– Jeg elsker bobler. Det har jeg alltid gjort, sier Torleif Strandenes (56).
Blå lakk gnistrer i høstsolen. Boksermotoren purrer som en kattunge bakerst i den 52 år gamle folkevognen.
– Den første bilen min var en boble. Andre bilen min var en boble. Min mor kjørte også boble. Når vi var på biltur, lå jeg i bagasjerommet bak baksetet, sier IT-konsulenten fra Bergen.
Så vrir han seg i førersetet og løfter frem en sammenleggbar rullestol fra baksetet. Med åpen dør og lang erfaring klikker han sammen de ulike delene. Noen strakser senere står rullestolen fiks ferdig utenfor bildøren, og Strandenes kan hipse seg over fra bilsetet til rullestolen.
Lammet i arbeidsulykke
I yngre år var Strandenes ikke bare glad i de ikoniske bilene, han var også en kløpper til å mekke på dem. Men en aprildag i 1991 skulle livet ta en brutal vending.
– En gaffeltruck veltet over meg på jobben. Jeg brakk ryggen, punkterte lungen og fikk ene foten nesten klippet av. Jeg lå åtte-ni måneder på sykehuset og tenkte at nå blir det ikke boble igjen, sier han.
Årene gikk, Strandenes utdannet seg til IT-konsulent og prøvde ikke å tenke for mye på folkevognen han hadde kvittet seg med etter ulykken.
– Etter ulykken trodde jeg ikke at jeg kunne ha en boble. Jeg visste ikke at de fantes med automatgir. Ikke før en kollega nevnte det.
Plutselig øynet Torleif Strandenes muligheter.
Måtte til Tyskland
Sommeren 2003 var Strandenes og kjæresten på ferie i Danmark. Etterpå kjørte de en tur innom Tyskland, væpnet med en liten bunke utskrifter fra det tyske nettstedet mobile.de. Her skulle det jaktes automat-bobler. I Hannover fikk de tak i noe som er sjeldnere enn både enhjørninger og hønsetenner: En original VW cabriolet med såkalt halvautomat.
– Dette er den eneste boblen jeg har sett som både er cabriolet og har automatgir, sier 56-åringen entusiastisk.
To dager senere kjørte de hjemover, han bak rattet i handicapbilen, hun i en nyinnkjøpt boblecab fra 1968. Tilbake i Bergen tok han kontakt med verkstedet som hadde stått for ombyggingen av hans andre handicapbil og ga dem et uvanlige oppdrag: Å montere håndbetjening for gass og brems i en veteranbil.
– Han som drev verkstedet, ble veldig giret. Han hadde nemlig også en VW-boble, smiler Strandenes, som betalte ombyggingen av egen lomme.
Sigurd Wongraven: – Akkurat som mine beste gitarer, er Porschene en forlengelse av meg selv
Enkel løsning
Den tekniske løsningen er omtrent like enkel som bilen den er montert i. Til høyre for rattet er det montert et håndtak. Trekkes dette nedover, gjør et metallstag at gasspedalen blir trykket inn. Skubber sjåføren samme håndtak vekk fra seg, er det bremsepedalen som dyttes inn. Det kunne knapt ha vært enklere.
– Bilen kan også kjøres helt som normalt, med pedaler, sier eieren.
Med 40 hestekrefter er bilen ingen racer.
– I tillegg stjeler automatkassen noen hestekrefter, humrer han.
– Dette er kanskje verdens eneste originale VW-cab med automat og håndsett?
– Jeg tror det finnes en boble med håndsett i Oslo. Men om det er en cabriolet, vet jeg ikke.
Tilbake i førersetet
12 år etter ulykken som lammet ham, satt Strandenes igjen bak rattet i en folkevogn. Siden har han satt stor pris på kombinasjonen av varme sommerkvelder, vind i håret og boksermotorens beroligende knatrelyd i solnedgangen.
– Det er en kjempegøy sommerbil. Dette handler om nostalgi, om lukten og sjarmen – og ikke minst om fasongen. Veldig mange blir glade når de ser bilen, sier han.
– Opplever du begrensninger når du bruker bilen?
– Alt går veldig greit. Det har ikke vært annet enn glede. Bilen er i så god teknisk stand, at jeg ikke må skru hele tiden, sier han.
– Og varmeapparatet fungerer faktisk bra.
Til værs med VW-klubben
Skulle det være noe, har Strandenes ikke glemt sine gamle mekkekunster. Han setter enormt pris på hjelpen han har fått fra ildsjelene i Volkswagen Auto Club Bergen.
– De har vært utrolig hjelpsomme. Klubben har en hard kjerne av spesialister, som har skrudd fra hverandre hver mutter og skrue på disse bilene. Hvis jeg får hjelp til å få bilen opp på bukk i klubblokalene, kan jeg mekke på den selv, sier han.
Men bilen er 52 år gammel, og ikke alt går som smurt.
– Vi kjørte til Oslo med bilen. Da hadde vi to motorstopp på vei østover og ett på veien tilbake, sier Strandenes mens han mumler noe om en løs ledning til coilen.
– Siden taket stort sett er nede, er det litt vanskelig å ha parkeringsbeviset i bilen. Da er det noen som tar skiltet.
– Hvordan løser du det, da?
– Jeg får bot, og snakker med parkeringsselskapet etterpå.
– Bruker du bilen mye?
– Hehe. Kun om sommeren, når det ikke regner. Når man bor i Bergen, blir det nokså sjeldent.