kan man avdekke at det har skjedd lovbrudd. Har virksomheten tenkt på hvordan den behandler denne typen data og hvilket ansvar den får når den besitter slike data?
Skovly svarer at dette er en problemstilling man har vurdert nøye, og at Fremtind ikke vil utlevere data hvis ikke man får et rettslig pålegg.
Få tilbydere
En spørrerunde viser at få andre norske forsikringsselskap pr. i dag har valgt å tilby smarte bilforsikringer basert på kjøreadferd:
Tryg forsikring tilbyr en smart bilforsikring til kunder mellom 18 og 30 år. Kundene kan få redusert forsikringspremien sin med inntil 30 prosent med god kjøreadferd. «Sidekick» henter kjøredata ut av bilens diagnoseport ved hjelp av en avleserbrikke.
If forsikring vurderer at tilgangen på tradisjonelle skadedata dekker dagens behov. Men understreker at de som et stort nordisk forsikringskonsern følger utviklingen nøye.
Codan forsikring hadde et pilotprosjekt med en kjøreapp i 2015. Den ble vurdert til å være for ressurskrevende å ta ut i full skala. Med en ny digital plattform rett rundt hjørnet, vil selskapet vurdere om dette er noe de skal ta opp igjen.
Storebrand forsikring tilbyr ikke slike forsikringer i dag. Det gjør heller ikke Gjensidige i det norske markedet. I Sverige samarbeider de med Paydrive som tilbyr adferdsbasert bilforsikring.