– Skal dere klatre?

16 år gamle Håkon Berrefjord tar imot noen av de første gjestene i klatreparken Høyt & Lavt i Lardal i Vestfold denne lørdagen. Det er hans fjerde dag på jobb noensinne.

På forhånd har 16-åringen gjort akkurat det Arbeidstilsynet anbefaler:

– Jeg leste gjennom arbeidskontrakten og har lest gjennom litt av rettighetene mine, så jeg føler jeg har satt meg inn i noe av det, sier han.

Ettersom Berrefjord er under 18 år, får ikke han være klatreinstruktør ute i selve parken. Arbeidsoppgavene hans består blant annet i å levere ut riktige klatreseler, sele opp dem som vil hoppe i himmelfallet – et 30 meter høyt tårn – og å følge med på gjestene som går gjennom opplæringsløypene. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Viktig å bli kjent med rettigheter

– Det er viktig at de unge gjør seg godt kjent med rettighetene de har i arbeidslivet. Alle som skal ut i en sommerjobb, har for eksempel krav på en skriftlig arbeidskontrakt, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Fått sommerjobb? Dette skal med i kontrakten:

  • Hvem som har inngått avtalen.

  • Hvor arbeidsplassen din er.

  • En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstagerens tittel, stilling eller arbeidskategori.

  • Tidspunktet for når du skal begynne å arbeide i bedriften.

  • Forventet varighet dersom du skal arbeide der midlertidig.

  • Stillingsbrøk som viser hvor mye og når du skal jobbe. Obs! «nulltimerskontrakter» ikke er tillatt fra og med i år.

  • Rett til ferie og feriepenger og hvordan ferietidspunktet fastsettes.

  • Arbeidstagerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister.

  • Lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel kost-/nattgodtgjørelse.

  • Den normale daglige eller ukentlige arbeidstid.

  • Eventuell prøvetid.

  • Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som gjelder. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Kilde: Ungdomsorganisasjonen til YS-forbundet Negotia

Krav på å få opplæring

Det aller viktigste for unge som går ut i arbeid, er å vite at de har krav på å få opplæring i arbeidet de skal gjøre, ifølge Vollheim.

– Det betyr å få opplæring i hvordan de skal utføre arbeidet, men også i hvordan de skal gjøre det på en trygg og god måte.

Håkon Berrefjord følger med på gjestene som skal inn i klatreparken. De må gjennom en testløype og få godkjenning fra en av instruktørene før de får gå videre ut i parken. Han forteller dem hvilke kroker som skal brukes på ziplinen.

16-åringen tror han hadde turt å si fra om han hadde opplevd brudd på rettighetene eller om noe ikke var helt som det skulle. – Vi har veldig bra miljø her, og jeg føler meg trygg på alle, men det kan godt hende at det er noen andre arbeidsplasser hvor det er litt annerledes, og at det kanskje er litt vanskeligere å si fra for noen som er nye. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Det er ikke lenge siden han selv fikk opplæring.

– Alle som jobber her, var sammen en hel helg på Høyt & Lavt-skolen før parken åpnet. De som er over 18, fikk opplæring i hvordan å redde ned folk fra løypene, mens vi under 18 år fikk opplæring i hvordan å gi opplæring.

I tillegg fikk de en kort innføring i lønn, hva som skjer ved sykdom, informasjon om arbeidstider og lignende. Alle fikk et eget hefte med relevant informasjon og den signerte arbeidskontrakten. De hadde også en dag på jobb med opplæring før de begynte som instruktører.

– Føler du deg trygg på den jobben du gjør?

– Ja, jeg føler det nå. Det var litt uvant og nervepirrende i starten, men vi har fått grundig opplæring, så jeg føler det begynner å komme seg.

Hadde ikke Berrefjord følt seg trygg, hadde han hatt plikt til å informere om det.

Ifølge Trude Vollheim er unge arbeidstagere i høyrisikogruppen for arbeidsulykker. – Som ung arbeidstager tenker man kanskje at man ikke er i samme posisjon til å stille så mye krav som vi eldre med erfaring gjør. Men det er viktig å vite at du plikter å si fra om at du ikke føler deg trygg i jobben, eller at du trenger mer opplæring. Foto: Arbeidstilsynet

Sommervikarens plikter

Sommervikarer har nemlig ikke bare rettigheter. De har også plikter som de er nødt til å forholde seg til, påpeker Vollheim.

– Det betyr blant annet at de er forpliktet til å si fra og ta ansvar for egen arbeidssituasjon. Om de ikke føler de har fått god nok opplæring, er det viktig at de gir beskjed til sjefen. Om man synes det er vanskelig, skal man ha mulighet til å kontakte et verneombud eller tillitsvalgte på jobben, sier direktøren.

En kan også kontakte LOs sommerpatrulje. De kan gi råd og tips til dem som opplever vanskelige eller ukomfortable situasjoner på jobb. De har en åpen telefonlinje gjennom sommeren, som åpner allerede 15. mai.

Dette har du også krav på som sommervikar:

  • Å få vite i overkommelig tid når du skal jobbe og hvor mye, slik at du har en arbeidsplan. Men det betyr ikke at du ikke kan bli bedt om å jobbe ekstra.

  • Å få betalt om man jobber overtid, altså utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Ofte er en normal arbeidstid på 7,5–8 timer om dagen, men jobber du lenger enn ni timer, skal du ha overtidsbetaling. Ungdom under 18 år kan ikke jobbe overtid.

  • Jobber du mer enn 5,5 timer, har du krav på minst én pause i arbeidstiden.

  • Tre uker sammenhengende ferie.

  • En skriftlig attest etter at sommervikariatet er ferdig. Husk å be om attest i god tid før du slutter.

Håkon Berrefjord står nesten hele dagen på jobb. Han jobber over 5,5 timer og har derfor krav på minst én ordentlig pause. Det har han fått med seg. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

I Norge er det ingen fastsatt minstelønn, men i noen bransjer er dette innført. Her kan du sjekke hvilke bransjer dette gjelder for og hvilken lønn du har krav på. For andre vil lønnen som utgangspunkt avtales fritt mellom deg og arbeidsgiveren din eller ved tariffavtale. Det er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver. Avtalen forteller hvor mye lønn folk skal få og hvordan arbeidsforholdene skal være.

En av dem som ikke får jobb?

De siste årene er det blitt noe mindre utbredt med sommerjobb blant unge, ifølge SSB. I perioden 2009 til 2011 var 40 prosent mellom 15 og 24 år i jobb i juli. I 2015 til 2017 har andelen gått ned til 37 prosent.

I dag er sommervikarmarkedet mye tøffere enn det var, og det er mange om beinet på de samme jobbene, mener Bjarne Lagesen, ungdomsrådsgiver i Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Er du blant dem som ikke får jobben, er det likevel noe positivt å hente.

– En jobbsøkerprosess er på mange måter vanskelig, men ta med deg erfaringene fra søkerprosessen til neste gang du skal søke jobb, sier Lagesen og legger til:

– Ta lærdom av det du gjorde som var bra og det som kanskje ikke var så bra.