Nylig fikk 98.000 personer tilbud om studieplass til høsten. Antall søkere har økt med 4,7 prosent siden i fjor, men det er langt fra alle som kommer inn på førstevalget.

Hva gjør du dersom karakterene ikke holdt til drømmestudiet du hadde sett for deg? Går du for annetvalget, dropper hele studieåret eller finner alternativer?

OM DE ANDRE MULIGHETENE: Partner i Karrierehuset, Barbro Mosseng. Foto: Fotograf Sturlason

– Kom man ikke inn på drømmestudiet med det samme, betyr det ikke at du må gi opp den veien. Det er mange muligheter du kan ta som likevel leder i retningen du ønsker på sikt, sier partner Barbro Mosseng hos Karrierehuset.

– Uansett hva du gjør, er det sjelden bortkastet

Uansett hvilke valg du tar, vil de mest sannsynlig få betydning for videre karriereløp. Derfor kan det være lurt å reflektere over hva du velger å bruke det neste året til, påpeker hun.

– Selv om du føler det der og da, er et friår sjelden bortkastet. I løpet av et slikt år får du utnyttet mulighetene og kontaktnettet du har. Man skal ikke forsvare – men snarere forklare valgene når man i fremtiden skal gå gjennom CV-en for en potensiell arbeidsgiver.

1. Studere noe annet enn det du hadde tenkt

19. juli ble restplasser lagt ut på Samordna opptaks hjemmesider. Der er det førstemann til mølla, og fremdeles mange studier å velge mellom, påpeker Mosseng.

Disse gir dessuten studiepoeng, samt to alderspoeng som igjen gir økte muligheter for å komme inn på ønsket studium neste år.

– Selv om det ikke er studiene du hadde tenkt på, får du erfaring og kunnskap som kan være verdifull for videre utdanning og karriereløp. Ved å gå en annen retning enn du staket ut for deg selv, viser du dessuten en bredde – og det er sjelden negativt. Samtidig bygger du nettverk, sier Mosseng.

Det finnes dessuten flust av yrker som kun krever kursing – og slettes ikke en lang universitetsgrad. Les om Tore Ådnerams erfaringer her:

JOBBET SEG OPP UTEN UTDANNING: – Jeg har fått meg ganske mange titler opp gjennom årene, og det har jeg gjort helt på egen hånd. Du har en haug av muligheter – også uten universitetsutdanning, sier Tore Ådneram. Foto: Bjørge, Stein

2. Jobbe som frivillig

– Frivillig arbeid er definitivt positivt. Det viser ståpåvilje og engasjement. I intervjusituasjoner kan de fleste hevde at de er engasjerte, empatiske og fremoverlente, men det handler om å dokumentere det. Frivillig arbeid styrker troverdigheten din, sier Mosseng og legger til:

– Man har hatt verv som ikke har gitt utslag i kroner og øre, men til gjengjeld får du nettverk og gode referanser.

3. Reise

Reise er positivt på mange måter, mener Mosseng.

– Du får utvidet horisonten og lært deg nye kulturer og språk, men vi pleier å råde folk til å være litt bevisste med tanke på reisemål. Kan du jobbe underveis eller gjøre noe som kan fremme karrieren din?

Hun utdyper:

– På et fremtidig jobbintervju er dere nødt til å komme innom hvorfor du dro til Thailand for å surfe et år eller hvorfor du dro til Kambodsja og jobbet som frivillig. Kanskje går det an å tenke gjennom en kombinasjon av dette før du reiser?

4. Folkehøyskole

For fjerde år på rad opplever folkehøgskolene ny søkerrekord. Folkehøyskole er dessuten en god anledning til å knytte kontakter og bygge nettverk, sier Mosseng.

– Vi merker at mange av kandidatene som kommer tilbake etter et folkehøyskoleår, har benyttet året til å reflektere. De er sikrere, og har høyere bevissthet i forbindelse med valget de har tatt – sammenlignet med dem som kommer rett fra videregående.

Professor i sosiologi ved Oslo Met, Marit Haldar, mener trenden bare vil fortsette. I dag går det 20 prosent flere elever på de norske folkehøgskolene enn det gjorde for ti år siden.

– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøgskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.

POPULÆRT: I dag går 20 prosent flere på folkehøyskole enn for ti år siden. Foto: Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
VALGTE Å JOBBE: Thea Pilgaard Nilsen (19) valgte å bruke friåret til å fortsette i deltidsjobben hun hadde fra før. Foto: Privat

5. Jobbe

– Velger du å jobbe i stedet for å gå på studier, finn en deltidsjobb som er relevant for det du tenker å studere senere – eller som gir deg oppgaver som gir deg verdifull erfaring når du skal videre, sier Mosseng.

Thea Pilgaard Nilssen (19) hadde allerede deltidsjobb som butikkansatt, og hadde derfor mulighet til å beholde jobben i friåret.

– Man sparer utrolig mye penger på å ha et friår, og det er greit å ha litt oppsparte midler før livet som student.

  • Les mer om henne her:

Men ikke ta for mange friår, advarer Mosseng.

– Noen går i jobbfellen at man får seg fast jobb etter kun en kort stund. Når en har fått fast inntekt og kommet i gang med karrieren, blir det vanskeligere å sette seg tilbake på skolebenken igjen. Rådet mitt er likevel å holde fast på den opprinnelige drømmen og å komme tilbake på sporet igjen etter et år.