Hans Petter Skorpen lemper en firepakning med Cola uten sukker i handlevognen. Tidligere drakk 59-åringen mye Cola med sukker, men nå kjøper han bare den sukkerfrie varianten.
– Smaker bedre
– Jeg synes den smaker bedre, sier Skorpen mellom reolene på Rema 1000 Fjøsanger i Bergen.
Han er langt fra alene om å ha endret brusvanene sine.
For første gang er nemlig omsetning av brus tilsatt søtstoff (som Pepsi Max og Solo Super) større enn omsetning av sukkerholdig brus. Det viser rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2020» som ble lagt frem av Helsedirektoratet i dag.
– Det er en gledelig utvikling. Vi anbefaler en vridning fra sukkersøtet brus til brus med andre søtstoffer, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Hun påpeker likevel at vann er den beste tørstedrikken.
Sukker og grønnsaker
I rapporten er det særlig to ting som trekkes frem som gledelig ved utviklingen av norsk kosthold:
Sukker: Fra 2009 til 2019 har sukkerforbruket vårt gått ned med 25 prosent. Tallene for 2019 er stabile. Vi inntar altså fortsatt 11 prosent av det totale energiinntaket fra sukker. Målet er 10 prosent. Salget av brus og leskedrikker med tilsatt sukker går ned.
Grønnsaker: Vi spiste fire prosent mer grønnsaker i 2019 enn i 2018. Totalt har forbruket økt med 16 prosent i perioden 2009–2019.
– I tillegg er det bra at vi spiser mer hvitt kjøtt og mindre rødt kjøtt enn før. Men samtidig ser man at totalt kjøttforbruk har økt med én prosent fra 2018, sier Granlund.
Fisk, mettet fett og frukt/bær
Hun mener dette er de tre mest negative funnene i rapporten:
Fisk: Vi spiser like mye fisk som før. Nedgangen man har sett over flere år har altså ikke fortsatt, men likevel er man langt fra målet om 20 prosent økt forbruk.
Frukt/bær: Noe nedgang fra 2018 til 2019. Utviklingen går ikke i riktig retning med tanke på å nå målet om å øke forbruket med 20 prosent.
Mettet fett: Lite endring. Vi får fortsatt i oss vesentlig mer mettet fett (15 energiprosent) enn anbefalt (10 energiprosent).
I tillegg spiser vi mer salt enn anbefalt (5 gram daglig) og mindre sammalt mel enn tidligere.
– Totalt sett vil jeg si at det er mye bra med det norske kostholdet, men vi har utfordringer med mettet fett og fiskeinntak. Grunnen til at vi er så opptatt av dette, er at vi vet at et usunt kosthold er en av de største risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer og dårlig helse, sier Granlund.
Velger vegetarmat
På Rema 1000 legger Eilat Furnes (20) tomater og kikerter i handlevognen. Hun handler inn til vegetarmiddagen med foreldrene og broren.
– Vi prøver å spise mindre kjøtt enn tidligere. Det gir bedre samvittighet på det med dyrevelferd og miljø. I tillegg er det veldig godt, sier Furnes.
Helsedirektoratet har i mange år jobbet for å få nordmenn til å spise mindre sukker, mettet fett og salt – og mer av sunne matvarer som frukt, grønnsaker og fisk. Blant annet gjennom intensjonsavtalen med næringslivet.
Nå vil de se på hvordan de kan vinkle kommunikasjonen for å treffe enda bedre.
I tillegg vil de se på retningslinjer til barnehager og skoler, samt maten i helsetjenesten.
– Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig, mener Granlund.
Redd sukkerinntaket vil øke
Tine Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring. Hun sier dette om årets rapport:
– Det er synd at fiskeinntaket holder seg lavt, mens kjøtt har en svak økning. Så er det positivt at vi spiser mer grønnsaker, men synd at det går på bekostning av frukten. Det er også veldig bra at sukkerinntaket har gått ned over tid, sier Sundfør.
Men hun er redd sukkerinntaket vil øke i årene som kommer, ettersom det nylig ble bestemt at avgiften på sukkervarer og sjokolade fjernes.
– At maten er sunn og billig, er det som betyr mest når du handler. Når man vet at pris er så viktig, er det kjempetrist at denne avgiften fjernes, sier Sundfør.
Fire tiltak
I årene som kommer mener hun flere ting blir viktige for å vri nordmenns kosthold i en sunnere retning:
Helsedirektoratet bør se om de kan bruke andre kommunikatører og flater for å nå ut til gruppene de ønsker.
Dagligvarebransjen bør jobbe med forpakningsstørrelser. Usunn mat bør ikke selges i store kvanta.
Dagligvarebransjen bør gjøre sunn mat tilgjengelig i butikk, usunn mat mindre tilgjengelig.
Man bør se på hvilken mat som tilbys på skoler, idrettsarrangement, etc.
Data fra 2,3 millioner løpere er analysert. Tallene viser hva de fleste gjør feil.
Smør, margarin eller olje? Dette bør du velge, og så mye kan du spise.