Lillian Wicklund var aldri en av dem som sparte. Hun kjøpte klær og krimskrams på impuls. Når uventende regninger kom, slet hun med å få endene til å møtes.
Hun forteller at det var da hun lærte om hvilke konsekvenser en dårlig privatøkonomi kan ha på psyken, at hun selv tok grep om situasjonen.
– Jeg fikk kunnskap om at en solid økonomi handler om mer enn å ha råd til det man ønsker seg. Jeg bestemte meg for å ta kontroll rett og slett for å få det bedre psykisk, fysisk og sosialt.
– Brukte penger fordi det føltes godt
Vi møter Wicklund på et kjøpesenter i hjembyen Ålesund. Til daglig jobber hun som tekniker innen kjemiprosess.
Hun smiler og er fornøyd med tilværelsen, men det har ikke alltid vært slik.
– Tidligere brukte jeg penger fordi det føltes godt. Det kompenserte på en måte for egne følelsesmessige mangler. Jeg brukte penger på ting som ga meg kortsiktig glede, og nedprioriterte det som er viktig for å ha et godt liv på sikt.
Ifølge Psykologtidsskriftet rammes stadig flere av problematisk shoppingadferd. De benekter og ignorerer ofte de negative konsekvensene adferden får, fordi den fungerer som en kilde til rask og impulsiv lettelse fra angst og emosjonelt ubehag.
Wicklund kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun forteller at hun tidligere var stresset for om hun hadde råd til å betale faste utgifter som strøm, mobil og husleie. Trening, sunn mat, sparing og investeringer i å lære nye ting, ble ikke prioritert.
– Det var rett og slett ikke penger til overs til det, sier hun.
Karl Øgaard googlet «hvordan tjene mer penger». Med minimal innsats tjener han nå rundt 5000 ekstra hver måned.
Kan føre til søvnproblemer, spiseforstyrrelser og angst
Lillian Wicklund ble motivert til å få privatøkonomien på stell med kunnskap om de negative følgene økonomiske problemer kan føre med seg.
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier det er en sammenheng mellom helse og personlig økonomi.
– Å være bevisst sammenhengen mellom helse og privatøkonomi er et godt forebyggende tiltak for å unngå psykiske problemer og redusere lidelser, sier Gundersen.
Hun forteller at økonomi er grunnen til mange av henvendelsene organisasjonen får gjennom blant annet hjelpetelefonen.
– Ubehaget som ofte følger med, kan man redusere
Forbruksgjeld, ubetalte regninger og ingen midler til å delta på sosiale aktiviteter er noe av det som går igjen. Dårlig privatøkonomi er som en katalysator som kan føre til blant annet søvnproblemer, spiseforstyrrelser og angst, og at det er en risikofaktor for selvmord, forklarer Gundersen.
Gundersen forteller at forskning viser at det er flere grep den enkelte kan ta for å unngå at det ender helt galt.
– Ved å være åpen og ikke skamme seg over situasjonen øker sannsynligheten for at den psykiske og fysiske helsen får bedre vilkår. Man kan ikke snakke vekk gjeld og ubetalte regninger, men noe av ubehaget som ofte følger med, kan man redusere. Samtidig vil årsakene til situasjonen man er i, være viktig å gjøre noe med.
– Økonomi handlet om tankegang
Lillian Wicklund forteller at hun lenge trodde økonomi var vanskelig og komplisert. Vendepunktet kom da hun innså at det ikke stemmer.
– Jeg mener økonomi handler om tankegang. Det er velkjent at mennesker ikke er så flinke til å tenke langsiktig, men innen økonomi er langsiktighet alfa omega.
Det første Wicklund gjorde, var å slutte å se på penger som noe man bare brukte.
Wicklund har nå en sjekkliste med spørsmål hun følger slavisk før hun åpner lommeboken: Trenger jeg dette? Gir dette meg mer penger, tid eller utvikling?
Svaret er stort sett nei. Dermed har hun kuttet mye i sitt eget forbruk. Det har utelukket vært en positiv opplevelse.
15 bankkontoer gir Wicklund kontroll over faste utgifter som kommunale avgifter, forsikring, strøm og mat. Hver av dem er øremerket forskjellige utgifter og fylles opp automatisk hver måned. På den måten slipper hun å bekymre seg for om hun har penger nok.
Det hun bruker penger på, er blant annet utbytteaksjer, fondsandeler og et lite treningsstudio.
– Jeg trenger ikke lenger å kjøpe ting og tang for å få en god følelse. Nå er jeg takknemlig for det jeg har. Tanken på at jeg har oppsparte midler, gir meg faktisk mer lykke enn hva enn jeg kan kjøpe på et kjøpesenter, sier Wicklund.
Michelle og Ole har nesten halvert matbudsjettet. Her er ekspertenes tips til rimelig og sunn treningsmat.
Triksene matbutikkene bruker: Slik kan du med bevisste valg spare over 10.000 kroner
Grepene som kan hjelpe mot bekymringene
I tillegg til å være åpen om sin økonomiske situasjon med både seg selv og andre er det andre grep Tove Gundersen i Råde for psykisk helse mener kan hjelpe:
Be om hjelp: Gundersen nevner blant annet Nav som et sted man kan kontakte hvis man føler at man ikke mestrer privatøkonomien. Hos Nav kan man få råd og veiledning til å forstå blant annet gjeld, budsjett og regnskap.
– Det er mange som tenker at mitt problem ikke er stort nok for å spørre om hjelp. Dette må man ta et opprør med. Det er en stor gevinst ved å ta kontakt og be om hjelp, sier hun.
Lag en plan: Ved å lage en plan eller sette et konkret mål om å forbedre sin økonomiske situasjon tar man et aktivt valg for en selv. Det gir en mestringsfølelse. Derfra vil motivasjonen for å lykkes kunne vokse.
Fysisk aktivitet: Er du fysisk aktiv i 30 minutter eller mer hver dag, reduserer du risiko for utvikling av depressive plager med 50 prosent. Stresser du over regninger, lav saldo eller at du ikke har råd til noe: Gå, sykle eller jogg en tur! Det kan bidra til å avlede tanker og styrke helsen.
Reis deg opp når du tenker negativt: I løpet av et døgn tenker et menneske rundt 60.000 tanker. 85 prosent av de tankene er av negativ karakter. Det er mange grader av misfornøyde tanker, og det kan handle om alt fra utseende, klær og egen innsats til noe vi angrer på at vi har sagt eller gjort.
– Reis deg opp sittende, eller gå en tur ute eller i hjemmet. Det å tenke mens man ligger, er mye tyngre enn om man er oppreist. Prøv selv neste gang negative tanker kommer, oppfordrer Gundersen.