Spørsmålet er stilt mange ganger før: Er elbilene i ferd med å fylle opp kollektivfeltene inn til de største byene på en slik måte at de er til hinder for bussene?
— Generelt tror vi ikke det, sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen, men innrømmer at det på enkelte veier er mye trafikk i rushet.
— Vi ser at trafikken øker, men at grensen ikke er nådd ennå. Derfor forholder vi oss til klimaforliket og ser an situasjonen, sier Marita Birkeland, leder for trafikkseksjonen i Statens vegvesen Akershus.
Er der på lånt tid
Men elbilistene må være klar over at de kjører i kollektivfeltet på lånt tid og oppføre deg deretter, slår generalsekretær Snorre Sletvold i Elbilforeningen fast.
Også Elbilforeningen kjenner til at det begynner å bli trangt i kollektivfeltet på det aller mest trafikkerte veiene inn til de største byene. Foreningen er forberedt på at det kan komme lokale reguleringer.— Jo bedre vi oppfører oss, desto lenger får vi være der. Det betyr ikke minst å ta hensyn til bussene og slippe dem frem, sier Snorre Sletvold.
Elbilforeningen har brukt betydelig med krefter på å oppdra elbilistene og få dem til å forstå at kollektivfeltet primært er til for bussene.
- Men dette handler også om å utnytte infrastrukturen best mulig, fortsetter Sletvold, som ønsker redusert fart fra 80 km/t til 60 km/t i de kollektivfeltene der trafikken er mest intens. Redusert fart til 60 km/t betyr automatisk vikeplikt for bussen.
Nå tror ikke Sletvold antallet elbiler i kollektivfeltene vil øke i samme tempo som økningen i elbilsalget. Sletvold viser til at kollektivfelttilgang nok var viktig for tidligkjøperne, mens kjøperne nå også legger andre kriterier til grunn når de velger elektrisk bil framfor fossildrevet bil.
Miljøstiftelsen Zero har vært en pådriver for å elektrifisere trafikken. Også Zero ser konturene av problemer.
— Den dagen det blir fullt i kollektivfeltet, har vi minst tre valg: Vi kan kaste ut elbilene. Vi kan rasjonere elbilenes tilgang, for eksempel basert på bilnummer eller tidspunkt. Eller vi kan etablere et nytt miljøfelt i fil nummer to, der elbiler, hydrogenbiler, ladbare hybrider, biler med mer enn to personer i og kanskje også lastebiler har tilgang. Når det gjelder Oslo, mener Zero det bør utredes et nytt miljøfelt i vestkorridoren.
— Dette for å skape en smidig overgang fra dagens insentiv til et insentiv som åpner for enda større innslag av miljøbiler. Det er ingen grunn til å gå rett på det mest drastiske tiltaket med en gang, som er å kutte elbilenes tilgang, sier Kari Aasheim, avdelingsleder for transport i miljøstiftelsen Zero.
Litt historikk
For å redde norsk elbilindustri og samtidig få ned utslippet av klimagasser (særlig CO) ble elbilene gitt en rekke fordeler. En av dem var en generell tilgang til kollektivfeltene.Gjennom klimaforliket for halvannet år siden opprettholdt politikerne fredningen av elbilene ut denne stortingsperioden (i praksis fram til 2018) eller til det er 50.000 av dem på veiene. Tilgangen til kollektivfeltene er også i prinsippet en del av forliket, men lokale forhold skal telle inn.
Siden det for bare få år siden var svært få elbiler, representerte de til å begynne med heller ikke trafikale problemer.
16.000 elbiler
Men med lanseringen av Mitsubishi i-MiEV for akkurat tre år siden og Nissan Leaf året etter, tok elbilmarkedet av på en måte ingen har sett noe annet sted i verden. På tre år gikk antallet elbiler fra rundt 1500 til 16.000. — 40 prosent av alle elbiler i landet befinner seg i Oslo eller vest for Oslo, sier prosjektleder Ole Henrik Hannisdahl i Grønn Bil.
