Våre jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å klikke deg inn på en av dem nederst i denne saken eller sende en mail til elise.ronnevig.andersen@schibsted.no. Merk emnefeltet med «Jobbeksperten».
Spørsmål: Hei,
Her kommer et spørsmål eller kanskje heller et hjertesukk fra meg. Jeg har vært i ulike leder- og spesialiststillinger i arbeidslivet gjennom en lang karriere. Det som synes stadig mer tydelig for meg, er følgende mønster: Personer som virkelig kan noe, er ydmyke. De understreker at de er i tvil og at det er mye de ikke kan. Mens de som enten er middels begavede og/eller kan lite, er mye mer skråsikre. De påtar seg mer enn gjerne arbeidsoppgaver og ansvar på områder hvor de overhodet ikke har tilstrekkelig kompetanse. Ledere forsterker dette mønsteret. De klarer ikke å skille mellom de gode og de dårlige. Faktisk ser det ut som om ledere med manglende kompetanse eller intellekt foretrekker skråsikre, men inkompetente ansatte.
Har jeg rett i mine observasjoner? Hva tenker du om dette?
Jobbeksperten:
Hei,
Takk for spørsmål med interessante observasjoner. Effekten du beskriver, omtales gjerne som «the unskilled-and-unaware»-syndromet eller Dunning-Kruger-effekten. Navnet er etter de amerikanske psykologene David Dunning og Justin Kruger. I en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology i 1999 redegjorde de for hvordan «de som er inkompetente vil ha liten innsikt i sin egen inkompetanse».
Menneskers selvvurdering er ikke til å stole på
Dunning og Kruger utførte flere kontrollerte studier av dette fenomenet. I en studie ga de studenter i oppgave å vurdere sine egne ferdigheter i tester.
Tema: Logisk resonneringsevne, engelsk grammatikk og sans for humor. Det viste seg at de de svakeste studentene overvurderte sine egne prestasjoner. De plasserte seg selv godt over gjennomsnittet. Dette illustrerer at menneskers selvvurdering ikke alltid er til å stole på.
Og hva så med de beste? Hadde de bedre selvinnsikt og realistisk selvvurdering?
Faktisk viste det seg at de beste undervurderte sine egne prestasjoner. Dette fordi de feilaktig antok at oppgaver som var enkle for dem selv å utføre, også var lette for andre .
De fleste tror de er bedre enn gjennomsnittet
Selv om de dyktigste undervurderte sin egen kompetanse noe, hadde de bedre selvinnsikt sammenlignet med de dårligste. De siste overvurderte evnene sine med bortimot 50 prosent. Samtlige studiedeltagere mente at de selv var over gjennomsnittet dyktige på alle de ulike testene.
Kanskje kan dette gi oss noen nyttige refleksjoner i møte med kolleger, jobbsøkere og ledere. De fleste tror altså at vi er bedre enn gjennomsnittet på de fleste områder.
Dette kan jo sees i sterk kontrast til denne normalfordelingen eller Gauss-kurven vi vanligvis finner når vi måler menneskelige prestasjoner og evner.
Hvorfor når mindre kompetente ansatte frem?
Kanskje handler det også om at de finner tvetydighet og usikkerhet ubehagelig, ivaretagelse av relativ maktposisjon, mulighet for å styre «lettvektere» eller ivaretagelse av eget selvbilde.
Dunning og Kruger oppsummerte funnene sine på følgende måte: «De med begrenset kunnskap på et domene, lider en dobbelt byrde: De kommer ikke bare til feil konklusjoner og gjør beklagelige feil, men deres inkompetanse frarøver dem muligheten til å innse det».
Jeg vet ikke om dette hverken var en trøst eller en oppskrift på en løsning på de problemstillingene du reiser. Men det viser at kunnskap om menneskelig adferd og kognisjon er relevant for å forstå hverdagen på arbeidsplassen. Fortsatt refleksjon rundt menneskers opptreden kan være svært berikende. Sannsynligvis også til tider en kilde til irritasjon og forundring.
Slik takler du en inkompetent skrytepave
Har du en inkompetent skrytepave som kollega? Da kan du oppfordre vedkommende til å presisere kunnskapsnivået. Hvor mange års erfaring de har på feltet og så videre. De vil også gjerne bli «avslørt» i situasjoner hvor man må begrunne og drøfte faglige problemstillinger.
Be kollegaen komme med faglige argumenter og gjerne veie ulike hensyn opp mot hverandre, ikke bare presentere konklusjonen. Kolleger som latterliggjør «dumme spørsmål» eller unngår faglige diskusjoner, har gjerne et begrenset kunnskapsnivå.
Ønsker deg lykke til videre!
Beste hilsen
Helene Tronstad Moe
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.