– Christoffer solgte dette inn til meg som at «det å lage næringslivskonferanse, det er verdens enkleste sak», sier Marius Røed Wang (25).
Han og studiekameraten Christoffer Omberg (26) var midt i studiene på BI og ofte med på å organisere konferanser og arrangementer i samarbeid med høyskolen.
Etter to års jobbing og mange mislykkede forsøk hadde de fått tak i Sir Alex Ferguson. Dette kunne det ligge penger i.
Og dermed startet BI-studentene planleggingen av sin egen konferanse, arrangert av dem selv og med den tidligere Manchester United-manageren som trekkplaster.
Det kunne jo ikke slå feil. Trodde de.
Droppet ut av studiene
– Marius, dette skal du ikke tenke på. Justin Bieber fyller Telenor Arena med 14.000 plasser i løpet av to minutter. Sir Alex Ferguson er næringslivets svar på Justin Bieber, så 1400 plasser i konserthuset kommer vi til å fylle på to minutter, toppen fem, sa Christoffer for å overtale kompisen.
Selv hadde han skissert tre scenarioer for hvordan dette kunne gå. Det beste som kunne skje, var et overskudd på 5,5 millioner kroner.
– Da fikk jeg dollartegn i øynene, sier Marius Røed Wang, som så spurte hva skrekkscenarioet kunne bli.
Det hadde kameraten allerede tenkt på, i tredje scenario som viste et overskudd på 800.000 kroner.
Røed Wang var ikke lenger i tvil. Dette var bare å kaste seg på.
Og dermed droppet de ut av studiene, satset en halv million kroner hver og gikk «all in» på å starte eget aksjeselskap.
Fiaskoen
Lanseringsplanen var god. Splitter nye hjemmesider, effektivt billettsystem, flere gode foredragsholdere var booket, og mediene sto klare til å publisere nyheten de to hadde holdt på i et halvt år allerede.
Da konferansen Oslo Business Forum ble lansert 19. april 2016, føltes det som julaften. Artiklene gikk ut, og sosiale medier kokte med delinger og reaksjoner.
– Vi satt der og bare ventet på at billettsalget skulle renne inn. Problemet var bare det at det gjorde det ikke, sier Marius Røed Wang.
Det ble kun solgt tre billetter den første uken.
Klarte seg så vidt
Nøyaktig tre år senere sitter Omberg og Røed Wang i eget kontor midt i Oslo sentrum. De har arrangert totalt seks konferanser med personligheter som Barack Obama og Isabella Löwengrip. I 2018 hadde de en omsetning på 22 millioner.
Noe har skjedd på veien.
– Christoffer er blitt mye bedre på budsjettering siden den gang, for å si det sånn.
Marius Røed Wang ler.
For å gjøre en lang historie kort: Én uke etter lanseringen hadde BI-studentene sitt første av mange krisemøter. Markedsføringen ble trappet opp. De lanserte podkast, webinarer med kjente folk som Petter Stordalen og produserte videoer og artikler.
Mye gikk viralt. Det gjorde at flere fikk øynene opp for konferansen.
– Jeg tror vi hadde krisemøte nesten hver eneste dag, ler Christoffer Omberg.
– Det er utrolig hvor mange gode ideer som dukker opp under kriser når du bare må levere, repliserer Marius Røed Wang.
Ukjente for folk flest
– Jeg var så flau at jeg aldri nevnte for foreldrene mine at vi kun hadde solgt tre billetter. Jeg la til et par hundre hver gang moren min spurte, sier Christoffer Omberg.
Sakte, som følge av krisemøter og økt markedsføring, begynte billettene å selges ut. De klarte å jobbe seg gjennom det første året og gikk omtrent i null.
De neste årene ble det arrangert to konferanser i året. Og overskuddet vokste for hver gang.
I ettertid er det enkelt å se hva de gjorde feil i starten.
– Jeg tror rett og slett det var urealistiske forventninger. Vi hadde alt på plass bortsett fra en merkevare næringslivet hadde tillit til, sier Christoffer Omberg.
Målgruppen er ledere som ligger høyt posisjonert i norsk næringsliv. De må kunne forsvare at de skal bruke en hel dag av sin tid til å være borte fra kontoret, både tid og penger, fortsetter han.
– Å skulle bruke 4000–5000 kroner pr. ansatt på en konferanse de ikke har peiling på hva er, og med en merkevare de knapt kjenner til ... Den terskelen var ganske høy. Nå har det heldigvis endret seg.
Ikke rike på konferanser – ennå
Omberg studerte opprinnelig til å bli siviløkonom, mens Røed Wang studerte økonomi og forretningsjus da de bestemte seg for å slutte flere år inn i studiene.
– Vi tjener betraktelig mindre enn dem vi gikk i klasse med, så vi tar ikke ut så mye i lønn i selskapet. Men vi gjør jo dette for verdiskapningen og fordi vi brenner for å tenke litt annerledes. Jeg tror lønnen kommer naturlig etter hvert, sier Marius Røed Wang.
Nå er målet til de tidligere BI-studentene å vokse seg enda større.
– Målet vårt er å bygge opp en av verdens største konferanser og møteplasser for ledere og at internasjonale deltagere skal trekkes hit.
Fem tips til en gründer
1. Vi har vært gode på å regne inn kostnadsbiten. Men hvis du ser for deg forventet inntekt, bør du dele det på tre. Det er kanskje det som er mest realistisk på inntektssiden, fordi det tar lang tid å bygge opp inntjeningen.
2. Vær forberedt på ekstremt mange nedturer. Det er viktig at man starter noe man virkelig trives med og brenner for. For når nedturen kommer gang etter gang, holder man ikke lenge ut hvis det ikke er noe man virkelig brenner for.
3. En bør omgi seg med de beste folkene: investorer, styremedlemmer, ansatte og de perifere vennene som du prater og omgås med, bør være de desidert beste. For med et godt lag kan man virkelig gjøre det bra.
4. Man bør han en forretningsforståelse, skjønne hvordan økonomien fungerer, og hvordan en virksomhet drives. Der stiller vi begge sterkt fra før av. At vi ikke budsjetterte inntektene så godt i starten, kommer mer av at vi hadde høyere optimisme enn realisme. Men forretningssansen har vært bra siden begynnelsen.
5. Bygg en god kultur internt. Det er avgjørende for om man lykkes og også for å tiltrekke andre dyktige ansatte.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side og Twitter-profil for Karriere.