Så tilbake til spørsmålet om det er blitt for trangt i kollektivfeltet. Det lar seg bare besvare ved å telle, og det var vi gjort. På E18 på Strand sørvest for Oslo, trolig landets aller travleste vei, ble alle kjøretøy på vei mot Oslo i tidsrommet 07.00 til 08.30 tirsdag 15.oktober registrert.
Siden elbilistene ikke behøver å ta hensyn til køene, kjører de senere til byen enn de mange tusen som stamper i så godt som stillestående køer hver dag.
Travlest klokka åtte
Derfor var belastningen på kollektivfeltet desidert størst fra klokken åtte og den nærmeste halve timen.
Dette er resultatet av tellingen i tidsrommet 08.00 til 08.30:
Totalt antall kjøretøy: 544
Elbiler: 392
Motorsykler: 57
Busser: 36
Taxi: 36
Ulovlige: 17
Minibusser/utrykning: 6
Fortsatt ser man en og annen Buddy og Reva smyge seg mot sentrum i kollektivfeltet, men bak dem kommer i hastig tempo Teslaer hvis eiere både har god råd og dårlig tid.
Vår telling viser denne situasjonen:
Elbilene utgjorde 72,1 prosent av kjøretøyene og hele 83,4 prosent av bilene som hadde lovlig tilgang til kollektivfeltet.
Avstanden mellom hver bil var 3,69 sekunder.
Og avstanden mellom hver elbil 4,59 sekunder.
Mellom hver buss, taxi og utrykningskjøretøy var det hele 23,08 sekunder.
Viker for bussen
At elbilistene også er smertelig klar over at de kjører på nåde i kollektivfeltet, viser deres hensyntaken til bussene. Ved vårt tellepunkt er det en holdeplass, og hver gang lokalbussen skulle ut i feltet bremset elbilene opp og slapp ut bussen.
— Så hvor stort er egentlig problemet? Vi lar spørsmålet gå til Ruter som er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.
— I noen sammenhenger er det et problem, men det er ikke betydelig. På sikt kan det imidlertid få større konsekvenser for bussens fremkommelighet. Det er først og fremst fordi det hindrer bussene i å kjøre ut fra holdeplass, ikke at det er kø i selve kollektivfeltet. Den dagen det blir et stort problem for bussene, mener vi at ordningen bør vurderes, sier kommunikasjonsrådgiver Gro Tvedt Anderssen.
Eksplosjon i elbilsalget
Salget av nye og bruktimporterte elbiler har eksplodert i år. Per 28. oktober var det solgt 5012 nye elbiler, opp 50,3 prosent fra i fjor. I oktober økte elbilsalget med 120 prosent sammenliknet med samme måned i fjor.I tillegg kommer den voldsomme økningen i bruktimporterte endagsregistrerte biler, der Nissan Leaf nå har passert BMW 5-serie og Mercedes E-klasse.
Grønn Bil har brukket ned tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Tallene viser at de urbane regionene fortsatt dominerer elbilsalget, men at det er en jevn økning i store deler av landet.
Tallene viser ogås at insentiver fortsatt er helt nødvendig for å opprettholde et høyt elbilsalg. Salget er fortsatt størst der eierne kan dra fordeler av insentiver i form av tilgang til kollektivfelt, sparte bompenger på veier, broer og i tunneler samt enkel parkering.
Fortsatt er Oslo og Akershus på topp i antall elbiler. Av de rundt 16.000 elektriske bilene som nå ruller på veinettet, befinner 40 prosent av dem seg i Oslo og vest for Oslo. Men også Hordaland, Rogaland, Buskerud, Vestfold og Sør-Trøndelag er i ferd med å bli viktige elbilfylker.
2014 blir det store elbilåret med mange nyheter og dermed et langt bredere utvalg av modeller. Så langt er det Nissan Leaf som dominerer. Nær 40 prosent av alle elbiler på veien er en Leaf.
Dette er de mest kjøpte nye og bruktimporterte elbilene i dette århundret per 28. oktober:
1. Nissan Leaf: 7450
2. Mitsubishi i-MiEV: 2047
3. Think: 1312
4. Tesla: 986
5. Citroën C-Zero: 866
6. Peugeot i-On: 803
Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikkene