Våre jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å klikke deg inn på en av dem nederst i denne saken eller sende en mail til karrierekoden@schibsted.no. Merk emnefeltet med «Jobbeksperten».

Spørsmål: Koronakrisen med hjemmekontor har fått meg til å tenke. Jeg er en kvinne i starten av 40-årene som før koronakrisen befant meg i et dilemma som dreier seg om skifte av jobb eller ikke.

Jeg har i snart fire år hatt en jobb på en arbeidsplass som blir sett på som et svært attraktivt sted å arbeide. Det er en fast og trygg kommunal jobb, og jeg får på mange måter drive med det jeg liker og kan best.

Likevel opplever jeg at jeg møter den samme utfordringen som jeg har sett helt fra starten: Jeg passer på en måte ikke inn. Det er en stor arbeidsplass. Innenfor akkurat det jeg jobber med, er det kun noen få andre kolleger som også gjør, men vi har bare sporadisk kontakt i løpet av en arbeidsdag. Gjerne bare på mail eller telefon, selv om vi noen ganger også møttes før koronakrisen.

For å komme til hovedproblemet: Under normale tilstander savner jeg det kollegiale fellesskapet, følelsen av å jobbe i en gruppe der vi hjelper hverandre og ser hverandre. Samtidig har jeg en stor grad av frihet, jeg disponerer på mange måter dagen og tiden min selv, og jeg er mye ute på møter. Jeg har ikke en sjef eller andre som henger over meg. Nå med hjemmekontor kjenner jeg enda mer på denne følelsen av utenforskap.

Jeg vet at det er mange hyggelige folk på jobben. Jeg har prøvd mange ganger å delta i lunsjen for eksempel. Selv om det noen ganger kan være hyggelig der og da, kjenner jeg at det som oftest bare er ubehagelig. Jeg sammenligner ofte jobben jeg har nå med den jeg hadde før, og kjenner at jeg savner den forrige. Der hadde jeg alt som jeg i dag lengter etter på min arbeidsplass. Jeg merker også at jeg kanskje gjør en dårligere jobb enn før. Jeg gjør jobben min, men er ikke like dedikert som jeg var tidligere. Dette tror jeg skyldes mangelen på sosial kontakt i løpet av en arbeidsdag.

Spørsmålet nå er om jeg skal våge å søke ny jobb når koronakrisen er over? Slik jeg ser det, har jeg både noe å tape og å vinne. Jeg kan risikere å miste det jeg er glad for i denne jobben, i tillegg til at det er en mulighet for at jeg heller ikke på en ny plass får tette kollegiale bånd. Samtidig føler jeg at jeg nå har gitt denne jobben mange nok sjanser, og at kanskje dette er rette tidspunktet for et skifte. Jeg tror det skal være flere aktuelle stillinger for meg der ute, også via nettverket mitt.

Hva vil du råde meg til å gjøre?

Hilsen ensom tviler

Karriereveileder Mette Manus. Foto: Jan T. Espedal

Jobbeksperten:

De færreste klarer å motivere seg til å jobbe alene hele dagen, og mange blir mer bevisst det i situasjonen koronakrisen har skapt. Du har en jobb innenfor et felt som interesserer deg og som få andre kan på din arbeidsplass.

Jeg vet jo ikke din bakgrunn, men du høres ut til å få jobbe med noe du faglig både kan og interesserer deg for. Det er et godt utgangspunkt. Men du sier at du føler at du ikke passer inn. Er det kulturen der du jobber, eller er det kollegene? Har dere forskjellige interesser og verdier? Har det oppstått klikker og du føler deg utenfor, spesielt etter at du hadde permisjon?

Du nevner utenforskap og det kan være en vond følelse som gjør at du holder deg mer og mer borte fra lunsjen, for på mange arbeidsplasser møtes jo kollegene stort sett i lunsjen og på møter. Du har jobbet et sted hvor du hadde et fellesskap, så det er forståelig at du savner det.

Det er ikke alltid grønnere på den andre siden

Men ofte kan det klaffe og bli til det bedre. Jeg anbefaler deg å analysere situasjonen grundig og snakke med dine fagkolleger og spørre om de savner mer kontakt. Kanskje tenker de som deg, men har gått inn i et mønster og trenger en som får dem ut av det. Kanskje skulle du i en periode delta daglig i lunsjen og se om du med blir mer inkludert. Du kan bli oppfattet som en som ønsker å være litt utenfor, og blir dermed latt være i fred.

På en stor arbeidsplass er det ofte at det dannes et mønster, en måte å være sammen på som kan være vanskelig å bryte. Det er nokså sikkert at det neppe er noen av de andre kollegene som kommer til å bryte opp og endre på situasjonen, så mye av dette vil nok ligge på deg, fordi du vet best hvor skolen trykker.

Ofte er det lurt å begynne med å se hva som kan gjøres for å bli mer fornøyd, og går det ikke, må du ta grep. Men du kan sikkert få hjelp, og en samtale med lederen din kan bli fruktbar.

Hvis situasjonen ikke bedrer seg, ville jeg vurdere å søke andre jobber

Du er i en alder da mange skifter jobb og da du fortsatt er attraktiv på arbeidsmarkedet. Du sier jo at du nå kanskje gjør en dårligere jobb enn før, og det er heller ikke et godt signal. Hvis du søker nye jobber, så presiser at du vil bytte jobb fordi du ønsker et mer sosialt miljø med mer teamjobbing. Dermed blir du ikke innkalt til stillinger som setter deg i samme situasjon som du er i nå.

Det kan være verdt å prøve dette. Bruk også nettverket ditt, og vær bevisst på hva du ønsker i en ny jobb. Det kan være lurt å skrive ned hva som er positivt ved jobben i dag (friheten osv.), og hva som er negativt (manglende sosialt miljø osv.). Og se hva som veier tyngst, men det vet du vel allerede. Det virker som du har satt i gang prosessen, og jeg ønsker deg lykke til og håper at du får en mer sosial og inspirerende hverdag.

Kanskje er det lurt ikke å vente til krisen er over, men være åpen for muligheter som byr seg allerede nå?

Vennlig hilsen Mette Manus

  • Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.