– Jeg har lært masse. Det er en næring som er forventet å vokse, og jeg tror det er desto større etterspørsel når jeg er ferdig. Drømmen er å jobbe innenfor internasjonal handel.

Anna Skott (22) fra Bærum flyttet til Tromsø for å ta en bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges arktiske universitet.

HAR FORELDRE I STATOIL: – Jeg har vært veldig interessert i å studere noe med ressurser, så jeg tenkte enten på olje eller havet, sier Anna Skott, som til slutt endte opp med sistnevnte. Foto: Privat

Nå går hun siste året, og angrer ikke et sekund.

– Vennegjengen hjemme i Bærum syntes først jeg var litt rar som hadde gått denne karrièreveien, men jeg tror de i likhet med mange andre ikke vet om alle mulighetene som finnes.

Vi synes næringen er viktigst – men vil ikke jobbe der selv

En fersk undersøkelse fra Sjømatrådet viser at hele fire av ti mener sjømat er den viktigste fremtidsnæringen her til lands.

Men på tross av dette er det likevel kun seks prosent som svarer at de ønsker en karrière i næringen.

Forbauset over tallene

Skott er overrasket over at kun seks prosent ønsker å jobbe i næringen.

– De resterende prosentene vet nødvendigvis ikke hvor omfattende næringen er og hvor store jobbmuligheter som finnes der ute. Enkelte forestiller seg kanskje at de må ut alene som fisker på en båt i dårlig vær, men slik er det altså ikke.

Det var ikke ulikt reaksjonene hun fikk fra vennegjengen i Bærum, der majoriteten valgte jus, psykologi og medisin som karrièrevei.

– Men det skal sies at de er blitt mer interesserte jo mer jeg har fortalt om studiet, oppbyggingen og mulighetene etterpå, sier hun.

Verdens nest største eksportør av sjømat

Skal sjømaten bli Norges viktigste fremtidsnæring, trenger vi at folk også ønsker seg karrièrer i næringen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

– Jeg tror vi ikke har vært flinke nok til å kommunisere hva slags jobber og interessante karrièremuligheter det finnes innen sjømat, sier hun.

Larsen peker på at Norge eksporter produkter til over 140 land over hele kloden, og er verdens nest største eksportør av sjømat.

– Mange tror at det å jobbe med sjømat kun handler om å jobbe ute i havgapet, eller langs produksjonslinjer der man fileterer fisk, men det er så mye mer enn det. Skal sjømatnæringen kunne være med å ta over for oljen i Norge, trenger vi de beste hodene innenfor blant annet ledelse, forvalting, produksjon, produktutvikling, teknologi, markedsføring, logistikk, kommunikasjon og innovasjon.

OM FREMTIDENS ARBEIDSMARKED: SSB-forsker Nils Martin Stølen. Foto: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Forsker: – Tjenesteyting vil også bli viktig

Sjømatnæringen er en næring i betydelig vekst, bekrefter arbeidsmarkedsforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Nils Martin Stølen.

– Men ut fra antall arbeidsplasser som skapes, er det nok andre næringer som er viktigere, sier han.

Stølen trekker særlig frem privat og offentlig tjenesteyting, og da spesielt helse og omsorg.

Ifølge undersøkelsen har kun tre prosent troen på tjenesteyting som viktigste fremtidsnæring her til lands. Stølen tror det har å gjøre med at folk ikke tenker over at tjenesteytende tjenester allerede utgjør en stor del av den totale sysselsettingen i Norge.

Det kan også være forklaringen på hvorfor 26 prosent svarer «ingen av disse» på spørsmål om hvilke sektorer de kunne tenke seg å jobbe med i fremtiden. Sjømatrådet antar at det er fordi mange ikke vet hvilken sektor drømmeyrket deres går inn under.

– Sjømatnæringene vil være en av de viktigste næringene når det gjelder utvikling i produksjon, men ikke nødvendigvis med tanke på sysselsetting totalt sett. Til dels vil det være noe sysselsettingsvekst i sjømatnæringen også, men produksjonen vil øke langt mer, sier Stølen.

Han bemerker også at mange ifølge undersøkelsen ønsker å jobbe med teknologi og innovasjon, som også kommer høyt opp over næringer vi tror på i fremtiden.

– Den teknologiske utviklingen vil gjøre seg gjeldende innenfor de aller fleste næringene, og slikt sett er det misvisende å kalle det en egen næring.