– Jeg er veldig kry. Denne bilen er det aller siste jeg kommer til å selge, sier Birger Rokne.

Det hender at mennesker får et nært forhold til bilene sine. Men sjelden i samme grad som denne 53-årige vossingen. Litt fordi han har arvet bilen etter sin far. Men mest fordi bilen har slektens navn – og litt av en historie.

– Knute Rockne var fetteren til min bestefar, sier Rokne.

Så sveiper han støvkosten langs det vinrøde karosseriet, over en blank radiator der navnet «Rockne» står i rødt, hvitt og blått.

Rockne-logoen er i de norske fargene rødt, hvitt og blått. Foto: Paal Kvamme
Rockne-logoen er i de norske fargene rødt, hvitt og blått. Foto: Paal Kvamme

Superstjerne i Amerika

Knut Kenneth Rokne ble født på Voss i 1888 og flyttet til Chicago som femåring. Han la til en «e» i fornavnet og en «c» i etternavnet og viste snart gode takter både innen kjemi og amerikansk fotball.

Men det var som trener at vossingen fant sitt store talent. Rockne utviklet den såkalte forward pass-teknikken, og mellom 1918 og 1930 førte han fotballaget til University of Notre-Dame til seier etter seier. Laget valset over nesten all motstand, de vant 88 prosent av kampene de spilte og var ubeseiret i fem sesonger. Mye av æren tilskrives Rockne, som ble en legende innen amerikansk fotball.

Nordmannen ble så populær at han fikk sitt eget frimerke, og det ble laget bøker, hørespill og filmer om vossingen. I en av filmene, «Knute Rockne, All American», kunne man se en ung Ronald Reagan. I tillegg skulle vognmakersønnen fra Voss bli tildelt en sjelden ære i det bilgale Amerika: Han skulle få sitt eget bilmerke.

I år er det 90 år siden fotball-legenden Knute Rockne døde. Foto: Wikipedia Commons

Skrudd sammen i Norge

Blant de mange som ville melke vossingens enorme popularitet, var Studebaker. På slutten av 1920-tallet hadde Rockne vært såkalt ambassadør for bilprodusenten, som i likhet med Rocknes fotballag holdt til i South Bend i Indiana.

Nå ville Studebaker-sjef Albert Erskine bruke fotballtrenerens suksess for alt det var verdt: Rockne skulle bli et eget bilmerke. Våren 1931 ble 43-åringen ansatt som markedssjef for det nye bilmerket. Men nordmannen fikk aldri se bilen med navnet sitt på. Tolv dager etter at han sa ja til jobben, omkom han i en flystyrt i Kansas.

De første Rockne-bilene ble produsert sent samme år. Det var ingenting å utsette på bilen, men satsingen var likevel dødfødt. Amerika var i sorg over å ha mistet sin kjære fotballtrener, og det var håpløst å lansere et nytt bilmerke under The Great Depression. Sommeren 1933, etter ett og et halvt år, var det slutt for bilen. Dagen før produksjonen ble avviklet, tok Studebaker-sjef Erskine sitt eget liv.

Mellom 23.000 og 30.000 Rockne-biler ble produsert. Noen av disse ble sendt til Norge, der Skabo Jernbanevognfabrik i Oslo monterte rundt 90 flatpakkede biler.

Dette er utsikten Knute Rockne aldri fikk se. Foto: Paal Kvamme
På hjulsenteret står det R for Rockne. Foto: Paal Kvamme

Ristende sjarm

I 1979 ringte telefonen hjemme hos Rokne-slekten, som har drevet jernvarehandel på Voss siden 1800-tallet.

– Han som driver veskebutikken på Vossevangen ringte. Han hadde sett at bilen var til salgs og sa til min far at «denne bilen MÅ du kjøpe». Det var ikke noe valg engang, forteller Birger Rokne.

– I begynnelsen, etter at min far hadde kjøpt bilen, brukte vi den veldig mye. På turer, søndagsturer, hit og dit. Men det er jo ikke servo på bilen, den er tung å kjøre, og til slutt ville ikke min far kjøre lenger. Da overtok jeg bilen. Men så begynte jo delene å bli slitt.

Å få tak i deler til et bilmerke som opphørte for snart 90 år siden, er ikke enkelt.

– Men alt kan lages. Da forgasseren og fordeleren røk, sendte jeg disse til USA. Der er det folk som kan lage nye deler. Men det er dyrt, sier han.

Innimellom fyrer Rokne opp den 3,4 liter store rekkesekseren, velger ett av de tre girene og glir litt rundt på Vossevangen.

– Det er skikkelig stas! Å sette seg inn og starte opp en slik bil ... det er noe helt annet enn en moderne bil, sier han.

På godt og vondt, får man kanskje si.

– Hvis du kjører fortere enn 60 km/t, så begynner det å riste. Det er litt av sjarmen. Før i tiden hadde man god tid, da trengte man ikke kjøre fortere.

– På grunn av dødsulykken ble Rockne-bilen forbundet med sorg. Da sluttet man å lage bilene, sier Birger Rokne. Foto: Paal Kvamme

Savner turistene

Rokne har vært i USA flere ganger, blant annet for å gå i fotsporene etter sin berømte slektning. Allerede på flyet til Amerika skjønte han at slektningen fremdeles var berømt.

– Jeg satt ved siden av en gammel amerikaner på flyet. Da han skjønte at jeg var en slektning av Knute Rockne, reiste han seg opp og fortalte det til hele reisefølget. Alle klappet. Det var skikkelig pinlig, sier Rokne.

Likevel savner han amerikanere.

– Jeg savner tiden da det var masse amerikanere på Vossevangen. Da kjørte jeg gjerne en runde og stoppet ved Rockne-statuen. Ser amerikanerne at bilen er en Rockne, blir de helt himmelfalne. Da kommer de bort og vil prate. Det er kjekt, sier han.

I dag blir det mest kosekjøring på den snart 90 år gamle bilen.

– Da jeg skulle forsikre bilen, ble jeg spurt om hvor mange kilometer jeg kom til å kjøre, sier Rokne.

– Jeg svarte «ti runder på Vossevangen».

– En av de forrige eierne hadde hengerfeste på bilen og brukte den til å trekke campingvogn, forteller Birger Rokne. Registreringsnummer R-617 tilhørte tidligere en lastebil i Rokne-familiens isenkrambutikk. Foto: Paal Kvamme