Det tar tre til fire minutter å fylle full tank. Hydrogenbiler slipper kun ut vanndamp, og de nyeste modellene har en rekkevidde på mellom 600 og 700 kilometer, selv i sprengkulde.
Hydrogen kan produseres fra fornybare kilder og i prinsippet gjøre bilkjøringen CO2-nøytral. Men i Norge har satsingen fått seg en kraftig smell. Som en konsekvens har nybilsalget stupt.
Finnes det en vei videre for hydrogenbiler?
I Norge går utviklingen i revers
20 nye fyllestasjoner skulle stå klare innen utgangen av 2020, og det ganske land skulle knyttes sammen. Det skulle bli enkelt å velge hydrogen.
Det var Reitan-eide Uno-X som sto bak planene i 2016. Men i stedet for å bygge ut, har stasjoner blitt lagt ned.
Seks stasjoner (for personbil) er blitt redusert til én. I Tyskland er det nå bygget hundre stasjoner. I Danmark er ti stasjoner i drift. Flere bilprodusenter satser nå hardt på den klimavennlige teknologien med Toyota, Hyundai og Honda i spissen.
– Det er ulike årsaker til at hydrogensatsingen har stanset opp i Norge, forteller Steffen Møller-Holst.
Han er markedsdirektør i Sintef og styreleder for Norsk hydrogenforum.
Pengemangel og eksplosjon
I 2017 ble det solgt 55 hydrogenbiler. I 2020 – bare 15, ifølge Opplysningen for Veitrafikk (OFV). Det skyldes blant annet at det er svært vanskelig å få fylt drivstoff.
I 2018 stengte hydrogenselskapet Hyop alle sine fire stasjoner på grunn av pengemangel. Få biler gjorde at driften av stasjonene gikk med tap.
I fjor sommer fikk satsingen dødsstøtet da en hydrogentank ved stasjonen til Uno-X i Sandvika i Bærum sprang lekk og gassen eksploderte. Det førte til at alle de resterende fyllestasjonene til Uno-X ble stengt ned på dagen, og Uno-X-planene for fremtiden ble etter hvert skrinlagt.
I dag ligger landets eneste åpne hydrogenstasjon for personbiler i Bærum.
Høna eller egget-situasjon
Norske kunder kan velge mellom et titall batterielektriske biler. Med hydrogenbiler, derimot, er det hovedsakelig to modeller som selges her – Hyundais Nexo og Toyotas Mirai.
– Denne situasjonen kan selvfølgelig endre seg hvis markedsaktørene introduserer flere biler, sier Cyriac George, forsker ved Transportøkonomisk institutt.
Men med bare én fyllestasjon er det et dårlig marked å introdusere nye modeller på. En klassisk høna eller egget-situasjon.
Hydrogen kan bli viktig for klimamål
Norge har et mål om at alle nye biler som selges fra 2025 skal være uten utslipp. I dag utgjør elbiler over 50 prosent av nybilsalget.
Men hvis Norge skal ha en bilflåte med nullutslipp, må man vurdere hydrogen som en del av fremtidens transportsystem, mener Cyriac George.
– Det finnes noen områder hvor batteri ikke er den beste løsningen. Det gjelder spesielt ved lange avstander og med tung last. I dag er slike behov dekket av bensin og diesel.
Problemet med batterier i dag er at rekkevidden er lav på tunge kjøre- og fartøy. En annen fordel med hydrogen er at den kan produseres i distriktene. Man slipper dermed transport av drivstoff over lange avstander.
Grønn hydrogen
I dag produseres mye av hydrogen fra naturgass eller som biprodukt fra annen produksjon, men dette har store CO₂-utslipp. Planen fra EU er at hydrogen, i en mye større skala, skal lages av fornybar energi.
– Mye av teknologien, ressursene og kompetansen finnes allerede i Norge, forteller George.
I skyggen av elbil
Norge har satset stort på elbil. Men vi trenger flere ben å stå på hvis vi skal nå klimamålene, mener Steffen Møller-Holst. Hydrogen blir spesielt viktig for tyngre kjøretøyer som skal kjøre langt.
– Det er tryggere å legge til rette for ulike typer drivstoff, akkurat som man har gjort i gamle dager. Det var ingen som diskuterte om vi skulle ha diesel eller bensin.
Han mener det er gode grunner til å ri to hester for nullutslipp inn i fremtiden, både el- og hydrogenbiler. Norge er et land med store avstander. Store og små kjøretøyer har ulike behov, påpeker han.
– Vi kjører gjerne større biler, og mange hytteområder i distriktene opplever utfordringer med nettkapasitet knyttet til lading.
I tillegg er det områder hvor det vil være både dyrt og lite hensiktsmessig å bygge hurtigladere. Han kommer med et eksempel.
– Se for deg at du skal kjøre Finnmark på tvers i ti minusgrader med elbil. Kulden spiser mye av batterikapasiteten. Du kommer ikke hjem.
– Det å ha hurtigladere i Finnmark, som sjelden brukes, er svært kostbart. Her er hydrogen en bedre løsning, også for personbiler.
Bør du kjøpe diesel- eller bensinbil? Det kommer an på hvor du bor
Lastebil, båt og fly
I juni la regjeringen frem en egen hydrogenstrategi. På Høyres landsmøte i høst sa statsminister Erna Solberg at hydrogen kan bli viktig når det skal skapes nye arbeidsplasser og vekst etter pandemien.
Det er også foreslått 100 millioner kroner til hydrogensatsing i statsbudsjettet for 2021. Men det er fortsatt litt uklart akkurat hva denne satsingen skal innebære.
Regjeringen jobber derfor med et «veikart» der de skal konkretisere de langsiktige målene for hydrogensatsingen. Det vil legges frem for Stortinget i løpet av våren.
– Siden innspillene ligger til behandling i departementet, er det for tidlig å si noe om innholdet i veikaret pr. dags dato, sier politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Erlend Jordal (H).
Skipsfart og tungtransport kan bli de mest aktuelle satsingsområder, tror Møller-Holst. Men også luftfart ser ut til å kunne bli et viktig marked for hydrogen som drivstoff i fremtiden.
Han har likevel ikke mistet håpet for bilistene.
– Det vi ønsker oss i veikartet, er konkrete mål om hvor mange fyllestasjoner vi skal ha, både for tungtransport, skipsfart og personbiler.