– Robotisering og digitalisering gjør mange ting enklere, men det skaper også utfordringer. Det aller viktigste vi gjør fremover, er å se fremover.
Ordene kommer fra statsminister Erna Solberg, også selvutnevnt teknologioptimist, under Aftenpostens teknologikonferanse A-Tech onsdag.
– Jeg frykter ikke algoritmene og robotene. Kunstig intelligens gir oss muligheter og store utfordringer fremover. Vi må bli bedre, og da er digitalisering og kunstig intelligens helt sentralt.
Øyvind Steinkopf Sund (29) har en master i engelsk litteraturvitenskap. Nå jobber han fulltid som robottrener.
Teknologirådet har tidligere uttalt at Norge ikke har noen plan for kunstig intelligens – slik som blant andre Sverige, Finland, Frankrike og Storbritannia har.
På spørsmål om hvorfor Norge ikke har en slik plan, svarer Solberg:
– Fordi vi tror at når vi jobber med disse tingene, så skal de implementeres i det norske samfunnet. Det viktigste er at alt vi gjør må forankres i et eierskap for dem som skal bruke det. De som skal jobbe med det, må eie det. Hvis ikke går det galt.
Hun legger til at «Frankrike, for eksempel, har mange store fine planer, men de gjennomfører ikke like mye».
– Jeg har lyst å si at vi er bedre på implementeringen enn de er i Frankrike.
Under onsdagens A-Tech skrøt hun av teknologien i Norge, og viste blant annet til at vi har verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske sjark.
Videre snakket hun om hvordan staten må legge til rette for forskning og satsing på utdanning.
Men fortsatt er altså ingen AI-strategi på plass.
– Svenskene har det, finnene, kineserne, Storbritannia, de har bare bestemt seg. Innen 2030 skal de, koste hva det koste vil, være best på kunstig intelligens, så viktig er det for dem. Hvorfor har ikke vi en helt egen strategi for dette området? spurte sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten.
– Vi må jobbe med områdene og sektorene, og så må vi lære mer om kunnskapsdelen. Så er jo det et av de områdene som Digital21 har anbefalt oss å ha som satsingsområde fremover. Det betyr en egen strategi som en oppfølging av det, samt egne tiltak, svarte Solberg.
IKT Norge: – Du kan ikke lede et land uten å ha en AI-strategi
Svarene Solberg gir, er for dårlige og holder ikke mål, mener Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT Norge.
– Du kan ikke lede et land uten å ha en AI-strategi.
Han mener statsministerens nei til en AI-strategi vitner om at regjeringen ikke har skjønt hva det handler om.
– Å holde hodet kaldt og ta fornuftige valg er ikke det samme som at man ikke trenger en AI-strategi.
Gjennom å utarbeide en nasjonal AI-strategi, vil vi få mer kunnskap og bevissthet om hva vi bør jobbe med. Selve prosessen er verdifull i seg selv, mener Waterhouse.
– Man må utvikle en strategi for å kunne jobbe vellykket med alle de spørsmålene som kommer senere, være seg etiske problemstillinger, regulatoriske utfordringer, og hvordan Norge skal jobbe med AI opp mot andre land, sier han.
Arbeidslivet ble ikke som Cecilie Andersen Haadem (25) forventet. Slik bør studenter forberede seg på å få jobb i en mer digital hverdag.
Kina kommer ikke, de er her
Bessie Lee, gründer av Withinlink, et investorselskap for teknologidrevet innovasjon i Kina, viste hvordan Kina satser tungt på AI. I landet – som har like mange som utdannes innenfor teknologi som hele befolkningen totalt i Norge – stoler ikke Regjeringen på at AI-utviklingen kun kan skje i bedriftene og i privat regi.
– Her er ikke AI bare et slagord, påpekte Lee.
Hun blir overrasket da hun blir gjort oppmerksom på at norske myndigheter ikke har en egen AI-strategi.
– Det bør de få med en gang. Det er viktig at alle, både det offentlige og private, trekker i samme retning, sier hun til Aftenposten.
Den kinesiske regjeringen har et system for hvordan de måler AI-satsing. Alle fylkene måles på hvor mange prosjekter de setter i gang. Hun vektlegger hvor elementært viktig det er å være på – og iverksette med en gang. For her skjer utviklingen i et enormt tempo.
– Kineserne er nå de som står bak den mest siterte forskningen på AI nå.
Selvironisk på eget lands politikk sier hun at Kina har alle muligheter.
– For vi har ikke GDPR å ta hensyn til da, sier hun.
– Må ta utgangspunkt i norske bedrifter og behov
Kunstig intelligens er et høyt prioritert område, fastslår Solberg.
– Men er vi for passive?
– Nei, vi er ikke for passive. Men det er viktig å informere norske bedrifter, næringslivet og norsk kunnskapsmiljø om utviklingen. Store satsinger fra staten må henge sammen med hvordan de skal brukes i det norske samfunnet etterpå, og den koblingen synes jeg ofte teknologien undervurderer. Vi har teknologiløftet i denne langtidsplanen, og så må vi sørge for at vi knytter oss sammen med dem som faktisk skal bruke det og at det er relevant for det norske samfunnet.
– Og kunstig intelligens, det skal inn i grunnskolen?
– Programmering skal inn i grunnskolen, har jeg sagt. Men du må forstå teknologien og dilemmaene rundt den. En må lære både kritisk tenkning og forståelse.
– Kunstig intelligens da, bør det inngå i læreplanen?
– Altså, det blir jo en del av å vite hva som kan skje. Å lære om det vil nok være naturlig. Og da dreier det seg om å lære hvordan samfunnet utvikler seg, sier Solberg.
Tilstede på konferansen var også Christian Guttmann som leder Tietos vitenskapssenter for AI, innovasjon og produktutvikling.
Guttmann har vært rådgiver for en rekke regjeringer i deres arbeid med en AI-strategi.
– Kunstig intelligens påvirker alle bransjer. Du kommer til å dø om du ikke har en strategi for AI, sier Guttmann.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side og Twitter-profil for Karriere.