Sjekk din bransje lenger ned i saken.
– Hvis man sammenligner med andre bransjer, kommer jeg ikke spesielt godt ut. Jeg var ikke klar over at forskjellene var så store, sier Sara-Ros Karahan.
I fire år har hun jobbet med å selge kosmetikk og andre varer i taxfreen på Gardermoen. Da hun fikk jobben i 2016, falt det henne ikke inn å spørre om bedriftens pensjonsordning.
26-åringen jobber i en 22 prosents stilling, men tar på seg ekstravakter så ofte hun kan. Hun antar at hun i gjennomsnitt jobber mellom 60 og 70 prosent.
Ferske tall fra DNB om nordmenns pensjonssparing viser at ansatte i kosmetikkhandel kommer dårligst ut på pensjonsordninger.
Sammen med blant andre ansatte innen varehandel og gatekjøkken har de lovens minimumsordning på to prosent innskudd til pensjonssparing.
Etter at vi ber Karahan sjekke prosentsatsen på pensjon, finner hun ut at den er tre prosent.
– Om det er høyt eller lavt? Det tallet sier meg ingenting, sier hun.
Det betyr likevel at Karahan kommer noe bedre ut enn snittet i sin bransje.
Det er viktig å være klar over prosentsatsen du blir tilbudt av arbeidsgiver, sier pensjonsekspert i DNB, Stian Revheim.
– Forskjellen mellom en innskuddspensjon med minimumssatser og makssatser vil i hennes tilfelle være en årlig sparing på 4184 kroner eller 18.900 kroner. Dette er i seg selv en ganske stor forskjell. Men hvis vi ser på hva det gir i forventet pensjon, blir forskjellene enda tydeligere.
– Ikke en heldig kombinasjon
– Funnene er ingen lystig lesning, men dessverre heller ikke overraskende, sier uavhengig pensjonsrådgiver og jobbekspert, Alexandra Plahte.
I motsatt ende, i de fem bransjene med høy pensjonssparing innen privat sektor, finner man blant annet eiendomsmegling, bank og finans, og leverandører til helsebransjen.
Hun mener det er uheldig at de med lavest pensjonsopptjening, er de samme personene som også har relativt lav lønn. Dette er også bransjer med høy kvinneandel.
– Uavhengig av kjønn, sier det seg selv at kombinasjonen lav lønn og dårlig pensjonsopptjening ikke er heldig, sier hun.
Plathe forklarer at de fleste arbeidsgiverne som har minimumsordningen for sine ansatte, ikke har tjenestepensjonsordning fordi de har ønsket det selv, men fordi lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger dem å ha det.
Mange av virksomhetene som har lovens minimumsordning, er mindre bedrifter, fortsetter hun.
Permittert
Mange opplever at det er vanskelig å finne frem i pensjonsjungelen, inkludert Karahan. Hun er permittert som følge av lite trafikk på Gardermoen og vet ikke om det vil ha noe å si for hennes pensjonsopptjening.
– Jeg tenker at det er lenge til jeg vil merke eventuelle konsekvenser. Akkurat nå er jeg mer bekymret for neste års feriepenger.
Feilen mange gjør
Mange tenker at pensjon er noe jobben fikser. Men pensjon er noe folk i større grad må ta mer ansvar for selv, sier Plathe.
Stikkord hun mener man bør ha med seg i vurderingen av egen pensjonssparing er: risikovilje, risikoevne, ønsket om fleksibilitet, likviditet, skattemessige forhold og privatøkonomi for øvrig.
Deretter bør man gjøre seg opp noen tanker om når man ser for seg at man skal slutte å jobbe og – ikke minst – hvilken levestandard man da ønsker, fortsetter hun.
– Er det noen typiske feil mange gjør?
– Den store feilen mange gjør, er at de glemmer at sparing til alderdommen er langsiktig sparing. Med lang sparehorisont tåler man å ta høyere risiko enn om sparehorisonten er kort. Jo lengre sparehorisont, desto viktigere er avkastningen grunnet rentes renteeffekten.
Dette vil hun få
Karahan har minst 41 år igjen til pensjonering, så forutsetningene hennes for å få en god pensjon er absolutt til stede, mener Revheim hos DNB.
Tar man utgangspunkt i at Karahan jobber i en 60 prosents stilling med rundt 270.000 i årslønn, vil hun med dagens sparing årlig få 46.500 kroner fra innskuddspensjon + 166.000 fra folketrygden. Det betyr at hun vil få utbetalt rundt 78 prosent av årslønnen sin ved fylte 67 år.
Det er i hovedsak tre måter hun (og alle vi andre) kan oppnå mer i pensjon, ifølge Revheim:
Tips 1: Skru opp aksjeandel. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonsavtalen du har via jobb. Det er lang tid igjen til pensjonen, så Karahan og andre unge har markedet på sin side når det gjelder å ta litt høyere risiko på pensjonen. Man bør likevel legge inn en gradvis reduksjon av aksjeandelen frem mot pensjonsalder for å hindre store svingninger når vi nærmer oss uttaket.
Tips 2: Utsett pensjonsuttaket. Vi blir eldre og eldre, og tanken om pensjon fra 67 år, blir dyrere og dyrere. I snitt blir hvert tiende årskull ett år eldre enn sine forgjengere. Det vil si at 27-åringene i dag i snitt vil bli fire år eldre enn dagens 67-åringer. Det betyr enten fire ekstra år som pensjonist du må spare deg opp, eller at du jobber fire år ekstra.
Tips 3: Match pensjonssparingen til arbeidsgiver, og sett pengene inn på et eget fond. Dette tipset gir dobbelt så mye pensjon, og i Karahans tilfelle koster det henne ikke mer enn 500 kroner i måneden.
Revheim anbefaler å logge inn på norskpensjon.no som gir deg en oversikt over dine pensjonsordninger.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.